Av Ole Martin Larsen

Til gjengjeld mener bare knapt halvdelen av de to prosent rikeste i Danmark at det er klasseskiller i landet, mot 75 prosent av den øvrige befolkningen, viser en undersøkelse fra analysefirmaet Capacent.

Elitenes triumf Den omfattende undersøkelsen danner grunnlaget for den nye boka "Eliternes triumf - da de uddannede klasser tog magten" av den danske forfatteren og journalisten Lars Olsen som utkommer i dag. I tillegg til tall byr boka på analyser, intervjuer og eksempler.

Boka er kommet til verden med økonomisk støtte fra fagforbundet 3F, ifølge Lars Olsen i seg selv et eksempel på tendensen boka beskriver: Han hadde søkt om et arbeidslegat fra et statlig litteraturutvalg, men fikk blankt avslag.

- I stedet var listen over støttemottakere spekket med folk fra parnasset som tidligere har mottatt masser av offentlige støttemilder. Jeg er redd for at det er en høy grad av innspisthet i dette miljøet. Jeg kan selvsagt bare gjette på årsakene til at jeg ikke fikk støtte, men jeg har på fornemmelsen at det har stor betydning om man ferdes i de rette kretsene, og om man kjenner noen som kjenner noen, sier han.

Lars Olsen er en erfaren politisk journalist og har skrevet noen av de siste årenes mest omdiskuterte debattbøkene i Danmark, med fokus på sosiale og utdanningsmessige skjevheter i samfunnet.

Tre elitegrupper I den nye boka inndeler han eliten i tre kategorier: Næringseliten, kultur- og utdanningseliten (eller meningseliten) og DJØF-eliten. DJØF er forkortelsen for Danmarks Jurist- og Økonomforbund, og rommer en yrkeskategori som i voksende grad overtar makten over politikk og samfunnsliv. "Djøfifisering" har i årevis vært et uttrykk i Danmark.

Selv erkjenner Lars Olsen å være en del av meningseliten, men hevder han har holdt ryggen fri fra å mene som alle de andre, fordi han i 30 år har bodd med familien i en sosialt belastet bydel i København.

Tre av hundre Bokas tre eliter utgjør til sammen seks prosent av befolkningen som har de høyeste utdanningene, de mest innflytelsesrike jobbene og de høyeste inntektene. Ifølge Lars Olsen er politikken i dag langt på vei et slagsmål mellom disse tre elitene.

- Men selv om de er dypt uenige på noen områder, så har elitene mye felles i kraft av utdanning og levevilkår som skiller seg markant fra resten av befolkningen, sier han i flere lanseringsintervjuer.

Sneversyn Problemet er at de bedrestilte klassene tar utgangspunkt i sin egen livssituasjon og verdensbilde, og fullstendig overser at for eksempel globaliseringen er sosialt skjev på den måten at den kommer den høytutdannede til gode, mens fabrikkarbeideren opplever at jobben hans flytter til Kina, og at barna hans blir sjikanert av utilpassede innvandrerbarn nede i gården, sier Lars Olsen.

Han mener det forsterker utviklingen at deler av sentrum-venstrefløyen er kommet på den grønne grein, og er med på å fremme blindheten overfor levekårene blant vanlige folk. Man blir mindre bevisst på klasseforskjeller når man selv får god inntekt og utdanning, og kommer på bekvem avstand fra problemene i belastede boligområder.

Dette gir seg også utslag i politikken, der det før var langt mer vanlig at arbeidere representerte partiene til venstre. I dag er 68 prosent av politikerne i Folketinget akademikere, mens 21 prosent av befolkningen har en mellomlang eller videregående utdanning.

LO-bekymring LO-leder Harald Børsting deler bekymringen.

- Politikerne er nødt til å komme ut og se, høre og lukte hvordan forholdene er. Jeg har selv vært lønnet tillitsmann i 30 år, så mine erfaringer er noe foreldet. Derfor besøker jeg hver måned seks-sju arbeidsplasser for å snakke med tillitsvalgte og medarbeidere.

- Jeg vil ikke si at akademikere ikke kan ivareta andres interesser, men de har en annen tilgang. De har et annet nettverk enn arbeideren, så det er et problem at arbeideren er en utdøende rase i politikken, sier Harald Børsting.

Mister fokus HK-formann Kim Simonsen peker på at akademikere ofte mister fokus overfor praktiske problemer som for eksempel arbeidsmiljøsaker.

- Man kan ikke lese seg til alt. Det er altså ikke godt nok at man har vært i Socialdemokraternes politisk-økonomiske avdeling eller Venstres pressetjeneste før man kom i Folketinget.

Lars Midtby, sosialdemokratisk partisekretær, er uenig, og viser til at det er de lokale partilagene som utpeker kandidatene.

- Man behøver jo ikke være kvinne for å være feminist, og heller ikke ufaglært for å se problemene hos de ufaglærte ordentlig. Det er jo ikke bare fem prosent i Folketinget som kjemper de ufaglærtes sak, sier han.

Eksperter overtar Ifølge Lars Olsen blir samfunnet stadig mer kontrollert av eksperter, stadig mer profesjonalisert og innrettet på makthavernes betingelser, ut fra deres verdensbilde. Oppblomstringen av en "politisk kaste" setter folkestyret og demokratiet under press, hevder han i boka.

Et nøkkelord er modernisering: Stort sett alle institusjoner og organisasjoner har de seneste tiårene vært gjennom en forandringsprosess som er drevet av elitens ideer om akademisering, individualisering og sentralisering.

- Vi ser igjen og igjen at storbyenes høyere klasser ignorerer praktikerne ute i samfunnet - fra politifolk, lærere, sykepleiere og andre vanlige folk, sier Lars Olsen med henvisning til noen av de siste årenes store reformer i Danmark.

Sitatene stammer fra Information, Politiken, Jyllands-Posten og avisen.dk