JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Erlend Angelo

Grønn bølge

Den tyske satsingen på fornybar energi er så vellykket at det er blitt et problem: For hvordan omsetter man gratis strøm i et markedssystem?



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

harald@lomedia.no

Man ser dem overalt når man tar tog eller bil gjennom Tyskland: små og store jorder med solcellepaneler og vindmøller. Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi i Tyskland, og de står allerede for 25 prosent av energiproduksjonen. Det er langt mer enn Rainer Baake så for seg da han var statssekretær i regjeringen som i år 2000 annonserte «Energiewende» – eller «snuoperasjonen for energi» på godt norsk.

– Målet var å komme opp i 20 prosent innen 2020. Og vi ligger altså godt over det allerede, forteller Baake. Han tror suksessen kommer av flere ting:

– Vi innførte et system som er enkelt og forutsigbart. Og det har vært er veldig bred enighet i Tyskland om dette, og den er enda bredere nå, etter at den borgerlige regjeringen snudde i spørsmålet om atomkraft i 2011.

Merkel er med

Den opprinnelige snuoperasjonen ble innført av koalisjonsregjeringen mellom sosialdemokratene (SPD) og De grønne i 2000. Baake var De grønnes statssekretær i miljøverndepartementet i regjeringen som ble ledet av Gerhard Schröder. Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om utfasing av Tysklands atomkraftverk. De hadde vært et politisk betent tema i mange år, og i hvert fall siden Tsjernobyl-ulykken i 1986. SPD og De grønne gikk inn for avvikling av all atomkraft innen 2022. Angela Merkels regjering ville la verkene produsere seg tomme – noe som kunne vare helt fram til 2040-tallet. Men så kom Fukushima-ulykken i mars 2011, da et jordskjelv med påfølgende tsunami rammet atomkraftverket på østkysten av Japan. Da innførte også Merkel målet om 2022.

– Nå er det politisk enighet. Og det er liten motstand ellers. 80 prosent av befolkningen støtter Energiewende, sier Baake.

Garanterte priser

Det enkle systemet Baake snakker om var å gi såkalt «innsatstariff» for fornybar energi. For å sikre investeringer i teknologien, ble produsentene garantert en viss pris i 20 år – en pris som er justert underveis, men systemet står. Dermed er det forutsigbart.

– Vi ville ikke gi permanente subsidier, men støtte til teknologisk utvikling. Ved å garantere pris, fikk produsentene sikkerhet for de investeringene som var nødvendige. Det var et enkelt system, som ga stabilitet til investorene, sier han.

Markedstenkningen har hele tiden vært motoren i snuoperasjonen. Det skal lønne seg med grønt. Men nå er det blitt et problem: Det lønner seg så til de grader med grønt at det er i ferd med å ødelegge hele systemet.

Gratis strøm

– Problemet med vind og solkraft er at det er omtrent gratis å produsere når den opprinnelige investeringen er gjort, sier Baake, litt overraskende. For gratis energi må da være bra? Hvorfor er dette et problem?

– Sånn kraftmarkedene har fungert siden 1990-tallet er at de beregner driftskostnader, eller «marginalkostnader» som økonomer sier. Det vil si at man finner kraftbehovet, og faser inn forskjellige kraftkilder etter pris, der man bruker det billigste først, forklarer Baake.

– Så får alle en pris beregnet på den generatoren som er dyrest i drift. Sånn skal man sikre seg at man bare bruker den dyreste energien når det er helt nødvendig. Men vind og sol er praktisk talt gratis å produsere, og det skviser dyrere kraftprodusenter, av gass og kull, for eksempel, ut av markedet. Og det er et problem, for fortsatt trenger vi tilgang på alle energitypene i perioder med stort forbruk og stor etterspørsel, og det er en novemberkveld uten vind.

