Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Rundt 250 småkraftverk, de aller fleste på Vestlandet og i Nord-Norge er allerede i drift, men innen 2020 skal det bygges ut både vannkraft og vindkraft for milliarder av kroner. Mye av dette skjer i småskala anlegg.

I neste nummer av Nettverk (5-2012), er temaet småkraft, der vi ser nærmere på utviklingen og fremtiden for disse prosjektene.

Småkrafteventyret startet i Norge med den nye energiloven i 1991, men det tok ikke av før på 2000-tallet. I dag produserer medlemmene i Småkraftforeninga rundt 1 1/2 TWh.

– Potensialet er på over 20 TWh. Vi regner med at de grønne sertifikatordningene skal utløse mellom seks og åtte TWh frem til 2020. Det betyr investeringer i størrelsesorden 20 milliarder kroner, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Henrik Glette.

Skal se på regioner

For tiden ligger det 630 søknader på småkraftutbygginger inne til konsesjonsbehandling hos Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). 350 av dem venter på ledig saksbehandler, 270 er under behandling.

– Målet er at køen skal avvikles og at alle saker skal være ferdigbehandlet innen 2017, slik at eierne som får konsesjon kan søke om grønne sertifikater og komme i drift før 2020, sier Øystein Grundt, seksjonsleder for småkraft i NVE. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) foreslår å dele konsesjonssøknadene for småkraft i grupper og i regioner. Dette for å få ned behandlingstiden.

Tar miljøhensyn

Statssekretær Eli Blakstad (Sp) i Olje- og Energidepartementet (OED) mener det er viktig med utbygging av fornybar energi, for å nå klimamålene og hun tror det er mulig å komme frem til gode miljøløsninger som også tar hensyn til biologi og landskap.

– Som et ressursdepartement er vi opptatt av at vi tar miljøhensyn og finne de gode løsningene på prosjektene vi gir konsesjon til, sier Blakstad. Hun mener både miljøsiden og kraftsiden har et ansvar for å være interessert i hverandres områder, og at gode løsninger kan finnes i et samspill mellom de forskjellige interessene.

– Jeg tror det er mye større enighet enn det kan virke som. En lokal grunneier som har et kraftprosjekt kan jo også ha inntekter fra laksefiske i den samme elva, sier Blakstad,

Nett-avklaring

Statssekretæren legger vekt på at økt fart på konsesjonsbehandlingene også vil føre til økt nettutbygging.

– Når vi får en avklaring på hvilke prosjekt som får konsesjon og hvilke som får avslag, blir det opp til de enkelte konsesjonshaverne å bestemme hvilke prosjekter man skal i gang med. Da kan vi også bygge nett. Men vi kan ikke drive og bygge nett hvis det ikke blir bygd kraftverk, sier Blakstad, som er opptatt av at utbyggerne har realistiske vurderinger i forhold til hva de skal bygge ut, og hva som bør forbli på planstadiet.

Skal levere

Blakstad mener at den rødgrønne regjeringen ikke har endret holdningene til småkraft.

– Vi brukte en del på å få sertifikatordninga med Sverige på plass. Nå er vi inne i en fase der vi skal levere. Og det gjør vi, sier Blakstad.

Hun er ikke redd for at de grønne sertifikatene skal «ødelegge» markedet og at vi ender opp med å lage alt for mye energi i Norge, på bekostning av natur og miljø.

– Det er viktig å ha historisk perspektiv på dette. Dette er en type produkter som du er avhengig av værforhold for å få til å fungere og vi må være forberedt både på overskudd og underskudd, sier Blakstad. Hun viser til at andre land jobber hardt for å fase ut ikke fornybar energi. Da vil det være galt av Norge, med store fornybare ressurser ikke å bidra.

– Vi er unike med vår kompetanse og erfaring på blant annet vannkraft, samtidig er dette verdiskapning for Norge. Vi produserer en vare verden vil ha og som vi tror vi skal kunne tjene penger på også i fremtiden, mener Blakstad.