JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forhandleren

Morten Øye har kjempet for andres rettigheter hele livet. Det har vært mye slit. Mange sene kvelder. Mange diskusjoner. Mye tautrekking. En del krangler.



25.06.2010
12:13
16.12.2013 13:40

kristian.brustad@lomedia.no

40 år som tillitsvalgt. 10 år som leder i LO Stat. Nå er han er løst fra pliktene. Andre har tatt føringen.

Øye nyter forspillet til pensjonstilværelsen. Ser forbasket opplagt ut. Smiler, ler og tøyser. Slik var det ikke sist vinter. Han fikk nok. Mistet motivasjonen. Det endte med at han trakk seg.

– Jeg har gitt mye, men fått mye tilbake. Det er verdt det alt sammen. Jeg har fått mange muligheter. Møtt mange spennende mennesker. Noen ganger har det vært tøft og slitsomt, men de jeg husker best er alle de gode stundene. All latteren, all hyggen.

Lokale forhandlinger

Årets forhandlinger fulgte Øye fra sidelinja. Det betyr ikke at han ikke er ved sine meninger mot. Staten unngikk streik. Kommunene havnet i streik. Og det på grunn av prinsipper.

– En ting er den økonomiske rammen, men KS kjørte knallhardt på prinsippene om lokale forhandlinger. De prøvde seg på det samme i staten også, men ga seg. Noen arbeidsgivere er overbevist om at lokale forhandlinger er tingen.

Øye kan ikke begripe hvorfor.

– Vi har i alle år akseptert at lokale forhandlinger gjennomføres, problemet oppstår når denne potten blir for stor. Å sikre alle ansatte reallønnsøkning samtidig som vi får en rettferdig profil, gjøres best gjennom sentrale tillegg. For stor lokal pott fører til skjevfordeling og trøbbel. Det skaper misunnelse og gir grunnlag for misnøye på arbeidsplassene. For mange vil det kun bli oppfattet som trynetillegg.

Øye mener for eksempel likelønnskampen ville blitt umulig med lokale forhandlinger.

– Nå fikk vi et likelønnsløft i årets oppgjør. På 10 år er gapet tettet fra 89 til 92 prosent i staten. Dette hadde vært umulig med lokale forhandlinger. Du har en mye større sjanse til å rette opp i sentrale oppgjør. Det er kun i sentrale oppgjør du kan løfte store grupper.

Provosert

Øye er spent på justeringsoppgjøret, der pengene fra årets likelønnspott skal fordeles. Han blir ikke overrasket om staten prøver seg med lokale tilpasninger.

Øye liker svært dårlig at de rødgrønne fører an i kampen for lokale forhandlinger. Han er provosert og overrasket over at regjeringen gang på gang prøver å endre fordelingen i tariffoppgjørene i staten.

Øye legger ikke skjul på at det har vært på randen av streik i staten et par ganger, nettopp på grunn av det LO Stat mener er urettferdig lønnspolitikk.

– Ap-statsråden gikk i år knallhardt inn for lokale forhandlinger på 41 bedrifter. Videre at de som ligger lavest på tabellen skulle få mindre, og at de som ligger høyt på tabellen skulle få mer. Det forteller meg at vi har en Ap-statsråd som vil ha økte forskjeller. Da spør jeg meg selv. Hvordan tenker Ap fordeling? Det skuffet meg, særlig siden det vil vært helt umulig å drive inn igjen en slik fordeling regjeringen gikk inn for.

Tariff

En LO Stat-leders fremste oppgave vil alltid være tariff og medlemmenes vilkår.

– Uten tariffoppgjørene hadde det ikke vært noe LO Stat, konkluderer Øye.

I Statstilsattes hus er det etasje på etasje med kompetanse innen tariff og forhandlinger. På arbeidsgiversiden er det ikke like godt stilt, ifølge Øye. Han er overrasket over hvor lite som skal til for å slippe til i forhandlinger på arbeidsgiversiden.

– Det blir flere og flere med solid utdannelse, men som er uten tariffkunnskaper, på forhandlingssiden hos arbeidsgiverne. Mange har så bra utdannelse at de nesten er overkvalifisert til å sitte i en stab under forhandlingene. Men det hjelper ikke når de ikke skjønner tariff. Ikke ser muligheter.

Øye mener arbeidsgiverne er i ferd med å skvise ut folk med realkompetanse fra forhandlingene.

– Vi møter flere og flere som ikke har peiling på hva partsforholdene er. På hva den norske modellen betyr. På nyansene i forhandlinger. På spillet. Da mister man muligheter til å finne kreative løsninger utenfor meklingsinstituttet.

Mekling

Øye har nemlig merket seg at arbeidsgiverne snakker om at de vil bli enige ved forhandlingsbordet, men samtidig presenterer tilbud LO Stat umulig kan akseptere.

– Det kommer tilbud, med en rekke krav, som gjør at vi ikke har noe annet valg enn å gå til mekling. Slik ender vi opp med at forhandlingene kommer i gang først i meklingen.

Øye savner forhandlinger der man diskuterer. Der arbeidsgiverne og arbeidstagernes organisasjoner jobber sammen.

