JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir 
offisiell minstelønn.

OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir offisiell minstelønn.

Erlend Angelo

En av fire tyskere er lavlønnet:

Aller nederst

1,3 millioner tyskere må gå på sosialen, selv om de jobber. Enda flere må ha ekstrajobb for å klare seg. De lavlønte
betaler en høy pris for den tyske suksessen.



12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:09

eline@lomedia.no

Arbeidskontoret i Charlottenstraße i Berlin sentrum er folketomt. Fargerike brosjyrer tilbyr utdanning i alt fra orgelstemmer til negldesigner, men ingen ser ut til å bry seg. En enslig arbeidssøkende sitter inne i den store pc-salen der man har tilgang til «Jobb-Børsen». Men den unge mannen vil ikke snakke med Magasinet. Han vifter oss vekk og ser i gulvet. For arbeidsledighet er et nederlag i dagens Tyskland, landet som har klart seg gjennom finanskrisa uten massearbeidsløsheten vi finner lenger sør.

Samtidig:

Hver sjette tysker er fattig. Åtte millioner tyskere er lavlønte. Arbeid er ingen garanti mot fattigdom, tvert imot blir gruppa av fattige arbeidende i Tyskland større dag for dag. Men rikdommen øker også. 170 tyske banksjefer har en årslønn på minst 1 million euro.

Det tyske arbeidsmarkedet er en fortelling om tre ulike verdener. Den ene går godt, med bra lønninger og solide arbeidsforhold. Den andre er lavlønnet, midlertidig, usikker og prekær. Den tredje er den verdenen som befolkes av de virkelig fattige, de som lever på eksistensminimum og er avhengig av veldedighet for å klare seg.

Katastrofal suksess

En katastrofal suksesshistorie. Slik oppsummerer tysk fagbevegelse reformene av arbeidsmarkedet som ble innført i 2005, under navnet Hartz-lovene. En dyr gjenforening mellom øst og vest, synkende produktivitet og en høy arbeidsløshet som hadde bitt seg fast, ga Tyskland tilnavnet «Europas syke mann». For å bøte på dette gjennomførte den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder de mest omfattende reformene i den tyske velferdsstaten noensinne. Med lavere lønninger skulle Tysklands konkurransekraft økes.

Schröders medisin var liberalisering og en ekstrem variant av arbeidslinja, under omkvedet: Det skal lønne seg å jobbe. Blant tiltakene var:

• Kutt i arbeidsledighetstrygd, både hvor mye man får og hvor lenge man får det.

• En flat sosialstønad som er svært lav, ofte omtalt som Hartz IV.

• Enklere å ansette folk midlertidig og svekket stillingsvern.

• Innføringen av såkalte minijobs, småjobber over kort tid til svært lav lønn.

Over 7 millioner tyskere har minijob, mange av dem er kvinner.

Schröder lyktes, tilsynelatende. Det er to millioner færre ledige i dag enn i 2005. Samtidig har reallønningene gått ned rundt 5 prosent mellom 2000 og 2012, mens brutto nasjonalprodukt har økt med 13 prosent. Legger man sammen to og to her, er det lett å forstå at Tyskland er blant landene i Europa der forskjellen mellom rike og fattige øker raskest.

Hvordan endte de der?

I snart et tiår har den tyske fagbevegelsen krevd at det innføres en politisk bestemt minstelønn i landet. Ingen skal kunne tjene under 8,50 euro i timen, er kravet. 70 kroner timen. Etter valget i høst har sosialdemokratene forhandlet med kansler Angela Merkel om felles regjering – med minstelønn som et absolutt krav. Da Magasinet gikk i trykken var det klart at det skal etableres en offentlig minstelønnskommisjon, der arbeidslivets parter og myndighetene sammen fastsetter beløpet. Fra 2015 innføres 8,50 som den offisielle minstelønna. Men kansler Angela Merkel er ikke begeistret: 8,50 i timen er blitt en trosbekjennelse for sosialdemokratene, harsellerer hun. Kansleren mener at 70 kroner timen er en trussel mot arbeidsplassene.

For norske fagorganiserte virker dette nærmest uforståelig. At den en gang så mektige tyske fagbevegelsen og sosialdemokratiet har som sitt viktigste krav at ingen skal tjene under stusslige 70 kroner. Hvordan kunne det gå så galt?

Frykten er det verste

I det tyske parlamentet sitter den innbarka fagforeningsmannen Klaus Ernst. Han var IG Metall-sjef i industribyen Schweinfurt i Bayern og mangeårig medlem i det sosialdemokratiske partiet. Men som for mange andre faglig tillitsvalgte ble Hartz-lovene for mye for Ernst. Han meldte seg ut og ble med på å danne et parti til venstre, Die Linke.

– Lovene var en drastisk deregulering av arbeidsmarkedet. Før var det lite innleie, nå ble alle sluser åpnet og innleie eksploderte. Stillingsvernet og retten til faste ansettelser ble svekket.

I dag jobber 40 prosent av alle unge i midlertidige jobber, sier Ernst. Som gammel fagforeningsmann hisser han seg opp over den økende bruken av kontraktører – enkeltarbeidere som hyres inn som «selvstendige» med småanbud, og gjerne halve lønna i forhold til organiserte ansatte som får lønn.

