JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Erlend Angelo

Grønn bølge

Den tyske satsingen på fornybar energi er så vellykket at det er blitt et problem: For hvordan omsetter man gratis strøm i et markedssystem?



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

harald@lomedia.no

Man ser dem overalt når man tar tog eller bil gjennom Tyskland: små og store jorder med solcellepaneler og vindmøller. Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi i Tyskland, og de står allerede for 25 prosent av energiproduksjonen. Det er langt mer enn Rainer Baake så for seg da han var statssekretær i regjeringen som i år 2000 annonserte «Energiewende» – eller «snuoperasjonen for energi» på godt norsk.

– Målet var å komme opp i 20 prosent innen 2020. Og vi ligger altså godt over det allerede, forteller Baake. Han tror suksessen kommer av flere ting:

– Vi innførte et system som er enkelt og forutsigbart. Og det har vært er veldig bred enighet i Tyskland om dette, og den er enda bredere nå, etter at den borgerlige regjeringen snudde i spørsmålet om atomkraft i 2011.

Merkel er med

Den opprinnelige snuoperasjonen ble innført av koalisjonsregjeringen mellom sosialdemokratene (SPD) og De grønne i 2000. Baake var De grønnes statssekretær i miljøverndepartementet i regjeringen som ble ledet av Gerhard Schröder. Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om utfasing av Tysklands atomkraftverk. De hadde vært et politisk betent tema i mange år, og i hvert fall siden Tsjernobyl-ulykken i 1986. SPD og De grønne gikk inn for avvikling av all atomkraft innen 2022. Angela Merkels regjering ville la verkene produsere seg tomme – noe som kunne vare helt fram til 2040-tallet. Men så kom Fukushima-ulykken i mars 2011, da et jordskjelv med påfølgende tsunami rammet atomkraftverket på østkysten av Japan. Da innførte også Merkel målet om 2022.

– Nå er det politisk enighet. Og det er liten motstand ellers. 80 prosent av befolkningen støtter Energiewende, sier Baake.

Garanterte priser

Det enkle systemet Baake snakker om var å gi såkalt «innsatstariff» for fornybar energi. For å sikre investeringer i teknologien, ble produsentene garantert en viss pris i 20 år – en pris som er justert underveis, men systemet står. Dermed er det forutsigbart.

– Vi ville ikke gi permanente subsidier, men støtte til teknologisk utvikling. Ved å garantere pris, fikk produsentene sikkerhet for de investeringene som var nødvendige. Det var et enkelt system, som ga stabilitet til investorene, sier han.

Markedstenkningen har hele tiden vært motoren i snuoperasjonen. Det skal lønne seg med grønt. Men nå er det blitt et problem: Det lønner seg så til de grader med grønt at det er i ferd med å ødelegge hele systemet.

Gratis strøm

– Problemet med vind og solkraft er at det er omtrent gratis å produsere når den opprinnelige investeringen er gjort, sier Baake, litt overraskende. For gratis energi må da være bra? Hvorfor er dette et problem?

– Sånn kraftmarkedene har fungert siden 1990-tallet er at de beregner driftskostnader, eller «marginalkostnader» som økonomer sier. Det vil si at man finner kraftbehovet, og faser inn forskjellige kraftkilder etter pris, der man bruker det billigste først, forklarer Baake.

– Så får alle en pris beregnet på den generatoren som er dyrest i drift. Sånn skal man sikre seg at man bare bruker den dyreste energien når det er helt nødvendig. Men vind og sol er praktisk talt gratis å produsere, og det skviser dyrere kraftprodusenter, av gass og kull, for eksempel, ut av markedet. Og det er et problem, for fortsatt trenger vi tilgang på alle energitypene i perioder med stort forbruk og stor etterspørsel, og det er en novemberkveld uten vind.

Været bestemmer

Og det er hovedutfordringen med sol- og vindkraft i energimarkedet: Det produseres ikke basert på etterspørsel, men basert på været. Det er som kjent lunefullt. Og foreløpig har man heller ikke gode lagringsmetoder for de periodene det virkelig blåser eller sola steker.

– Vi må revidere systemet, og utvikle nye markeder som kan garantere at vi har nok energi til forbrukstoppene, mener Baake, som nå leder tenketanken Agora Energiewende.

