JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir 
offisiell minstelønn.

OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir offisiell minstelønn.

Erlend Angelo

En av fire tyskere er lavlønnet:

Aller nederst

1,3 millioner tyskere må gå på sosialen, selv om de jobber. Enda flere må ha ekstrajobb for å klare seg. De lavlønte
betaler en høy pris for den tyske suksessen.



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:09

eline@lomedia.no

Arbeidskontoret i Charlottenstraße i Berlin sentrum er folketomt. Fargerike brosjyrer tilbyr utdanning i alt fra orgelstemmer til negldesigner, men ingen ser ut til å bry seg. En enslig arbeidssøkende sitter inne i den store pc-salen der man har tilgang til «Jobb-Børsen». Men den unge mannen vil ikke snakke med Magasinet. Han vifter oss vekk og ser i gulvet. For arbeidsledighet er et nederlag i dagens Tyskland, landet som har klart seg gjennom finanskrisa uten massearbeidsløsheten vi finner lenger sør.

Samtidig:

Hver sjette tysker er fattig. Åtte millioner tyskere er lavlønte. Arbeid er ingen garanti mot fattigdom, tvert imot blir gruppa av fattige arbeidende i Tyskland større dag for dag. Men rikdommen øker også. 170 tyske banksjefer har en årslønn på minst 1 million euro.

Det tyske arbeidsmarkedet er en fortelling om tre ulike verdener. Den ene går godt, med bra lønninger og solide arbeidsforhold. Den andre er lavlønnet, midlertidig, usikker og prekær. Den tredje er den verdenen som befolkes av de virkelig fattige, de som lever på eksistensminimum og er avhengig av veldedighet for å klare seg.

Katastrofal suksess

En katastrofal suksesshistorie. Slik oppsummerer tysk fagbevegelse reformene av arbeidsmarkedet som ble innført i 2005, under navnet Hartz-lovene. En dyr gjenforening mellom øst og vest, synkende produktivitet og en høy arbeidsløshet som hadde bitt seg fast, ga Tyskland tilnavnet «Europas syke mann». For å bøte på dette gjennomførte den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder de mest omfattende reformene i den tyske velferdsstaten noensinne. Med lavere lønninger skulle Tysklands konkurransekraft økes.

Schröders medisin var liberalisering og en ekstrem variant av arbeidslinja, under omkvedet: Det skal lønne seg å jobbe. Blant tiltakene var:

• Kutt i arbeidsledighetstrygd, både hvor mye man får og hvor lenge man får det.

• En flat sosialstønad som er svært lav, ofte omtalt som Hartz IV.

• Enklere å ansette folk midlertidig og svekket stillingsvern.

• Innføringen av såkalte minijobs, småjobber over kort tid til svært lav lønn.

Over 7 millioner tyskere har minijob, mange av dem er kvinner.

Schröder lyktes, tilsynelatende. Det er to millioner færre ledige i dag enn i 2005. Samtidig har reallønningene gått ned rundt 5 prosent mellom 2000 og 2012, mens brutto nasjonalprodukt har økt med 13 prosent. Legger man sammen to og to her, er det lett å forstå at Tyskland er blant landene i Europa der forskjellen mellom rike og fattige øker raskest.

Hvordan endte de der?

I snart et tiår har den tyske fagbevegelsen krevd at det innføres en politisk bestemt minstelønn i landet. Ingen skal kunne tjene under 8,50 euro i timen, er kravet. 70 kroner timen. Etter valget i høst har sosialdemokratene forhandlet med kansler Angela Merkel om felles regjering – med minstelønn som et absolutt krav. Da Magasinet gikk i trykken var det klart at det skal etableres en offentlig minstelønnskommisjon, der arbeidslivets parter og myndighetene sammen fastsetter beløpet. Fra 2015 innføres 8,50 som den offisielle minstelønna. Men kansler Angela Merkel er ikke begeistret: 8,50 i timen er blitt en trosbekjennelse for sosialdemokratene, harsellerer hun. Kansleren mener at 70 kroner timen er en trussel mot arbeidsplassene.

For norske fagorganiserte virker dette nærmest uforståelig. At den en gang så mektige tyske fagbevegelsen og sosialdemokratiet har som sitt viktigste krav at ingen skal tjene under stusslige 70 kroner. Hvordan kunne det gå så galt?

Frykten er det verste

I det tyske parlamentet sitter den innbarka fagforeningsmannen Klaus Ernst. Han var IG Metall-sjef i industribyen Schweinfurt i Bayern og mangeårig medlem i det sosialdemokratiske partiet. Men som for mange andre faglig tillitsvalgte ble Hartz-lovene for mye for Ernst. Han meldte seg ut og ble med på å danne et parti til venstre, Die Linke.

– Lovene var en drastisk deregulering av arbeidsmarkedet. Før var det lite innleie, nå ble alle sluser åpnet og innleie eksploderte. Stillingsvernet og retten til faste ansettelser ble svekket.

I dag jobber 40 prosent av alle unge i midlertidige jobber, sier Ernst. Som gammel fagforeningsmann hisser han seg opp over den økende bruken av kontraktører – enkeltarbeidere som hyres inn som «selvstendige» med småanbud, og gjerne halve lønna i forhold til organiserte ansatte som får lønn.

