JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Erlend Angelo

Grønn bølge

Den tyske satsingen på fornybar energi er så vellykket at det er blitt et problem: For hvordan omsetter man gratis strøm i et markedssystem?



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

harald@lomedia.no

Man ser dem overalt når man tar tog eller bil gjennom Tyskland: små og store jorder med solcellepaneler og vindmøller. Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi i Tyskland, og de står allerede for 25 prosent av energiproduksjonen. Det er langt mer enn Rainer Baake så for seg da han var statssekretær i regjeringen som i år 2000 annonserte «Energiewende» – eller «snuoperasjonen for energi» på godt norsk.

– Målet var å komme opp i 20 prosent innen 2020. Og vi ligger altså godt over det allerede, forteller Baake. Han tror suksessen kommer av flere ting:

– Vi innførte et system som er enkelt og forutsigbart. Og det har vært er veldig bred enighet i Tyskland om dette, og den er enda bredere nå, etter at den borgerlige regjeringen snudde i spørsmålet om atomkraft i 2011.

Merkel er med

Den opprinnelige snuoperasjonen ble innført av koalisjonsregjeringen mellom sosialdemokratene (SPD) og De grønne i 2000. Baake var De grønnes statssekretær i miljøverndepartementet i regjeringen som ble ledet av Gerhard Schröder. Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om utfasing av Tysklands atomkraftverk. De hadde vært et politisk betent tema i mange år, og i hvert fall siden Tsjernobyl-ulykken i 1986. SPD og De grønne gikk inn for avvikling av all atomkraft innen 2022. Angela Merkels regjering ville la verkene produsere seg tomme – noe som kunne vare helt fram til 2040-tallet. Men så kom Fukushima-ulykken i mars 2011, da et jordskjelv med påfølgende tsunami rammet atomkraftverket på østkysten av Japan. Da innførte også Merkel målet om 2022.

– Nå er det politisk enighet. Og det er liten motstand ellers. 80 prosent av befolkningen støtter Energiewende, sier Baake.

Garanterte priser

Det enkle systemet Baake snakker om var å gi såkalt «innsatstariff» for fornybar energi. For å sikre investeringer i teknologien, ble produsentene garantert en viss pris i 20 år – en pris som er justert underveis, men systemet står. Dermed er det forutsigbart.

– Vi ville ikke gi permanente subsidier, men støtte til teknologisk utvikling. Ved å garantere pris, fikk produsentene sikkerhet for de investeringene som var nødvendige. Det var et enkelt system, som ga stabilitet til investorene, sier han.

Markedstenkningen har hele tiden vært motoren i snuoperasjonen. Det skal lønne seg med grønt. Men nå er det blitt et problem: Det lønner seg så til de grader med grønt at det er i ferd med å ødelegge hele systemet.

Gratis strøm

– Problemet med vind og solkraft er at det er omtrent gratis å produsere når den opprinnelige investeringen er gjort, sier Baake, litt overraskende. For gratis energi må da være bra? Hvorfor er dette et problem?

– Sånn kraftmarkedene har fungert siden 1990-tallet er at de beregner driftskostnader, eller «marginalkostnader» som økonomer sier. Det vil si at man finner kraftbehovet, og faser inn forskjellige kraftkilder etter pris, der man bruker det billigste først, forklarer Baake.

– Så får alle en pris beregnet på den generatoren som er dyrest i drift. Sånn skal man sikre seg at man bare bruker den dyreste energien når det er helt nødvendig. Men vind og sol er praktisk talt gratis å produsere, og det skviser dyrere kraftprodusenter, av gass og kull, for eksempel, ut av markedet. Og det er et problem, for fortsatt trenger vi tilgang på alle energitypene i perioder med stort forbruk og stor etterspørsel, og det er en novemberkveld uten vind.