Været bestemmer

Og det er hovedutfordringen med sol- og vindkraft i energimarkedet: Det produseres ikke basert på etterspørsel, men basert på været. Det er som kjent lunefullt. Og foreløpig har man heller ikke gode lagringsmetoder for de periodene det virkelig blåser eller sola steker.

– Vi må revidere systemet, og utvikle nye markeder som kan garantere at vi har nok energi til forbrukstoppene, mener Baake, som nå leder tenketanken Agora Energiewende.

– Og så må vi utvide energinettet og tenke internasjonalt. Kunder i Norge kan for eksempel kjøpe strøm fra oss når sol- og vindkraftproduksjonen vår er høy og prisene lave. Da kan vannet deres bli liggende. Så kan dere overprodusere og selge til oss når det er mørkt og vindstille i Tyskland, sier han.

Uansett må energimarkedet, ifølge Baake, være pådriveren for den grønne framtiden.

– Det er så mange forskjellige aktører i dette systemet at det bare er markedet som kan koordinere det, mener den tidligere De grønne-politikeren.

«Energiewende»

• Plan for å snu energiforbruket til fornybare kilder, vedtatt av den tyske regjeringen i 2000.

• Blant målene er å stenge alle atomkraftverk innen 2022.

• Rundt 25 prosent av det tyske energiforbruket kommer i dag fra fornybare kilder. Det meste av dette er fra solkraft og vindkraft.

• Målet er 80 prosent innen 2050.

• Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi, som har hatt en garantert pris, for å få fart i investeringene. De fleste av produsentene er små, og i privat sektor – blant annet i landbruket.

– God industripolitikk

Miljøstiftelsen Zero jobber for et lavutslippssamfunn, og følger den tyske Energiewenden tett.

– Det som er veldig spennende er hvordan dette har utviklet industri og arbeidsplasser i Tyskland, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen.

– Selv om en del av solcellepanelene nå lages i Kina, produseres mye av den andre teknologien i Tyskland. I Norge er vi kommet veldig kort på dette området.

Norge og Tyskland er ikke helt sammenlignbare. På grunn av den store tilgangen på vannkraft her i landet, har vi aldri hatt like stort forbruk av fossile energikilder. Vi varmer oss på strøm, og ikke kull og gass.

– Men det gjelder å ta i bruk fornybar energi der det brukes fossilt i dag, som i transportsektoren, på oljesokkelen og i industrien, sier Wilhelmsen, som først og fremst savner konkrete politiske mål.

– I Tyskland har de helt klare mål for mange år framover. I Norge har vi ordningen med grønne sertifikater, som løper til 2020. Etter det er det ingenting konkret, sier han.

Og for å berolige industritilhengere ytterligere, føyer Wilhelmsen til:

– Det er viktig å understreke at det skal produseres industrivarer i lavutslippssamfunnet også. Og det er bedre at de produseres med vann- og vindkraft i Årdal enn med kull i Kina.

Sprer lyset

I Berlin er det opprettet et «solatlas» – som ikke er en værmelding, men et kart for formidling mellom huseiere og produsenter av solkraft.

Formidlingen står blant andre rds energies for.

– Vi er litt som eiendomsmeklere, sier leder Eva-Catrin Reinhardt.

– Men det går litt tregere nå som innsatstariffene er blitt lavere. Mange vil kutte ut mellommannen. Det gjør at all omsetningen går ned, for andre har ikke oversikten sånn som vi har.

rds er en av mange private aktører i den tyske Energiewenden, og de må gjøre business. Det er det de driver med. Men de er grønne også, og er utålmodige på den klimavennlige framtidens vegne.

– Energiewende var ikke veldig strategisk gjennomtenkt, sier Julia Heggemann.

– Vi sliter for eksempel med lagring. Og vi har ikke nett til å transportere vindkraften fra nord til produsentene i sør, sier Julia Heggemann, som etterlyser en helhetlig plan:

– Alle elementene fins som brikker i et puslespill ingen legger. Men da får vi gjøre det alle sammen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12



Mest lest

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie


Flere saker