JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Solcellepanel ute på åkrene i Tyskland er et veldig vanlig syn.

Erlend Angelo

Grønn bølge

Den tyske satsingen på fornybar energi er så vellykket at det er blitt et problem: For hvordan omsetter man gratis strøm i et markedssystem?



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12

harald@lomedia.no

Man ser dem overalt når man tar tog eller bil gjennom Tyskland: små og store jorder med solcellepaneler og vindmøller. Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi i Tyskland, og de står allerede for 25 prosent av energiproduksjonen. Det er langt mer enn Rainer Baake så for seg da han var statssekretær i regjeringen som i år 2000 annonserte «Energiewende» – eller «snuoperasjonen for energi» på godt norsk.

– Målet var å komme opp i 20 prosent innen 2020. Og vi ligger altså godt over det allerede, forteller Baake. Han tror suksessen kommer av flere ting:

– Vi innførte et system som er enkelt og forutsigbart. Og det har vært er veldig bred enighet i Tyskland om dette, og den er enda bredere nå, etter at den borgerlige regjeringen snudde i spørsmålet om atomkraft i 2011.

Merkel er med

Den opprinnelige snuoperasjonen ble innført av koalisjonsregjeringen mellom sosialdemokratene (SPD) og De grønne i 2000. Baake var De grønnes statssekretær i miljøverndepartementet i regjeringen som ble ledet av Gerhard Schröder. Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om utfasing av Tysklands atomkraftverk. De hadde vært et politisk betent tema i mange år, og i hvert fall siden Tsjernobyl-ulykken i 1986. SPD og De grønne gikk inn for avvikling av all atomkraft innen 2022. Angela Merkels regjering ville la verkene produsere seg tomme – noe som kunne vare helt fram til 2040-tallet. Men så kom Fukushima-ulykken i mars 2011, da et jordskjelv med påfølgende tsunami rammet atomkraftverket på østkysten av Japan. Da innførte også Merkel målet om 2022.

– Nå er det politisk enighet. Og det er liten motstand ellers. 80 prosent av befolkningen støtter Energiewende, sier Baake.

Garanterte priser

Det enkle systemet Baake snakker om var å gi såkalt «innsatstariff» for fornybar energi. For å sikre investeringer i teknologien, ble produsentene garantert en viss pris i 20 år – en pris som er justert underveis, men systemet står. Dermed er det forutsigbart.

– Vi ville ikke gi permanente subsidier, men støtte til teknologisk utvikling. Ved å garantere pris, fikk produsentene sikkerhet for de investeringene som var nødvendige. Det var et enkelt system, som ga stabilitet til investorene, sier han.

Markedstenkningen har hele tiden vært motoren i snuoperasjonen. Det skal lønne seg med grønt. Men nå er det blitt et problem: Det lønner seg så til de grader med grønt at det er i ferd med å ødelegge hele systemet.

Gratis strøm

– Problemet med vind og solkraft er at det er omtrent gratis å produsere når den opprinnelige investeringen er gjort, sier Baake, litt overraskende. For gratis energi må da være bra? Hvorfor er dette et problem?

– Sånn kraftmarkedene har fungert siden 1990-tallet er at de beregner driftskostnader, eller «marginalkostnader» som økonomer sier. Det vil si at man finner kraftbehovet, og faser inn forskjellige kraftkilder etter pris, der man bruker det billigste først, forklarer Baake.

– Så får alle en pris beregnet på den generatoren som er dyrest i drift. Sånn skal man sikre seg at man bare bruker den dyreste energien når det er helt nødvendig. Men vind og sol er praktisk talt gratis å produsere, og det skviser dyrere kraftprodusenter, av gass og kull, for eksempel, ut av markedet. Og det er et problem, for fortsatt trenger vi tilgang på alle energitypene i perioder med stort forbruk og stor etterspørsel, og det er en novemberkveld uten vind.

Været bestemmer

Og det er hovedutfordringen med sol- og vindkraft i energimarkedet: Det produseres ikke basert på etterspørsel, men basert på været. Det er som kjent lunefullt. Og foreløpig har man heller ikke gode lagringsmetoder for de periodene det virkelig blåser eller sola steker.

– Vi må revidere systemet, og utvikle nye markeder som kan garantere at vi har nok energi til forbrukstoppene, mener Baake, som nå leder tenketanken Agora Energiewende.

– Og så må vi utvide energinettet og tenke internasjonalt. Kunder i Norge kan for eksempel kjøpe strøm fra oss når sol- og vindkraftproduksjonen vår er høy og prisene lave. Da kan vannet deres bli liggende. Så kan dere overprodusere og selge til oss når det er mørkt og vindstille i Tyskland, sier han.

