Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

– Samtidig bør norske myndigheter oppfordre de andre nordiske landene til å bidra slik at Island kan gjøre opp gjelden til Nederland og Storbritannia, sier avtroppende leder Lill Sæther.

I dag avslutter landsforeningen sitt representantskapsmøte på Sørmarka. Blant flere uttaleser de 82 delegatene har vedtatt, er et krav til Regjeringen om å stille opp for Island.

De skriver: I motsetning til vulkanutbruddet 21. mars 2010 er Islands økonomiske krise menneskeskapt. Bankkrisen og det påfølgende økonomiske kollapset viser hvor ille det kan gå når grådige finansakrobater hengir seg til et nyliberalistisk eksperiment med blind tro på markedskreftenes frie spill uten reguleringer, kontroll og demokratisk styring.

Islandske politikere må også ta sin del av skylden for ikke å ha grepet inn tidligere og for ikke å ha styrket finans- og kredittilsynene i landet.

Kollapset i 2008

Internettbanken Icesave, som hadde kunder i Storbritannia og Nederland, kollapset i 2008. Britiske og nederlandske myndigheter erstattet deler av beløpet som kundene tapte, og la deretter et sterkt press på islandske myndigheter for å få tilbakebetalt erstatningssummen.

Gordon Brown gikk så langt som å bruke britisk antiterrorlovgiving for å få slått islandske banker konkurs. Islands ulykke er å ha vært hjemsøkt av markedsliberalistene, som tok makta og bygget ned den offentlige kontrollen med kapitalen.

Dette endret vanlige folks syn på penger og verdier, nedgraderte de valgte organene og svekket embetsverket. Resultatet er et samfunn i økonomisk ruin og med alvorlige skader på vitale demokratiske strukturer.

Nei til tilbakebetalingsavtalen

Den islandske regjering utformet en avtale om tilbakebetaling, som presidenten la ned veto mot og sendte til folkeavstemning. Erstatningsbeløpet vil trolig bli rundt 30 milliarder norske kroner.

6. mars 2010 stemte 93,5% nei til denne tilbakebetalingsavtalen. Med islendingene i ryggen, vil Islands myndigheter nå trolig kreve bedre vilkår. Det gjenstår imidlertid å se om Nederland og Storbritannia går med på å myke opp sine krav som følge av avstemningen.

Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og flere land, blant annet de nordiske, holder tilbake lån som er lovet Island i påvente av hva som skjer med Icesave-avtalen. Islands president Olafur Ragnar Grimsson mener de nordiske landene bidrar til å presse Island inn i den upopulære Icesave-avtalen.

Bedre rentebetingelser

– Vi krever at Norge tilbyr seg å kjøpe store deler av Icesave-gjelden fra Island, også fordi Island er av de landene i verden som står Norge nærmest. Samtidig bør norske myndigheter oppfordre de andre nordiske landene til å bidra slik at Island kan gjøre opp gjelden til Nederland og Storbritannia, sier Sæther.

Hun forklarer at da vil Island ha gjeld til de nordiske landene i stedet, og at landet da kan få bedre rentebetingelser. Nederlenderne og britene har tidligere gått med på en rente på 5,7 prosent, mens islendingene håper å kunne få en rente på mellom 2,0 og 3,7 prosent etter en slik refinansiering.

"Norges finansminister Sigbjørn Johnsen har ikke vært avvisende til forslaget tidligere. Vi forutsetter at Norge og de øvrige nordiske landene i så fall ikke stiller slike krav som IMF og Verdensbanken pleier å gjøre, nemlig krav om privatisering og nedbygging av velferdsstaten", skriver representantene i uttalelsen.