JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tradisjonsrikt kampvåpen

Våren 2000 var sist gang et lønnsoppgjør mellom LO og NHO endte i storstreik. Da streiket 93 000 LO-organiserte i ei uke, men det var langt fra første gang streikevåpnet ble brukt.



04.02.2010
10:53
16.12.2013 12:32

einar.fjellvik@lomedia.no

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03029/Streikedager_3029664a.jpg" target="blank"> <img width="300" height="200" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03029/Streikedager_3029664a.jpg" /> </a> Verdenshistoriens første dokumenterte streik brøt i Egypt på farao Ramses 3.s tid, for vel 3 000 år siden. En av de første streikene vi kjenner til i Norge fant sted ved Kongsberg sølvverk i 1677. Arbeiderne hevdet de «sultet som hunder», gikk til streik og truet med «å dra tarmene ut av livet» på sjefen.

Mer systematisk bruk av streikevåpenet kom først med industrialiseringen og framveksten av fagforeninger på slutten av 1800-tallet. Fagforeningene begynte også å opparbeide streikekasser for å understøtte arbeidere i streik. Både i 1871-72 og i 1889 var det omfattende streikebølger i Norge.

I 1889 gjorde også kvinnene sitt inntog på streikearenaen gjennom fyrstikkarbeiderskenes streik i Kristiania.

Arbeidstvistlov

6. august 1915 vedtok Stortinget vår første arbeidstvistlov. Den etablerte arbeidsretten og henviste tvister om hvordan en tariffavtale skulle forstås dit. Vi fikk også lovregler om fredsplikt mens tariffavtalen gjelder og en riksmeklingsmann med myndighet til å forby arbeidsstans inntil mekling er prøvd i forbindelse med revisjon av tariffavtaler.

Loven kunne likevel ikke hindre at 1920- og 30-åra ble de mest konfliktfylte i norsk arbeidslivs historie, med langvarige streiker og lockouter.

1921: Storstreik Rederne gikk voldsomt ut med krav om lønnsnedslag på 33 prosent fra 1. april og adgang til ytterligere 25 prosents reduksjon etter 1. oktober.

Fra 9. mai var Sjømannsforbundets forløper, Matros- og Fyrbøterunionen, i streik. 26. mai tok LO alle sin medlemmer, unntatt offentlige funksjonærer, sykehusansatte og arbeiderforetakene, ut i sympatistreik. Aldri, verken før eller senere, har så mange vært i arbeidskamp samtidig. 125 000 arbeidere streiket – uten streikebidrag – fram til 7. juni. Da ble riksmeklingsmannen, etter krav fra LO, byttet ut og LO hevet storstreiken. I enkelte områder trakk imidlertid avslutningen av streiken ut.

Storstreiken alene førte til at 1,8 millioner arbeidsdager gikk tapt. Inkludert en del andre streiker og lockouter i løpet av året gikk i alt vel 3,5 millioner arbeidsdager tapt i arbeidskamper i 1921.

I etterkant av storstreiken ble minst 36 arbeidere dømt til fengselsstraffer. Blant dem var Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl. Gerhardsen fikk et døgns arrest og 100 kroner i bot for å ha holdt en opphissende tale utenfor Aftenposten.

1923/24: Ulovlig jernstreik Med grunnlag i en indeksklausul kunngjorde Mekaniske Verksteders Landsforening i slutten av oktober 1923 fem prosents lønnsnedslag. Jernarbeiderne i Kristiania og andre byer svarte kontant med ulovlige streiker. For første gang ble det faglige lederskapet i Landsorganisasjonen plassert på sidelinja i forbindelse med en større konflikt. Jernarbeiderstreiken holdt fram som ulovlig streik i fem måneder, fram til utgangen av mars 1924. Da løp tariffavtalen ut og konflikten ble lovlig, men fortsatt tok det to måneder før man fikk avsluttet konflikten. Jernarbeiderne måtte finne seg i noen uker med fem prosents lønnsnedslag, men oppnådde 10 prosent lønnsøkning fra 14. juli 1924.

Medregnet andre streiker og lockout som fulgte i kjøvannet av jernarbeiderstreiken, var over 63 000 arbeidere i konflikt i 1924, og vel 5,1 millioner arbeidsdager gikk tapt.