– Midlertidige har også angst for å kreve sine rettigheter, for eksempel overtidsbetaling. Men aller viktigst for katastrofen på arbeidsmarkedet var innføringen av de lave arbeidsløshetstrygdene og sosialstønaden. De er så lave, at det er det verste som kan skje at man ender opp der. Redselen for å miste jobben gjør at folk finner seg i hva det skal være, sier Ernst. Han forteller at det blir mer og mer vanlig at bedrifter nekter å inngå kollektive avtaler – det blir for dyrt når det finnes så mye billig og fleksibel arbeidskraft der ute.

– Frykten legger en kraftig demper på kamplysten til de fagorganiserte.

Faglig støtte

Det er særlig innen serviceyrker at en politisk bestemt minstelønn er aktuelt, og derfor er det storforbundet Verdi (service og offentlig sektor) som har presset hardest på. Fellesforbundets søsterforbund i industri og bygg har stort sett tarifflønninger som ligger langt over 8,50 – men likevel har de støttet opp om kravet i solidaritet med lavlønte fagforeningskamerater.

Samtidig er det en frykt for at den framforhandlede løsningen med en minstelønnskommisjon vil gjøre det enda vanskeligere å nå fram med krav om høyere lønninger i de vanlige lønnsforhandlingene. Har kommisjonen først bestemt at minstelønna skal økes med 2 prosent, kan det være vanskelig å argumentere for at tariffen må opp med 6 prosent. Derfor tar nå sterke røster i IG Metall til orde for å begrense kommisjonens innflytelse på lønnsdannelsen utover minstelønna, blant annet ved å hindre at kommisjonen legger fram sitt vedtak før tarifforhandlingene.

– Minstelønna må følge utviklingen av tarifflønningene, og ikke omvendt, sier IG Metalls Armin Schild til avisa Frankfurter Allgemeine.

De største fagforbundene i Tyskland

• IG Metall 2.263.707

• Ver.di (service og off. sektor) 2.061.198

• IG Bergbau, Chemie, Energie 668.982

• IG Bau (bygg) 297.763

– Kan ikke leve av 8,50 i timen

Det er tynt mellom gjestene på Gasthaus Rustikal, et lite steinkast fra blokklandskapet i Landsberger Allee øst i Berlin, tidligere kjent under navnet Lenin Allee. Christine er fast ansatt som servitør her, til en lønn på nesten 10 euro i timen. Hun jobber 35 timer i uka, pluss ofte litt overtid.

– Med den lønna går det akkurat. Jeg hadde ikke klart å leve av en timelønn på 8,50, sier hun. Bare husleia er på 600 euro i måneden. Men Christine er ikke så verst stilt, for mannen hennes har også jobb. Til sammen får de det til å gå rundt.

– Men vi må hele tiden spare. Det er ikke akkurat slik at vi kan reise på ferie tre ganger årlig, smiler hun.

Forskerne frykter minstelønn smaker mer enn det koster

En minstelønn på 8,50 euro vil i liten grad heve inntekten til de fattigste husholdningene. Det fastslår en gruppe forskere ved forskningsinstituttet DIW.

Faktisk vil virkningene på sysselsettingen og prisnivået på forbruksvarer gjøre situasjonen litt verre for de fattigste, mener forskerne, ifølge Frankfurter Allgemeine. De mener at rundt 13 prosent av arbeidstakerne i dag tjener under 8,50 euro. Verst står det til blant kvinner i øst, der tjener én av fire under 8,50. Disse vil uten tvil komme bedre ut lønnsmessig, med en minstelønn. Men vinninga går opp i spinninga når disse står i fare for å miste jobben, eller må betale mer skatt og mer for dyrere mat og husleie. En halv million jobber vil ryke, mener forskerne.

«Alt i alt er ikke minstelønn effektivt for å bekjempe ulikhet», er konklusjonen.

Lønningene er fortsatt lavere i øst

– Svake fagforeninger gir svak lønn. Med færre organiserte har fagbevegelsen i det tidligere DDR mindre forhandlingsmakt, og oppnår dårligere resultater!

Salven kommer fra Ernst Strobel, tømrerveteran og ildsjel i fagforbundet for bygningsarbeidere, IG Bau.

– Etter gjenforeningen fikk vi kamerater som ikke var vant til å kjempe for sine rettigheter, så vi ble svekket. Nå har Hartz-lovene skapt et system der redsel hindrer oss i å være på offensiven. Det er vanskelig å kjempe for sine rettigheter når man er full av frykt for framtida, sier Strobel.

– Innen byggebransjen er ikke kravet om en nasjonal minstelønn så viktig, ingen tjener i nærheten av så lite. Dersom alt skjer på ordentlig vis, vel og merke. Derimot er det ulike tariffsystemer i ulike deler av landet. Lønna i øst er 1-2 euro lavere i timen i de fleste lønnsgruppene. Det er ikke til å leve med, 23 år etter gjenforeningen, mener Strobel.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
12.12.2013 11:09



Mest lest

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn


Flere saker