– Midlertidige har også angst for å kreve sine rettigheter, for eksempel overtidsbetaling. Men aller viktigst for katastrofen på arbeidsmarkedet var innføringen av de lave arbeidsløshetstrygdene og sosialstønaden. De er så lave, at det er det verste som kan skje at man ender opp der. Redselen for å miste jobben gjør at folk finner seg i hva det skal være, sier Ernst. Han forteller at det blir mer og mer vanlig at bedrifter nekter å inngå kollektive avtaler – det blir for dyrt når det finnes så mye billig og fleksibel arbeidskraft der ute.

– Frykten legger en kraftig demper på kamplysten til de fagorganiserte.

Faglig støtte

Det er særlig innen serviceyrker at en politisk bestemt minstelønn er aktuelt, og derfor er det storforbundet Verdi (service og offentlig sektor) som har presset hardest på. Fellesforbundets søsterforbund i industri og bygg har stort sett tarifflønninger som ligger langt over 8,50 – men likevel har de støttet opp om kravet i solidaritet med lavlønte fagforeningskamerater.

Samtidig er det en frykt for at den framforhandlede løsningen med en minstelønnskommisjon vil gjøre det enda vanskeligere å nå fram med krav om høyere lønninger i de vanlige lønnsforhandlingene. Har kommisjonen først bestemt at minstelønna skal økes med 2 prosent, kan det være vanskelig å argumentere for at tariffen må opp med 6 prosent. Derfor tar nå sterke røster i IG Metall til orde for å begrense kommisjonens innflytelse på lønnsdannelsen utover minstelønna, blant annet ved å hindre at kommisjonen legger fram sitt vedtak før tarifforhandlingene.

– Minstelønna må følge utviklingen av tarifflønningene, og ikke omvendt, sier IG Metalls Armin Schild til avisa Frankfurter Allgemeine.

De største fagforbundene i Tyskland

• IG Metall 2.263.707

• Ver.di (service og off. sektor) 2.061.198

• IG Bergbau, Chemie, Energie 668.982

• IG Bau (bygg) 297.763

– Kan ikke leve av 8,50 i timen

Det er tynt mellom gjestene på Gasthaus Rustikal, et lite steinkast fra blokklandskapet i Landsberger Allee øst i Berlin, tidligere kjent under navnet Lenin Allee. Christine er fast ansatt som servitør her, til en lønn på nesten 10 euro i timen. Hun jobber 35 timer i uka, pluss ofte litt overtid.

– Med den lønna går det akkurat. Jeg hadde ikke klart å leve av en timelønn på 8,50, sier hun. Bare husleia er på 600 euro i måneden. Men Christine er ikke så verst stilt, for mannen hennes har også jobb. Til sammen får de det til å gå rundt.

– Men vi må hele tiden spare. Det er ikke akkurat slik at vi kan reise på ferie tre ganger årlig, smiler hun.

Forskerne frykter minstelønn smaker mer enn det koster

En minstelønn på 8,50 euro vil i liten grad heve inntekten til de fattigste husholdningene. Det fastslår en gruppe forskere ved forskningsinstituttet DIW.

Faktisk vil virkningene på sysselsettingen og prisnivået på forbruksvarer gjøre situasjonen litt verre for de fattigste, mener forskerne, ifølge Frankfurter Allgemeine. De mener at rundt 13 prosent av arbeidstakerne i dag tjener under 8,50 euro. Verst står det til blant kvinner i øst, der tjener én av fire under 8,50. Disse vil uten tvil komme bedre ut lønnsmessig, med en minstelønn. Men vinninga går opp i spinninga når disse står i fare for å miste jobben, eller må betale mer skatt og mer for dyrere mat og husleie. En halv million jobber vil ryke, mener forskerne.

«Alt i alt er ikke minstelønn effektivt for å bekjempe ulikhet», er konklusjonen.

Lønningene er fortsatt lavere i øst

– Svake fagforeninger gir svak lønn. Med færre organiserte har fagbevegelsen i det tidligere DDR mindre forhandlingsmakt, og oppnår dårligere resultater!

Salven kommer fra Ernst Strobel, tømrerveteran og ildsjel i fagforbundet for bygningsarbeidere, IG Bau.

– Etter gjenforeningen fikk vi kamerater som ikke var vant til å kjempe for sine rettigheter, så vi ble svekket. Nå har Hartz-lovene skapt et system der redsel hindrer oss i å være på offensiven. Det er vanskelig å kjempe for sine rettigheter når man er full av frykt for framtida, sier Strobel.

– Innen byggebransjen er ikke kravet om en nasjonal minstelønn så viktig, ingen tjener i nærheten av så lite. Dersom alt skjer på ordentlig vis, vel og merke. Derimot er det ulike tariffsystemer i ulike deler av landet. Lønna i øst er 1-2 euro lavere i timen i de fleste lønnsgruppene. Det er ikke til å leve med, 23 år etter gjenforeningen, mener Strobel.

12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:09



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.

Alf Ragnar Olsen

Rebecca (22) er Norges yngste yrkessjåfør. Her er hennes melding til jenter som vurderer yrket

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

Ole Palmstrøm

Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

ERFAREN:  – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.

Brian Cliff Olguin

Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

Statnett

Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten

Aldri har nordmenn fått mer i bonus. Fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner.

Aldri har nordmenn fått mer i bonus. Fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner.

Brian Cliff Olguin

Ikke alle bonuser virker, advarer forsker. Her er noen tabber


Flere saker