1931: Storlockout Det var økonomisk krise og voksende arbeidsløshet i landet. Arbeidsgiverforeningen krevde 15 prosent lønnsnedslag. Taktikken var; enten et raskt kompromiss om seks prosents lønnsnedslag, som tilsvarte prisfallet, eller å knekke fagbevegelsen gjennom en omfattende lockout.

En opprørsk LO-kongress hadde samme vår reist krav om både kortere arbeidstid og reallønnsforbedring for å få fart i økonomien og flere i arbeid.

Det ble ikke noe raskt kompromiss. I stedet ble det storlockout som utviklet seg til norgeshistoriens mest omfattende arbeidskonflikt, målt i tapte arbeidsdager. Et dramatisk høydepunkt var Menstad-slaget i Skien der Bondepartiregjeringen satte inn statspoliti og soldater for å stoppe konfrontasjoner mellom arbeidere og streikebrytere.

LES OGSÅ: 75 år siden Menstadslaget

BILDESERIE: Historiske bilder fra Menstadkonflikten

60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidet i 24 uker. I tillegg var nær 26 000 med i ulike sympatistreiker. Omkring sju og en halv millioner arbeidsdager gikk tapt i konflikter i 1931.

Da konflikten ble avsluttet i september, ble resultatet sju prosent lønnsnedslag, men da hadde prisene sunket ytterligere, slik at reallønna ble opprettholdt.

1986: Ny storlockout

Alle LO-forbundene krevde 37,5 timers arbeidsuke, mens Arbeidsgiverforeningen forbød sine bransjeforeninger å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti. Arbeidsgivernes taktikk gikk ut på å provosere fram samtidig mekling for en rekke overenskomster for å få koplet sammen de to hovedspørsmålene. Taktikken mislyktes og arbeidsgiverne gikk til storlockout som rammet 102 000 LO-organiserte.

Lockouten ble et totalt nederlag for Arbeidsgiverforeningen. Etter ei uke måtte de strekke våpen. Lavlønnsgarantien overlevde og fra 1. januar 1987 fikk vi 37,5 timers arbeidsuke. Da hadde vel en halv million arbeidsdager gått tapt.

Kort tid etter svevde Arbeidsgiverforeningens administrerende direktør, Paal Kraby, vekk i en gylden fallskjerm.

Også i oljesektoren og i offentlig sektor endte lønnsoppgjøret i konflikt i 1986. I alt var 165 000 arbeidstakere i streik det året og en million arbeidsdager gikk tapt i konflikter.

2000: Storstreik Etter at meklingsresultatet mellom LO og NHO var nedstemt med 64,3 prosent nei-stemmer, kastet LO 93 000 medlemmer ut i streik fra 3. mai. Streiken ble langt på vei oppfattet som en protest mot at lønnsmoderasjon bare skulle gjelde LO-organiserte, mens bedriftsledere og kapitaleiere forsynte seg stadig mer grådig av verdiene som ble produsert.

Etter en ukes streik varslet LO opptrapping med ytterligere 9 000 streikende fra tirsdag 9. mai. Da hadde NHO fått nok, meklingen ble gjenopptatt og tre timer før opptrappingen skulle vært iverksatt forelå et nytt og kraftig forbedret meklingsforslag. Det ble vedtatt med 78,6 prosent ja-stemmer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.02.2010
10:53
16.12.2013 12:32



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Meen Lakk og Karosseri holdt til i dette bygget da Kim Richard Larsen (innfelt) kom inn og kjøpte opp både bygget og firmaet. Fem måneder etter overtakelsen var firmaet slått konkurs.

Meen Lakk og Karosseri holdt til i dette bygget da Kim Richard Larsen (innfelt) kom inn og kjøpte opp både bygget og firmaet. Fem måneder etter overtakelsen var firmaet slått konkurs.

Tori Aarseth / Privat

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

Ole Palmstrøm/Colorbox.com

Noen elsker det, andre hater det. Seks ansatte viser fram sin nye arbeidsplass

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Nav beklager etter å ha bedt sosialhjelpssøker om å låne grill


Flere saker