OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir offisiell minstelønn.
Erlend Angelo
En av fire tyskere er lavlønnet:
Aller nederst
1,3 millioner tyskere må gå på sosialen, selv om de jobber. Enda flere må ha ekstrajobb for å klare seg. De lavlønte
betaler en høy pris for den tyske suksessen.
eline@lomedia.no
Arbeidskontoret i Charlottenstraße i Berlin sentrum er folketomt. Fargerike brosjyrer tilbyr utdanning i alt fra orgelstemmer til negldesigner, men ingen ser ut til å bry seg. En enslig arbeidssøkende sitter inne i den store pc-salen der man har tilgang til «Jobb-Børsen». Men den unge mannen vil ikke snakke med Magasinet. Han vifter oss vekk og ser i gulvet. For arbeidsledighet er et nederlag i dagens Tyskland, landet som har klart seg gjennom finanskrisa uten massearbeidsløsheten vi finner lenger sør.
Samtidig:
Hver sjette tysker er fattig. Åtte millioner tyskere er lavlønte. Arbeid er ingen garanti mot fattigdom, tvert imot blir gruppa av fattige arbeidende i Tyskland større dag for dag. Men rikdommen øker også. 170 tyske banksjefer har en årslønn på minst 1 million euro.
Det tyske arbeidsmarkedet er en fortelling om tre ulike verdener. Den ene går godt, med bra lønninger og solide arbeidsforhold. Den andre er lavlønnet, midlertidig, usikker og prekær. Den tredje er den verdenen som befolkes av de virkelig fattige, de som lever på eksistensminimum og er avhengig av veldedighet for å klare seg.
Katastrofal suksess
En katastrofal suksesshistorie. Slik oppsummerer tysk fagbevegelse reformene av arbeidsmarkedet som ble innført i 2005, under navnet Hartz-lovene. En dyr gjenforening mellom øst og vest, synkende produktivitet og en høy arbeidsløshet som hadde bitt seg fast, ga Tyskland tilnavnet «Europas syke mann». For å bøte på dette gjennomførte den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder de mest omfattende reformene i den tyske velferdsstaten noensinne. Med lavere lønninger skulle Tysklands konkurransekraft økes.
Schröders medisin var liberalisering og en ekstrem variant av arbeidslinja, under omkvedet: Det skal lønne seg å jobbe. Blant tiltakene var:
• Kutt i arbeidsledighetstrygd, både hvor mye man får og hvor lenge man får det.
• En flat sosialstønad som er svært lav, ofte omtalt som Hartz IV.
• Enklere å ansette folk midlertidig og svekket stillingsvern.
• Innføringen av såkalte minijobs, småjobber over kort tid til svært lav lønn.
Over 7 millioner tyskere har minijob, mange av dem er kvinner.
Schröder lyktes, tilsynelatende. Det er to millioner færre ledige i dag enn i 2005. Samtidig har reallønningene gått ned rundt 5 prosent mellom 2000 og 2012, mens brutto nasjonalprodukt har økt med 13 prosent. Legger man sammen to og to her, er det lett å forstå at Tyskland er blant landene i Europa der forskjellen mellom rike og fattige øker raskest.
Hvordan endte de der?
I snart et tiår har den tyske fagbevegelsen krevd at det innføres en politisk bestemt minstelønn i landet. Ingen skal kunne tjene under 8,50 euro i timen, er kravet. 70 kroner timen. Etter valget i høst har sosialdemokratene forhandlet med kansler Angela Merkel om felles regjering – med minstelønn som et absolutt krav. Da Magasinet gikk i trykken var det klart at det skal etableres en offentlig minstelønnskommisjon, der arbeidslivets parter og myndighetene sammen fastsetter beløpet. Fra 2015 innføres 8,50 som den offisielle minstelønna. Men kansler Angela Merkel er ikke begeistret: 8,50 i timen er blitt en trosbekjennelse for sosialdemokratene, harsellerer hun. Kansleren mener at 70 kroner timen er en trussel mot arbeidsplassene.
For norske fagorganiserte virker dette nærmest uforståelig. At den en gang så mektige tyske fagbevegelsen og sosialdemokratiet har som sitt viktigste krav at ingen skal tjene under stusslige 70 kroner. Hvordan kunne det gå så galt?
Frykten er det verste
I det tyske parlamentet sitter den innbarka fagforeningsmannen Klaus Ernst. Han var IG Metall-sjef i industribyen Schweinfurt i Bayern og mangeårig medlem i det sosialdemokratiske partiet. Men som for mange andre faglig tillitsvalgte ble Hartz-lovene for mye for Ernst. Han meldte seg ut og ble med på å danne et parti til venstre, Die Linke.
– Lovene var en drastisk deregulering av arbeidsmarkedet. Før var det lite innleie, nå ble alle sluser åpnet og innleie eksploderte. Stillingsvernet og retten til faste ansettelser ble svekket.
I dag jobber 40 prosent av alle unge i midlertidige jobber, sier Ernst. Som gammel fagforeningsmann hisser han seg opp over den økende bruken av kontraktører – enkeltarbeidere som hyres inn som «selvstendige» med småanbud, og gjerne halve lønna i forhold til organiserte ansatte som får lønn.
– Midlertidige har også angst for å kreve sine rettigheter, for eksempel overtidsbetaling. Men aller viktigst for katastrofen på arbeidsmarkedet var innføringen av de lave arbeidsløshetstrygdene og sosialstønaden. De er så lave, at det er det verste som kan skje at man ender opp der. Redselen for å miste jobben gjør at folk finner seg i hva det skal være, sier Ernst. Han forteller at det blir mer og mer vanlig at bedrifter nekter å inngå kollektive avtaler – det blir for dyrt når det finnes så mye billig og fleksibel arbeidskraft der ute.
– Frykten legger en kraftig demper på kamplysten til de fagorganiserte.
Faglig støtte
Det er særlig innen serviceyrker at en politisk bestemt minstelønn er aktuelt, og derfor er det storforbundet Verdi (service og offentlig sektor) som har presset hardest på. Fellesforbundets søsterforbund i industri og bygg har stort sett tarifflønninger som ligger langt over 8,50 – men likevel har de støttet opp om kravet i solidaritet med lavlønte fagforeningskamerater.
Samtidig er det en frykt for at den framforhandlede løsningen med en minstelønnskommisjon vil gjøre det enda vanskeligere å nå fram med krav om høyere lønninger i de vanlige lønnsforhandlingene. Har kommisjonen først bestemt at minstelønna skal økes med 2 prosent, kan det være vanskelig å argumentere for at tariffen må opp med 6 prosent. Derfor tar nå sterke røster i IG Metall til orde for å begrense kommisjonens innflytelse på lønnsdannelsen utover minstelønna, blant annet ved å hindre at kommisjonen legger fram sitt vedtak før tarifforhandlingene.
– Minstelønna må følge utviklingen av tarifflønningene, og ikke omvendt, sier IG Metalls Armin Schild til avisa Frankfurter Allgemeine.
De største fagforbundene i Tyskland
• IG Metall 2.263.707
• Ver.di (service og off. sektor) 2.061.198
• IG Bergbau, Chemie, Energie 668.982
• IG Bau (bygg) 297.763
– Kan ikke leve av 8,50 i timen
Det er tynt mellom gjestene på Gasthaus Rustikal, et lite steinkast fra blokklandskapet i Landsberger Allee øst i Berlin, tidligere kjent under navnet Lenin Allee. Christine er fast ansatt som servitør her, til en lønn på nesten 10 euro i timen. Hun jobber 35 timer i uka, pluss ofte litt overtid.
– Med den lønna går det akkurat. Jeg hadde ikke klart å leve av en timelønn på 8,50, sier hun. Bare husleia er på 600 euro i måneden. Men Christine er ikke så verst stilt, for mannen hennes har også jobb. Til sammen får de det til å gå rundt.
– Men vi må hele tiden spare. Det er ikke akkurat slik at vi kan reise på ferie tre ganger årlig, smiler hun.
Forskerne frykter minstelønn smaker mer enn det koster
En minstelønn på 8,50 euro vil i liten grad heve inntekten til de fattigste husholdningene. Det fastslår en gruppe forskere ved forskningsinstituttet DIW.
Faktisk vil virkningene på sysselsettingen og prisnivået på forbruksvarer gjøre situasjonen litt verre for de fattigste, mener forskerne, ifølge Frankfurter Allgemeine. De mener at rundt 13 prosent av arbeidstakerne i dag tjener under 8,50 euro. Verst står det til blant kvinner i øst, der tjener én av fire under 8,50. Disse vil uten tvil komme bedre ut lønnsmessig, med en minstelønn. Men vinninga går opp i spinninga når disse står i fare for å miste jobben, eller må betale mer skatt og mer for dyrere mat og husleie. En halv million jobber vil ryke, mener forskerne.
«Alt i alt er ikke minstelønn effektivt for å bekjempe ulikhet», er konklusjonen.
Lønningene er fortsatt lavere i øst
– Svake fagforeninger gir svak lønn. Med færre organiserte har fagbevegelsen i det tidligere DDR mindre forhandlingsmakt, og oppnår dårligere resultater!
Salven kommer fra Ernst Strobel, tømrerveteran og ildsjel i fagforbundet for bygningsarbeidere, IG Bau.
– Etter gjenforeningen fikk vi kamerater som ikke var vant til å kjempe for sine rettigheter, så vi ble svekket. Nå har Hartz-lovene skapt et system der redsel hindrer oss i å være på offensiven. Det er vanskelig å kjempe for sine rettigheter når man er full av frykt for framtida, sier Strobel.
– Innen byggebransjen er ikke kravet om en nasjonal minstelønn så viktig, ingen tjener i nærheten av så lite. Dersom alt skjer på ordentlig vis, vel og merke. Derimot er det ulike tariffsystemer i ulike deler av landet. Lønna i øst er 1-2 euro lavere i timen i de fleste lønnsgruppene. Det er ikke til å leve med, 23 år etter gjenforeningen, mener Strobel.
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.
Emmie Olivia Kristiansen
16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
Sissel M. Rasmussen
Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.
Sissel M. Rasmussen
De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.
Leif Martin Kirknes
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Emmie Olivia Kristiansen