JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fengselsverstingen i vest

Ingen land i verden har høyere fangetall enn USA. Noen ønsker å gjøre noe med dette, men så var det denne finanskrisen. For det koster penger å skape en human kriminalomsorg.



11.02.2010
13:55
16.12.2013 12:33

jan.erik@lomedia.no

En annen utfordring er den utbredte bruken av dødsstraff som er så politisk og etisk betent at ikke en gang de kriminalomsorgsansattes fagforening tør – eller vil – ha noen mening om.

Privatisering av amerikanske fengsler, derimot, det ønsker foreningen ikke.

”What’s wrong with our prisons? – Hva er galt med våre fengsler?” Det var spørsmålet senator Jim Webb stilte i det amerikanske tidsskriftet ”Parade” i mars i fjor.

USA hadde på daværende tidspunkt 756 fengslede per 100.000 innbyggere, med andre ord nesten fem ganger så mange som gjennomsnittet i verden (158 per 1000.000).

Skammelig

Og det er ingen grunn til å tro at det har blitt noe bedre på ti måneder.

Ikke rart senator Webb trekker følgende konklusjon: Enten er vi – amerikanerne – de mest kriminelle menneskene på jorden eller så gjør vi noe veldig galt.

Webb etterlater ingen tvil om at han går for den andre konklusjonen og mener dessuten det amerikanske strafferettssystemet er en nasjonal skam. A national disgrace.

For mens befolkningen i dagens USA utgjør 5 prosent av verdens befolkning, så har de nesten 25 prosent av verdens fanger.

Om lag en av 31 voksne amerikanere sitter i varetekt, i fengsel eller er underlagt en eller annen form for kontroll av straffemyndighetene (aktiviteter og tilbud som kan sammenlignes med de friomsorgen i Norge ivaretar).

Dette koster det amerikanske samfunnet, eller skattebetalerne, enorme summer årlig. Og, legger Webb til, de overfylte og dårlig drevne amerikanske fengslene er steder hvor vold og hat får utvikle seg nærmest fritt.

Rehabiliteringen har altså dårlige vilkår.

Ifølge Webb er det også i løpet av de siste 20 årene blitt en betydelig økning av amerikanske fanger basert på ikke-voldelige aktiviteter og for handlinger som har bakgrunn i mentale sykdommer eller narkotikaavhengighet.

USAs justisdepartement har anslått at 16 prosent av de voksne fangene i landet, det vil si mer enn 350.000 fanger, lider av mentale helseproblemer. Blant de yngre fangene er situasjonen enda verre.

De store går fri

Antallet fanger som sitter for narkotikarelaterte handlinger skal ha økt fra 10 prosent av alle fangene i 1984 til 33 prosent av alle fangene i 2002.

Denne politikken har imidlertid ifølge Webb ikke hatt noen effekt på bekjempelsen av den mektige businessen i mangemilliardærklassen som står bak internasjonal narkotikahandel.

Kriminalstatistikk viser også at nesten halvparten av alle narkotikarelaterte dommer i 2007 skyldtes besittelse av marijuana, for de aller flestes vedkommende til eget bruk og uten voldelige konsekvenser. Vi snakker altså ikke om ”the big fish”.

”The big fish” er den organiserte gjeng- og bandevirksomheten som Webb mener har infiltrert USAs byer, men som i all hovedsak kommer fra USAs grenser i sør, nærmere bestemt Mexico.

Mye av denne virksomheten er sentrert rundt illegal narkotika og våpensmugling.

Ikke KROM

Senator Webb er ingen fengselsmotstander som ville glidd umerkelig inn i for eksempel norske KROM.

Han snakker ikke om reformer, men om ”fix the system” – om å reparerer fengselssystemet.

Han mener det amerikanske fengselssystemet i dag ikke forsvarer amerikanske innbyggere mot den økende mengde kriminelle som har gjort vold til sin livsstil. Dessuten fengsler systemet for mange mennesker som ikke burde vært i fengsel.

Webb tror at det er mulig å finne andre løsninger enn fengsel for ikke-voldelig kriminalitet og narkotikaproblematikk, samtidig som det burde være mulig å minimalisere den grove voldskriminalitetet fra organiserte bander.

Veksten er stanset

Midt i julemåneden desember trykket avisa Klassekampen (KK) en artikkel som bare understreker Webbs bekymringer.

KKs artikkel (skrevet av Eline Lønnå) baserte seg i all hovedsak på tall fra Bureau of Justice Statistics (BJS).

Her framgår det at fangebefolkningen økte med 0,8 prosent i 2008. Mer enn 2, 3 millioner mennesker sitter fengslet eller venter på soning i USA. Og litt over 5 millioner er ute på prøve, soner betingede straffer og avtjener samfunnstjeneste.

Det mest gledelige ved 2008-tallene er at fangeveksten er den laveste siden år 2000. Gjennomsnittlig vekst det siste tiåret har vært 1,8 prosent.

