Reformer i tariffoppgjørene
Lønnsoppgjør handler om langt mer enn lønn. Arbeidstid, ferie, pensjon og utdanning har satt sitt preg på tariffoppgjørene de siste tjue årene.
einar.fjellvik@lomedia.no
Tjenestepensjon Under tariffoppgjøret i 1998 fikk Fellesforbundet Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) med på en felles henvendelse til regjeringen. Den banet veien for ordningen med innskuddsbasert tjenestepensjon.
Ved tariffoppgjøret i 2002 krevde fellesforbundet en tariffestet ordning med tjenestepensjon, men fikk ikke gjennomslag. De eneste forbundene som oppnådde konkrete resultater det året var Transportarbeiderforbundet (bussjåfører i private selskaper) og EL & IT Forbundet (heismontørene).
Også ved mellomoppgjøret i 2003 ble pensjonsspørsmålet drøftet, uten at man kom noe videre.
Det var først under innspurten i meklingen i 2004 at gjennombruddet kom. Da skrev daværende statsminister Bondevik brev til Fellesforbundet og TBL der han lovet at regjeringen ville gå inn for obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere i forbindelse med den store pensjonsreformen. Dette ble vedtatt av Stortinget i 2005 og iverksatt fra og med 2007.
Lik arbeidstid Lik arbeidstid på 37,5 timer i uka for funksjonærer og arbeidere ble gjennomført i et meget dramatisk tariffoppgjør i 1986. Daværende Norsk Arbeidsgiverforening tok, for første gang etter krigen, i bruk lockoutvåpnet. Resultatet ble et ydmykende tilbaketog som foreningen aldri kom seg etter. I 1989 ble den fusjonert med Industriforbundet og Håndverkerforbundet til Næringslivets Hovedorganisasjon.
Avtalefestet pensjon
Den første versjonen av ordningen ble forhandlet fram av Fellesforbundet i 1988. Videreutvikling av reformen sto sentralt i flere av tariffoppgjørene ut over på 1990-tallet. Først ved oppgjøret i 1996 fikk ordningen sin nåværende form. Da fikk LO gjennomslag for å sette ned pensjonsalderen i AFP-ordningen til 63 år fra 1997 og 62 år fra 1. mars 1998. Samtidig lovte regjeringen å sikre at også de nye årskullene med AFP-pensjonister skulle få rett til å opparbeide rettigheter i folketrygden mens de er AFP-pensjonister og nyte godt av de særlige skattebegrensningsreglene - i hvert fall fram til 2007.
Da den store pensjonsreformen kom på den politiske dagsorden i 2004/2005, ble AFP på nytt tema i tariffoppgjørene. Et sentralt LO-krav ved tariffoppgjøreti 2006 var få fredet ordningen fram til pensjonsreformen skal tre i kraft i 2010. Dette ble sikret gjennom et brev fra regjeringen til partene i frontfagoppgjøret.
Under lønnsoppgjøreti 2008 kom man i privat sektor til enighet om hvordan AFP-ordningen skal tilpasses den store reformen av Folketrygdens alderspensjon, som settes i verk i 2011. I staten og kommunene kom man året etter til enighet om å videreføre de eksisterende AFP-ordningene - etter å ha forhandlet og meklet ei uke på overtid.
Etter- og videreutdanning
LO-kongressen i 1993 satte temaet på dagsorden. På 90-tallet ble reformen utviklet blant annet gjennom en offentlig utredning og en stortingsmelding. Ved tariffoppgjøret i 1998 ble LO og NHO enige om en handlingsplan. Reformen er likevel aldri blitt helt fullført. Fortsatt mangler en fullgod finansiering av livsopphold mens man gjennomfører etter- og videreutdanning. LO forsøkte å presse fram en løsning under tariffoppgjøret i 2000, men lyktes ikke
Fem ukers ferie Kravet om å utvide ferien fra fire til fem uker startet som et politisk reformkrav. I 1981 ga Stortinget regjeringen fullmakt til å innføre dem femte ferieuka gradvis. En dag, den såkalte Gro-dagen, ble innført, så var det stopp.
I 2000 ble reformen satt på dagsorden i tariffoppgjøret, og den femte ferieuka kom på plass som tariffestet rettighet.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Oppgjøret om lønna di: Sjekk kravene og hva som skjer videre
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
I Norge har Tesla-ansatte gitt uttrykk for at de frykter for å miste jobben hvis det blir kjent at de er organisert, noe Tesla har hevdet det ikke finnes noen grunn for. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
Tesla-streiken: Elektrikere nekter å installere ladere
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin