JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samhandlingsreformen – dødsstøt for lokalsykehusene

15.mars ble det lagt frem en rapport om samhandling, offentlig økonomi og lokalsykehus. Den er dårlig lesning for de som stemte på de rød-grønne.



15.03.2010
10:33
16.12.2013 12:49

nina.hanssen@lomedia.no

– Rapporten er interessant, men ikke særlig oppløftene for oss som støtter de rødgrønne. Dette må vi ta et oppgjør med før andre overtar og gjør som på New Zealand, sier Unni Hagen fra Fagforbundet, en av forfatterne bak rapporten.

Hagen har sammen med professorene ved Høyskolen i Hedmark, Bjarne Jensen og Stein Østre, skrevet forskningsrapporten som ble presentert på en pressekonferanse i regi av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) i dag.

Tilstede var både Unni Hagen, Bjarne Jensen og en rekke av de som har sittet i referansegruppa. Blant annet spesielist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal og koordinator Bente Øien Hauge fra Lærdal.

KIL har lenge ment at det er grunn til å se med kritiske øyne på enkelte sider av den såkalte samhandlingsreformen og Helseforetaksreformen i 2002. Nå ligger resultatet på bordet og den er nedslående.

Rapporten stiller blant annet spørsmål ved om den nye helsereformens innhold vil bli en videreføring av markedssystemet som ble innført i spesialisthelsetjenesten fra 1997 med stykkprisfinansiering og med foretaksorganiseringen som kom med sykehusreformen i 2002.

Frykter ny NAV-reform

Styreleder av KIL Turid Opedal mener at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 2012 er altfor tidlig, og frykter at ”dette kan bli en ny NAV-reform som ikke er godt nok forankret blant dem som vil bli berørt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten”.

Ifølge KIL er lokalsykehusenes plass i samhandlingsreformen svært lite omtalt, til tross for at lokalsykehusene vil være en sentral aktør i et framtidig helsevesen, med de demografiske utfordringer som vil komme.

Lokalsykehusenes framtid

Det som er mest urovekkende, og som har skapt de sterkeste motforestillinger knyttet til helseforetaksreformen eller sykehusreformen i 2002, er lokalsykehusenes fremtid.

Rapporten har sett på hvordan utviklingen for lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner har vært etter helseforetaksreformen i 2002, og hvilke virkninger vil tiltakene i samhandlingsreformen få for lokalsykehusene.

Konklusjonene fra Bjarne Jensen og hans makkere er nedslående:

Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid. Situasjonen for lokalsykehusene generelt er imidlertid ganske uklar.

Bryter med Soria Moria

Lokalsykehus blir altså nedlagt til tross for Soria Moria I og II, som begge forutsetter at lokalsykehus ikke skal legges ned.

– Vi strever med våre egne i denne saken og er utrolig skuffet over den rød grønne regjeringen, sier styreleder av KIL Turid Opedal (A), som selv er varaordfører i Tinn kommune.

Men lover at selv om hun også representerer et av regjeringspartiene, vil hun kjempe for at lokalsykehusene fortsatt skal utvikles.

– Jeg kan bekrefte at vi i Fagforbundet er meget misfornøyd med regjeringens sykehuspolitikk. Å legge ned sykehuset koster svært mye og er ikke veien å gå, sier tillitsvalgt i Fagforbundet ved Aker Sykehus, Are Saastad, som også var tilstede på pressekonferansen.

Rapporten slår fast at det er Helseforetaksreformen i 2002 har bidratt til denne utvikling, men samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å nedlegge lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus.

Ifølge spesialist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal som har sittet i referansegruppa er begrepet ”lokalsykehus” i ferd med å fjernes av Helse- og omsorgsdepartementet.

I deres beskrivelse av grunnstrukturen i helsetjenesten er det allerede fjernet. I stedet omtales i strukturen distriktsmedisinske sentre og offentlige og private sykehus.

Her pekes det på at sykehusene er blitt mer spesialiserte, at oppgavene deles mellom sykehusene og at det er flere spesialiserte sykehus man kan henvise til.

Sterkere sentralisering

Utviklingen er ifølge rapporten overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale helseforetakene og helseforetakene selv.

Dette betyr at Regjering og Storting ikke lenger trekkes formelt inn i prosessene. Ifølge rapporten kan det virke som de heller ikke ønsker å bli trukket inn.

Ifølge forskningsmaterialet rapporten bygger på, gis det et inntrykk av at det nå pågår en omfattende avvikling av lokale tjenestetiltak og en sterkere sentralisering og samling av spesialisthelsetjenestene til større sykehusenheter.

Lokalsykehus og -funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning, og uten at det er behandlet politisk.

Misvisende tallgrunnlag

Professor Bjarne Jensen redegjorde på pressekonferansen for hvorfor de mener de er misvisende tallgrunnlag i reformen.

Blant annet mener han at det er direkte feil at Norge har høyere utgifter til helsetjenester enn sammenlignbare land, og hvordan veksten har vært i forhold til andre land.

– Norge har moderate utgifter til helsetjenester når utgiftsnivået korrigeres for forskjeller i rellønns- og inntektsnivå og helseutgiftene defineres på samme måte i landene som sammenlignes. Norge har de siste ti år langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske land, sa han.

Frykter amerikanske tilstander

Rapporten hevder at helseforetaksorganiseringen var første steg mot bestiller-utførermodellen og at Samhandlingsreformen er steg to.

De mener den norske modellen nå er i ferd med å nærme seg den engelske og amerikanske modell for helsetjenester.

Troen var at det skulle gi bedre økonomistyring og større trygghet for befolkningens helsetjenester.

Etter reformen har sykehusene våre generert underskudd i forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.

Forfatterne bak rapporten mener også at mål og virkemidler i samhandlingsreformen er svært uklare og at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet.

De tror heller ikke på påstanden om at tiltak som foreslås i samhandlingsreformen skal gi lavere utgifter til helsetjenester.

– Det er en illusjon å tro at dette skal bli billigere. Dette er en reform som vil kreve økte ressurser, sa Bjarne Jensen.

Han mener de tiltak som foreslås vil på kort sikt øke behovet for utgifter til helsetjenester.

Virkningene på lang sikt er vanskeligere å forutsi.

– Enkle analyser gir imidlertid ikke indikasjoner på at utgiftene på lang sikt vil bli lavere som følge av de foreslåtte tiltak eller grep som er betegnelsen i stortingsmeldingen, sier Jensen.

En av målsetningene med Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47 " Rett behandling – på rett sted – til rett tid") er et ønske om bedre samhandling og samarbeid mellom de ulike deler av helsetjenestene og å styrke kommunehelsetjenesten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.03.2010
10:33
16.12.2013 12:49



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Debatt

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Leif Martin Kirknes

«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

I dag blir EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten


Flere saker