JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samhandlingsreformen – dødsstøt for lokalsykehusene

15.mars ble det lagt frem en rapport om samhandling, offentlig økonomi og lokalsykehus. Den er dårlig lesning for de som stemte på de rød-grønne.



15.03.2010
10:33
16.12.2013 12:49

nina.hanssen@lomedia.no

– Rapporten er interessant, men ikke særlig oppløftene for oss som støtter de rødgrønne. Dette må vi ta et oppgjør med før andre overtar og gjør som på New Zealand, sier Unni Hagen fra Fagforbundet, en av forfatterne bak rapporten.

Hagen har sammen med professorene ved Høyskolen i Hedmark, Bjarne Jensen og Stein Østre, skrevet forskningsrapporten som ble presentert på en pressekonferanse i regi av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) i dag.

Tilstede var både Unni Hagen, Bjarne Jensen og en rekke av de som har sittet i referansegruppa. Blant annet spesielist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal og koordinator Bente Øien Hauge fra Lærdal.

KIL har lenge ment at det er grunn til å se med kritiske øyne på enkelte sider av den såkalte samhandlingsreformen og Helseforetaksreformen i 2002. Nå ligger resultatet på bordet og den er nedslående.

Rapporten stiller blant annet spørsmål ved om den nye helsereformens innhold vil bli en videreføring av markedssystemet som ble innført i spesialisthelsetjenesten fra 1997 med stykkprisfinansiering og med foretaksorganiseringen som kom med sykehusreformen i 2002.

Frykter ny NAV-reform

Styreleder av KIL Turid Opedal mener at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 2012 er altfor tidlig, og frykter at ”dette kan bli en ny NAV-reform som ikke er godt nok forankret blant dem som vil bli berørt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten”.

Ifølge KIL er lokalsykehusenes plass i samhandlingsreformen svært lite omtalt, til tross for at lokalsykehusene vil være en sentral aktør i et framtidig helsevesen, med de demografiske utfordringer som vil komme.

Lokalsykehusenes framtid

Det som er mest urovekkende, og som har skapt de sterkeste motforestillinger knyttet til helseforetaksreformen eller sykehusreformen i 2002, er lokalsykehusenes fremtid.

Rapporten har sett på hvordan utviklingen for lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner har vært etter helseforetaksreformen i 2002, og hvilke virkninger vil tiltakene i samhandlingsreformen få for lokalsykehusene.

Konklusjonene fra Bjarne Jensen og hans makkere er nedslående:

Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid. Situasjonen for lokalsykehusene generelt er imidlertid ganske uklar.

Bryter med Soria Moria

Lokalsykehus blir altså nedlagt til tross for Soria Moria I og II, som begge forutsetter at lokalsykehus ikke skal legges ned.

– Vi strever med våre egne i denne saken og er utrolig skuffet over den rød grønne regjeringen, sier styreleder av KIL Turid Opedal (A), som selv er varaordfører i Tinn kommune.

Men lover at selv om hun også representerer et av regjeringspartiene, vil hun kjempe for at lokalsykehusene fortsatt skal utvikles.

– Jeg kan bekrefte at vi i Fagforbundet er meget misfornøyd med regjeringens sykehuspolitikk. Å legge ned sykehuset koster svært mye og er ikke veien å gå, sier tillitsvalgt i Fagforbundet ved Aker Sykehus, Are Saastad, som også var tilstede på pressekonferansen.

Rapporten slår fast at det er Helseforetaksreformen i 2002 har bidratt til denne utvikling, men samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å nedlegge lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus.

Ifølge spesialist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal som har sittet i referansegruppa er begrepet ”lokalsykehus” i ferd med å fjernes av Helse- og omsorgsdepartementet.

I deres beskrivelse av grunnstrukturen i helsetjenesten er det allerede fjernet. I stedet omtales i strukturen distriktsmedisinske sentre og offentlige og private sykehus.

Her pekes det på at sykehusene er blitt mer spesialiserte, at oppgavene deles mellom sykehusene og at det er flere spesialiserte sykehus man kan henvise til.