Været bestemmer

Og det er hovedutfordringen med sol- og vindkraft i energimarkedet: Det produseres ikke basert på etterspørsel, men basert på været. Det er som kjent lunefullt. Og foreløpig har man heller ikke gode lagringsmetoder for de periodene det virkelig blåser eller sola steker.

– Vi må revidere systemet, og utvikle nye markeder som kan garantere at vi har nok energi til forbrukstoppene, mener Baake, som nå leder tenketanken Agora Energiewende.

– Og så må vi utvide energinettet og tenke internasjonalt. Kunder i Norge kan for eksempel kjøpe strøm fra oss når sol- og vindkraftproduksjonen vår er høy og prisene lave. Da kan vannet deres bli liggende. Så kan dere overprodusere og selge til oss når det er mørkt og vindstille i Tyskland, sier han.

Uansett må energimarkedet, ifølge Baake, være pådriveren for den grønne framtiden.

– Det er så mange forskjellige aktører i dette systemet at det bare er markedet som kan koordinere det, mener den tidligere De grønne-politikeren.

«Energiewende»

• Plan for å snu energiforbruket til fornybare kilder, vedtatt av den tyske regjeringen i 2000.

• Blant målene er å stenge alle atomkraftverk innen 2022.

• Rundt 25 prosent av det tyske energiforbruket kommer i dag fra fornybare kilder. Det meste av dette er fra solkraft og vindkraft.

• Målet er 80 prosent innen 2050.

• Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi, som har hatt en garantert pris, for å få fart i investeringene. De fleste av produsentene er små, og i privat sektor – blant annet i landbruket.

– God industripolitikk

Miljøstiftelsen Zero jobber for et lavutslippssamfunn, og følger den tyske Energiewenden tett.

– Det som er veldig spennende er hvordan dette har utviklet industri og arbeidsplasser i Tyskland, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen.

– Selv om en del av solcellepanelene nå lages i Kina, produseres mye av den andre teknologien i Tyskland. I Norge er vi kommet veldig kort på dette området.

Norge og Tyskland er ikke helt sammenlignbare. På grunn av den store tilgangen på vannkraft her i landet, har vi aldri hatt like stort forbruk av fossile energikilder. Vi varmer oss på strøm, og ikke kull og gass.

– Men det gjelder å ta i bruk fornybar energi der det brukes fossilt i dag, som i transportsektoren, på oljesokkelen og i industrien, sier Wilhelmsen, som først og fremst savner konkrete politiske mål.

– I Tyskland har de helt klare mål for mange år framover. I Norge har vi ordningen med grønne sertifikater, som løper til 2020. Etter det er det ingenting konkret, sier han.

Og for å berolige industritilhengere ytterligere, føyer Wilhelmsen til:

– Det er viktig å understreke at det skal produseres industrivarer i lavutslippssamfunnet også. Og det er bedre at de produseres med vann- og vindkraft i Årdal enn med kull i Kina.

Sprer lyset

I Berlin er det opprettet et «solatlas» – som ikke er en værmelding, men et kart for formidling mellom huseiere og produsenter av solkraft.

Formidlingen står blant andre rds energies for.

– Vi er litt som eiendomsmeklere, sier leder Eva-Catrin Reinhardt.

– Men det går litt tregere nå som innsatstariffene er blitt lavere. Mange vil kutte ut mellommannen. Det gjør at all omsetningen går ned, for andre har ikke oversikten sånn som vi har.

rds er en av mange private aktører i den tyske Energiewenden, og de må gjøre business. Det er det de driver med. Men de er grønne også, og er utålmodige på den klimavennlige framtidens vegne.

– Energiewende var ikke veldig strategisk gjennomtenkt, sier Julia Heggemann.

– Vi sliter for eksempel med lagring. Og vi har ikke nett til å transportere vindkraften fra nord til produsentene i sør, sier Julia Heggemann, som etterlyser en helhetlig plan:

– Alle elementene fins som brikker i et puslespill ingen legger. Men da får vi gjøre det alle sammen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

LO Media

Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Jærbladet

Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb


Flere saker