1990-tallet er eksplosjonstiåret i amerikanske fengselsvesen. Da opplevde vi en årlig gjennomsnittsvekst på 6,5 prosent fanger. De siste 25 årene har den totale fangebefolkningen økt med 275 prosent.

Tallene fra BJS viser også en liten nedgang i antallet fengslede svarte amerikanere i perioden 2000-2008 ( - 18.400).

Nå sitter det 3161 svarte menn og 149 kvinner per 100.000 svarte innbyggere, altså fortsatt en klar overrepresentasjon av svarte i amerikanske fengsler.

Statistisk sett er sjansen for at en svart mann sitter i fengsel seks ganger større enn for en hvit amerikaner.

Når det gjelder spansktalende amerikanske menn, er andelen fengslede 1200 per 100.000. Til sammenligning: For hvite menn er tallet 487 per 100.000.

ACU

I 1625 L Street, N.W., Washington D.C møter jeg en ettermiddag i begynnelsen av november Joshua Miller.

Han jobber for American Federation of State, County and Municipal Enployees, AFL-CIO (AFSCME). Den nærmeste parallellen til norske forhold må være at dette er et slags LO Stat.

På visittkortet til Miller står det ”Labor Economist”, men han har også et slags hovedansvar for AFSCME Corrections United (ACU) – det nærmeste vi på amerikansk kommer Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Miller forteller at hovedtema for ACU er medlemmenes arbeidsbetingelser. Om lag halvparten av medlemmene jobber i fengselssystemet (The Correctional System) hvor ca 25 000 ikke er fengselsbetjenter (helse, skole etc.).

Den andre halvparten av medlemmene jobber for å reintegrere mennesker tilbake til samfunnet.

Fengslet tre ganger = livstid

Det er ikke like lett å sammenligne amerikansk fengselssystem med europeisk og norsk krminalomsorg.

USA praktiserer både et føderalt system, et nasjonalt system og et statlig system.

Er det for eksempel noen som forsøker å snike seg illegalt inn i USA, en type seriøs kriminalitet som skjer ofte og kanskje særlig ved grensa til Mexico, skal dette behandles i det føderale systemet.

Mens i hver eneste county fins det egne varetektsfengsler, såkalte jails.

– Vårt system har vokst enormt. Nå har vi i tillegg fått en ny lov som sier at er du fengslet tre ganger, får du automatisk livstidsstraff. Dermed får vi overfylte fengsler, ofte med mange mentalt syke mennesker. I den pågående amerikanske finanskrisen har mange stater ikke penger til å ansette nok folk i fengslene. I valget mellom å bygge nok skoler eller institusjoner for eldre er det ikke lett å samtidig få gjennomslag for å bygge nok fengsler, sier Miller.

Mot privatisering

Miller forteller om en amerikanske politikerhverdag som til min forbløffelse ligner mye på den norske justispolitikerhverdagen. For i USA er det også et uttalt ønske å være tøff på kriminalitet (tough on crime), men uten å bygge nye fengsler.

– Er det ikke private interesser som kan bygge fengsler?

– Jo, USA mangler aldri investeringskåte investorer, men ACU ønsker ikke private fengsler. Når noen har et privat ønske om å drive et fengsel, er det åpenbart at i lys av profittbehovet er målet da å fengsle så mange som mulig. Dessuten vil de private eierne betale de ansatte så lite som mulig ut i fra samme behov. Og kutte ned programvirksomheten til et minimum. Dette blir det bare verre kriminelle av, mener Miller.

Svarte, fattige og utlendinger

Miller bekrefter at amerikansk fengselsvesen trenger flere utdannede, profesjonelle fengselsbetjenter. Stressnivået er høyt, de ansatte skal ha minst utdanning på High

School-nivå

Den daglige virksomheten i fengslene drives mange steder mer eller mindre av de innsatte, forteller han. Og fangebefolkningen vokser enormt.

– Vi har dessverre ikke nok fagutdannede, men våre ansatte prøver å gjøre så godt de kan.

– Hvem er de innsatte?

– Mange er svarte, og hispanjoler, altså spanskstalende fra Mexico, mellom- og søramerika. Og de er fattige.

Mangler politisk prioritet

I begynnelsen av 2009 fikk USA ny president. Og Barack Obama er ingen hvem som helst heller, men en liberal afro-amerikansk mann fra Demokratene.

Dette bør vel også gi kritikerne av det amerikanske fengselssystemet håp?

– Vi ønsker å gjøre noe med vårt fengselssystem. Men så langt har jeg ikke hørt president Obama snakke særlig mye om dette temaet. Men med temaer som helsereformen og krigen i Afghanistan har han kanskje andre ting han må tenke mer på? sier Miller diplomatisk.

– Så da blir det kanskje business as usual også under Obama?

– Problemet er at vi ikke har penger til å holde alle disse folkene fengslet lenger. Av økonomiske grunner må forandringer snart komme.