Sterkere sentralisering

Utviklingen er ifølge rapporten overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale helseforetakene og helseforetakene selv.

Dette betyr at Regjering og Storting ikke lenger trekkes formelt inn i prosessene. Ifølge rapporten kan det virke som de heller ikke ønsker å bli trukket inn.

Ifølge forskningsmaterialet rapporten bygger på, gis det et inntrykk av at det nå pågår en omfattende avvikling av lokale tjenestetiltak og en sterkere sentralisering og samling av spesialisthelsetjenestene til større sykehusenheter.

Lokalsykehus og -funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning, og uten at det er behandlet politisk.

Misvisende tallgrunnlag

Professor Bjarne Jensen redegjorde på pressekonferansen for hvorfor de mener de er misvisende tallgrunnlag i reformen.

Blant annet mener han at det er direkte feil at Norge har høyere utgifter til helsetjenester enn sammenlignbare land, og hvordan veksten har vært i forhold til andre land.

– Norge har moderate utgifter til helsetjenester når utgiftsnivået korrigeres for forskjeller i rellønns- og inntektsnivå og helseutgiftene defineres på samme måte i landene som sammenlignes. Norge har de siste ti år langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske land, sa han.

Frykter amerikanske tilstander

Rapporten hevder at helseforetaksorganiseringen var første steg mot bestiller-utførermodellen og at Samhandlingsreformen er steg to.

De mener den norske modellen nå er i ferd med å nærme seg den engelske og amerikanske modell for helsetjenester.

Troen var at det skulle gi bedre økonomistyring og større trygghet for befolkningens helsetjenester.

Etter reformen har sykehusene våre generert underskudd i forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.

Forfatterne bak rapporten mener også at mål og virkemidler i samhandlingsreformen er svært uklare og at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet.

De tror heller ikke på påstanden om at tiltak som foreslås i samhandlingsreformen skal gi lavere utgifter til helsetjenester.

– Det er en illusjon å tro at dette skal bli billigere. Dette er en reform som vil kreve økte ressurser, sa Bjarne Jensen.

Han mener de tiltak som foreslås vil på kort sikt øke behovet for utgifter til helsetjenester.

Virkningene på lang sikt er vanskeligere å forutsi.

– Enkle analyser gir imidlertid ikke indikasjoner på at utgiftene på lang sikt vil bli lavere som følge av de foreslåtte tiltak eller grep som er betegnelsen i stortingsmeldingen, sier Jensen.

En av målsetningene med Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47 " Rett behandling – på rett sted – til rett tid") er et ønske om bedre samhandling og samarbeid mellom de ulike deler av helsetjenestene og å styrke kommunehelsetjenesten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.03.2010
10:33
16.12.2013 12:49



Mest lest

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Bussjåførene får ny lønn. Streiken er over

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

Paul S. Amundsen

Overlegen mener Rune er for syk til å jobbe. Navs lege er uenig

Riksmekler Mats Ruland har med seg to medmeklere når han skal forsøke å løse den kompliserte busskonflikten.

Riksmekler Mats Ruland har med seg to medmeklere når han skal forsøke å løse den kompliserte busskonflikten.

Torgny Hasås

Sjåførene og arbeidsgiverne fortsetter den frivillige meklingen utover natta, men det er stor avstand

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Aslak Bodahl

Alexander (22) fikk ikke ekstra betalt for å jobbe natt. Nå jubler han for en viktig seier

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Roy Ervin Solstad

Alle partene i busskonflikten møter hos Riksmekleren onsdag

Annstein Garnes, tillitsvalgt i Unibuss i Oslo, mener at resultatet i oppgjøret er et slag i trynet.

Annstein Garnes, tillitsvalgt i Unibuss i Oslo, mener at resultatet i oppgjøret er et slag i trynet.

Tormod Ytrehus

Rasende busstillitsvalgt: – Resultatet er et svik mot bussjåførene

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

IKKE OVERRASKET: Streikeleder Kenneth Bekkenes i Drammen tror streiken har vært en øyeåpner. - Det er ikke mange som har vært klar over hvilke lønns- og arbeidsvilkår vi jobber under, sier han.