– Og så må vi utvide energinettet og tenke internasjonalt. Kunder i Norge kan for eksempel kjøpe strøm fra oss når sol- og vindkraftproduksjonen vår er høy og prisene lave. Da kan vannet deres bli liggende. Så kan dere overprodusere og selge til oss når det er mørkt og vindstille i Tyskland, sier han.

Uansett må energimarkedet, ifølge Baake, være pådriveren for den grønne framtiden.

– Det er så mange forskjellige aktører i dette systemet at det bare er markedet som kan koordinere det, mener den tidligere De grønne-politikeren.

«Energiewende»

• Plan for å snu energiforbruket til fornybare kilder, vedtatt av den tyske regjeringen i 2000.

• Blant målene er å stenge alle atomkraftverk innen 2022.

• Rundt 25 prosent av det tyske energiforbruket kommer i dag fra fornybare kilder. Det meste av dette er fra solkraft og vindkraft.

• Målet er 80 prosent innen 2050.

• Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi, som har hatt en garantert pris, for å få fart i investeringene. De fleste av produsentene er små, og i privat sektor – blant annet i landbruket.

– God industripolitikk

Miljøstiftelsen Zero jobber for et lavutslippssamfunn, og følger den tyske Energiewenden tett.

– Det som er veldig spennende er hvordan dette har utviklet industri og arbeidsplasser i Tyskland, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen.

– Selv om en del av solcellepanelene nå lages i Kina, produseres mye av den andre teknologien i Tyskland. I Norge er vi kommet veldig kort på dette området.

Norge og Tyskland er ikke helt sammenlignbare. På grunn av den store tilgangen på vannkraft her i landet, har vi aldri hatt like stort forbruk av fossile energikilder. Vi varmer oss på strøm, og ikke kull og gass.

– Men det gjelder å ta i bruk fornybar energi der det brukes fossilt i dag, som i transportsektoren, på oljesokkelen og i industrien, sier Wilhelmsen, som først og fremst savner konkrete politiske mål.

– I Tyskland har de helt klare mål for mange år framover. I Norge har vi ordningen med grønne sertifikater, som løper til 2020. Etter det er det ingenting konkret, sier han.

Og for å berolige industritilhengere ytterligere, føyer Wilhelmsen til:

– Det er viktig å understreke at det skal produseres industrivarer i lavutslippssamfunnet også. Og det er bedre at de produseres med vann- og vindkraft i Årdal enn med kull i Kina.

Sprer lyset

I Berlin er det opprettet et «solatlas» – som ikke er en værmelding, men et kart for formidling mellom huseiere og produsenter av solkraft.

Formidlingen står blant andre rds energies for.

– Vi er litt som eiendomsmeklere, sier leder Eva-Catrin Reinhardt.

– Men det går litt tregere nå som innsatstariffene er blitt lavere. Mange vil kutte ut mellommannen. Det gjør at all omsetningen går ned, for andre har ikke oversikten sånn som vi har.

rds er en av mange private aktører i den tyske Energiewenden, og de må gjøre business. Det er det de driver med. Men de er grønne også, og er utålmodige på den klimavennlige framtidens vegne.

– Energiewende var ikke veldig strategisk gjennomtenkt, sier Julia Heggemann.

– Vi sliter for eksempel med lagring. Og vi har ikke nett til å transportere vindkraften fra nord til produsentene i sør, sier Julia Heggemann, som etterlyser en helhetlig plan:

– Alle elementene fins som brikker i et puslespill ingen legger. Men da får vi gjøre det alle sammen.

12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

«Energiewende»

• Plan for å snu energiforbruket til fornybare kilder, vedtatt av den tyske regjeringen i 2000.

• Blant målene er å stenge alle atomkraftverk innen 2022.

• Rundt 25 prosent av det tyske energiforbruket kommer i dag fra fornybare kilder. Det meste av dette er fra solkraft og vindkraft.

• Målet er 80 prosent innen 2050.

• Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi, som har hatt en garantert pris, for å få fart i investeringene. De fleste av produsentene er små, og i privat sektor – blant annet i landbruket.




Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Ida Bing

Ann-Karina synes uføre burde betale halv skatt

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fafo-forsker: – Tvungen lønnsnemnd sparte lærerne for 100 millioner

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned


Flere saker