Uansett må energimarkedet, ifølge Baake, være pådriveren for den grønne framtiden.

– Det er så mange forskjellige aktører i dette systemet at det bare er markedet som kan koordinere det, mener den tidligere De grønne-politikeren.

«Energiewende»

• Plan for å snu energiforbruket til fornybare kilder, vedtatt av den tyske regjeringen i 2000.

• Blant målene er å stenge alle atomkraftverk innen 2022.

• Rundt 25 prosent av det tyske energiforbruket kommer i dag fra fornybare kilder. Det meste av dette er fra solkraft og vindkraft.

• Målet er 80 prosent innen 2050.

• Det er 1,4 millioner produsenter av fornybar energi, som har hatt en garantert pris, for å få fart i investeringene. De fleste av produsentene er små, og i privat sektor – blant annet i landbruket.

– God industripolitikk

Miljøstiftelsen Zero jobber for et lavutslippssamfunn, og følger den tyske Energiewenden tett.

– Det som er veldig spennende er hvordan dette har utviklet industri og arbeidsplasser i Tyskland, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen.

– Selv om en del av solcellepanelene nå lages i Kina, produseres mye av den andre teknologien i Tyskland. I Norge er vi kommet veldig kort på dette området.

Norge og Tyskland er ikke helt sammenlignbare. På grunn av den store tilgangen på vannkraft her i landet, har vi aldri hatt like stort forbruk av fossile energikilder. Vi varmer oss på strøm, og ikke kull og gass.

– Men det gjelder å ta i bruk fornybar energi der det brukes fossilt i dag, som i transportsektoren, på oljesokkelen og i industrien, sier Wilhelmsen, som først og fremst savner konkrete politiske mål.

– I Tyskland har de helt klare mål for mange år framover. I Norge har vi ordningen med grønne sertifikater, som løper til 2020. Etter det er det ingenting konkret, sier han.

Og for å berolige industritilhengere ytterligere, føyer Wilhelmsen til:

– Det er viktig å understreke at det skal produseres industrivarer i lavutslippssamfunnet også. Og det er bedre at de produseres med vann- og vindkraft i Årdal enn med kull i Kina.

Sprer lyset

I Berlin er det opprettet et «solatlas» – som ikke er en værmelding, men et kart for formidling mellom huseiere og produsenter av solkraft.

Formidlingen står blant andre rds energies for.

– Vi er litt som eiendomsmeklere, sier leder Eva-Catrin Reinhardt.

– Men det går litt tregere nå som innsatstariffene er blitt lavere. Mange vil kutte ut mellommannen. Det gjør at all omsetningen går ned, for andre har ikke oversikten sånn som vi har.

rds er en av mange private aktører i den tyske Energiewenden, og de må gjøre business. Det er det de driver med. Men de er grønne også, og er utålmodige på den klimavennlige framtidens vegne.

– Energiewende var ikke veldig strategisk gjennomtenkt, sier Julia Heggemann.

– Vi sliter for eksempel med lagring. Og vi har ikke nett til å transportere vindkraften fra nord til produsentene i sør, sier Julia Heggemann, som etterlyser en helhetlig plan:

– Alle elementene fins som brikker i et puslespill ingen legger. Men da får vi gjøre det alle sammen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:12



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa har vært fattig i verdens rikeste land: – Det er stigmatiserende å stå fram som fattig i Norge

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Hanna Skotheim, Sidsel Valum og Brian Cliff Olguin

Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

Kommentar

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Erna vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering»

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

Jan-Erik Østlie / Atle Espen Helgesen

Industri Energi med tydelige forventninger til ny regjering

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

Anders Hauge-Eltvik

Kulturstreiken for rettferdig pensjon trappes opp. Se oversikten her

Kommentar

Fagforbundets leder Mette Nord kan glede seg over at Stendi ikke anker hovedspørsmålet i Borgarting lagmannsretts dom.

Fagforbundets leder Mette Nord kan glede seg over at Stendi ikke anker hovedspørsmålet i Borgarting lagmannsretts dom.

Jan-Erik Østlie

«Stendi har krøpet til korset. Det er en seier for fagbevegelsen», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Støre vil ikke ha samarbeidsavtale med Rødt

PÅ FRIERFERD: Ap-leder Jonas Gahr Støre har reist mye i valgkampen.

PÅ FRIERFERD: Ap-leder Jonas Gahr Støre har reist mye i valgkampen.

Helge Rønning Birkelund

Dette viser bakgrunnstallene om framgangen til Ap i valginnspurten


Flere saker