IKKE OVERRASKET: Streikeleder Kenneth Bekkenes i Drammen tror streiken har vært en øyeåpner. - Det er ikke mange som har vært klar over hvilke lønns- og arbeidsvilkår vi jobber under, sier han.

Ketil Blom

Fersk undersøkelse: Over åtte av ti nordmenn støtter busstreiken

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF, og overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL. Det er anleggsarbeiderne på MEF-avtalen som får pensjon fra første krone.

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF, og overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL. Det er anleggsarbeiderne på MEF-avtalen som får pensjon fra første krone.

Sissel M. Rasmussen

Anleggsarbeidere får pensjon fra første krone

SJUKEPLEIAR: Nedrebø er også medlem i Fagforbundet på grunn av jobben sin som sjukepleiar. I 2016 var ho ferdigutdanna som sjukepleiar, etter eit ønske om nye utfordringar og meir fagleg bakgrunn som frivillig i Raude Kross. Bussjåfør og sjukepleiar har alltid vore draumeyrka hennar.

SJUKEPLEIAR: Nedrebø er også medlem i Fagforbundet på grunn av jobben sin som sjukepleiar. I 2016 var ho ferdigutdanna som sjukepleiar, etter eit ønske om nye utfordringar og meir fagleg bakgrunn som frivillig i Raude Kross. Bussjåfør og sjukepleiar har alltid vore draumeyrka hennar.

Bent Are Iversen

Marit er sjukepleiar og bussjåfør: – Vi er alle like viktige

Sokkelens gigant, Johan Sverdrup, blir rammet av at Lederne tar ut ansatte i streik.

Sokkelens gigant, Johan Sverdrup, blir rammet av at Lederne tar ut ansatte i streik.

Arkivfoto: Equinor

Streik i oljebransjen: Equinor avviser nedstegning av Sverdrup

NY TARIFFAVTALE: Arbeidsretten gir bedriften rett i å flytte Guttorm Bjørnstad over på oljeserviceavtalen, og dermed inn i en disposisjonsavtale uten fast arbeidstid.

NY TARIFFAVTALE: Arbeidsretten gir bedriften rett i å flytte Guttorm Bjørnstad over på oljeserviceavtalen, og dermed inn i en disposisjonsavtale uten fast arbeidstid.

Jan Inge Haga

Guttorm tapte i Arbeidsretten: Mister fast arbeidstid

Nanna Aanes Wolden

Helsekonsulenter kostet nesten en halv milliard. Nå må Bent Høie svare

Debatt

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Birgitte Haneide/Ruter

NHO-toppen trikser med lønnstallene for bussjåfører, mener bussveteran

Håvard Sæbø

Tømrar Morten (27) bygger taubane 650 meter over Romsdalsfjorden

JOBBER DELSKIFT: Ola Skorem, Geir Håvard Bottilsrud og klubbleder Bjørn Johnsrud sier arbeidstiden er en viktig grunn til at bussjåførene er ute i streik. Mange sjåfører er godt over et årsverk på jobb, men får likevel betalt for mindre enn en hel stilling.

JOBBER DELSKIFT: Ola Skorem, Geir Håvard Bottilsrud og klubbleder Bjørn Johnsrud sier arbeidstiden er en viktig grunn til at bussjåførene er ute i streik. Mange sjåfører er godt over et årsverk på jobb, men får likevel betalt for mindre enn en hel stilling.

Morten Hansen

Bussjåfør Geir Håvard er på jobb 55 timer i uka – men får kun betalt for drøyt 35

Klubbleder Dan Christian Torres Legaspi i Oslo og Akershus vekterklubb holdt appell under en støttemarkering for vekterstreiken på Youngstorget i Oslo en uke inn i streiken.

Klubbleder Dan Christian Torres Legaspi i Oslo og Akershus vekterklubb holdt appell under en støttemarkering for vekterstreiken på Youngstorget i Oslo en uke inn i streiken.

Jan-Erik Østlie

Fire punkter som oppsummerer hvorfor vekterne streiker


Flere saker