Mentalt syke

Miller forteller at han har hørt om tankene til senator Jim Webb, men mener at det for tida er et vanskelig prosjekt å få ned fangetallet i USA. Kanskje særlig fordi ideologien nå er å være tough on crime.

– Dessuten er dette veldig komplekst. Vi snakker om 50 stater som er veldig ulike. Noen styres bra, andre styres ikke bra, sier en smilende Miller.

Han forteller også at under Ronald Reagans presidentperiode på 1980-tallet ble mange mentale sykehus av økonomiske grunner lagt ned og stengt i USA. Mange av de mentalt syke hadde da ingen steder å gå og havnet i fengslene istedenfor.

– Fengselsbetjentene har mye mer ansvar nå enn tidligere, men ingen kompetanse til å gjøre noe med eller for mentalt syke mennesker.

Likeverd og likestilling

At det meste koster penger, er en erkjennelse som Miller ofte nevner når mulige endringer i amerikansk fengselsvesen bringes på bane.

– Vi har også et problem med at mange av fangene våre begynner å bli gamle fordi dommene er så lange.

Kvinnelige innsatte skal ifølge rapporter fra Justisdepartementet heller ikke ha det så bra i amerikanske fengsler med sjikanering og i verste fall voldtekter som konsekvens. Likestilling er et honnørord som brukes mest i festlige anledninger.

– Det er riktig at kvinnelige innsatte ikke har det så greit. Historisk sett har det alltid vært sånn. På den andre siden er det som regel sånn at når journalister og andre skriver om ting som skjer i fengslene våre, er det alltid noe negativt – aldri noe positivt. Derfor er det heller aldri så lett å vite hva som er sant. Vi får bare de verste historiene. Om voldtekt og annen vold, sier Miller.

And nobody cares – ingen bryr seg, mener han.

– Folk i USA er mer opptatte av fangene enn av de fengselsansatte. Sånn må det kanskje være, men det er også en av grunnene til at vår fagforening eksisterer og er viktig.

– 37 av 50 amerikanske stater praktiserer dødsstraff. Burde ikke USA fjerne dødsstraffen?

– Det er mulig. Mange av våre medlemmer mener sikkert det også, men andre mener det motsatte. Spørsmålet om dødsstraff i amerikansk rettsvesen er noe vår forening og fagbevegelsen generelt rett og slett forsøker å mene minst mulig om. Dette er et politisk spørsmål som det er ulike meninger om blant våre medlemmer, sier Joshua Miller.

Dødsstraffen

Ved siden av det høye fangetallet, er nok den utbredte dødsstraffen i det amerikanske strafferettssystemet det som får utenlandske humanister til å vende tommelen ned for store deler av amerikansk justispolitikk.

Ifølge en artikkel, skrevet av Robert Barnes og Maria Glod i The Washington Post nå nylig, økte antallet henrettelser i USA i år, mens det ble avsagt færre nye dødsdommer enn noen gang siden dødsstraffen ble gjeninnført i 1976.

106 mennesker er dømt til døden i år.

I 1994 ble det avsagt 328 dødsdommer. Nedgangen skal ha vært spesielt tydelig i delstaten Virginia, Jim Webbs stat, som er den nest verste staten til å eksekvere dødsstraffer (etter Texas).

Det er for øvrig i sørstatene dødsstraff oftest idømmes og utføres.

Ifølge Washington Post fant nesten 90 prosent av de 52 henrettelsene i år sted i sørstatene (halvparten av disse i Texas).

38 dødsdømte ble henrettet i USA i 2008, men det skyldes at det var stans i gjennomføringen mens Høyesterett behandlet og avviste en klage mot henrettelse ved giftinnsprøytning.

Øye for øye, tann for tann

Professor Ole O. Moen har skrevet flere bøker om USA. I sin aller siste, ”USA. Annerledeslandet i en en ny tid”, skriver han om mange svakheter i det amerikanske rettssystemet – ikke minst om dødsstraffen. Blant annet dette:

”Det fins to hovedforklaringer på hvorfor dødsstraffen fortsatt står så sterkt i et land som ligger så langt framme på alle felter innenfor forskning, vitenskap, kultur- og åndsliv. Det ene er det desentraliserte rettssystemet i USA. Straffeloven er primært et delstatsdomene. (…) Den andre er at det fortsatt er en klippetro på den preventive virkning av dødsstraffen i store deler av landet, selv om moderne forskning helt entydig avviser denne teorien. Langt de fleste forbrytelser som gir dødsstraff, begås i affekt, hvor gjerningsmannen ikke har tanke for konsekvensene. (…) Dessuten tror de fleste – klart i strid med de faktiske forhold – at det er billigere for myndighetene å kvitte seg med forbrytere enn å oppbevare dem i fengsel.”

Derfor gjentar jeg gjerne senator Webbs spørsmål: Hva er galt med amerikanske fengsler?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.02.2010
13:55
16.12.2013 12:33



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Debatt

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Leif Martin Kirknes

«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

I dag blir EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten


Flere saker