– Tidligere brukte vi mye tid på å diskutere. Kompetansen rundt bordet var bred, og alle forstod hvilke krefter som arbeider i et tariffoppgjør. De diskusjonene savner jeg. Nå er det dessverre blitt slik at vi ikke skaper rom for å jobbe fram alternative løsninger sammen med arbeidsgivermotparten. I realiteten er det Riksmeklingsmannen som fører forhandlingene. Da går noe tapt. Da forsvinner noe av dynamikken i tariffoppgjørene.

Lønna

Om noen tror det, så har aldri Øye hatt som mål å få mest mulig penger ut av staten.

– Jeg vil aldri si det er feil med et godt oppgjør. Men lønn handler om kjøpekraft. Hvor mye du får igjen for pengene. Da må du tenke helhet.

Øye har klokkertro på frontfaget, men frykter at den sprekker en dag. Selv mener den har klare svakheter.

Frontfagsmodellen vil si at konkurranseutsatt industri setter rammene for oppgjøret. Øye skulle gjerne sett at prosent-tankegangen ble lagt på hylla.

– Frontfagsmodellen beregnes ut fra prosent. Men folk må snart forstå at 3 prosent av 300 000 ikke er det samme som 3 prosent av 400 000, i penger. Og det er jo penger det handler om for de ansatte. Derfor mener jeg det er rom for å gå utover frontfagsmodellen til grupper med lav lønn.

Øye poengterer at man helst burde bruke kronetillegg som grunnlag.

– Det hadde vært det mest rettferdige. Da hadde det vært enklere å jevne ut lønnsforskjeller. Når man kun regner prosent får de som tjener lite, lite og de som tjener mye, mye. Så mye rettferdighet ligger det i prosentmodellen.

Helheten

Uansett handler tariffoppgjøret for Øye om noe så enkelt, og så vanskelig, som ikke å ta ut mer i lønn enn det økonomien tåler. At det eksempelvis er bedre for de fleste med en prosent lavere rente enn to prosent ekstra i lønningsposen.

– Vi må tenke over hvor mye vi tar ut i lønn og goder. Vi kan ikke sette samfunnet i samme situasjon som Hellas, hvor eneste alternativ nå er en massiv nedbygging av både velferdsstaten og opparbeidede rettigheter, poengterer Øye.

Han heller gjerne litt salt i såret til de som tror oljefondet vil berge oss for all framtid.

– Oljefondet forbrenner fort. I den store sammenhengen. Når vi snakker om velferdsstatens framtid, da er ikke 3 000 milliarder veldig mye penger. Vi er helt nødt til å tenke oss om. Helt nødt til å være forsiktige, hvis neste generasjon og generasjonene deretter skal få samme muligheter som oss.

Begrensninger

For det kommer en tid, tror Øye, da folk ikke er villig til å betale for at ”rike” pensjonister skal nyte sitt otium.

– Jeg tror vi får et skille allerede ved den oppvoksende generasjon. At de begynner å stille spørsmål ved hvor mye det offentlige faktisk skal kunne bruke på velferdsoppgaver. Vi må huske på at det blir færre og færre, som skal betale for en stadig voksende gruppe av eldre, syke og brukere av offentlige tjenester.

Øye mener derfor debatten om helsekostnader er helt på sin plass, selv om den er vanskelig.

– Sykehusene har doblet budsjettene hvert syvende år. Etter hvert vil kostnadene bli formidable. Så store at samfunnet ikke vil makte å bære dem. Jeg vet at det er en vanskelig diskusjon, men vi må ta den.

På banen

Han vil ha politikerne på banen. Vil ta debatten om velferdsstatens framtid før det er for sent.

– Sånne diskusjoner som dette kommer vi til å måtte ta flere av i årene som kommer. Da må ikke politikerne gjemme seg. Eller bagatellisere, som flere har gjort i debatten om helsekostnader. Det kan ikke politikerne tillate seg. For alle vet at det ikke er skattevne nok i dette landet til ubegrenset bruk av fellesskapets midler.

– Samtidig er du utsatt som liten. Det blir umulig for oss ikke å bli merket av det som skjer i resten av Europa. Vi er helt avhengige av økonomiene rundt oss.

Bekymret

Øye har fulgt omstillingen i staten på første benk over flere tiår. Omstillingen har gått i hurtigtogsfart.

– En del av omstillingen i staten har vært nødvendig. Men det som bekymrer meg er om det offentlige evner å løse de oppgavene folk forventer skal løses. Hvorfor er det slik at misnøyen er så stor, spør Øye, og nevner NAV, sykehusene , jernbanen, veisektoren og politiet.

Misnøyen i folket mener Øye fort kan bli det offentliges verste fiende.

– Misnøye er enkelt å bruke retorisk. De borgerlige kan argumentere med at ingenting fungerer. Videre gi inntrykk av at ingenting skjer. Det er en farlig utvikling.

Øye vil ha de rødgrønne sterkere på banen. Han vil ha alle de positive tingene som skjer i staten tydeligere fram. Regjeringen må jobbe knallhardt med å fortelle hva som fungerer. Fortelle sammenhenger. Gjøre det vanskeligere å bli angrepet på bakgrunn av misnøye.

– Folk får inntrykk av at staten er en fredet plett, selv om alle som jobber i staten vet at dette ikke er tilfelle. Det skjer mange positive ting. Fører misnøyen til et regjeringsskifte i 2013 så vil en borgelig regjering raskt sette i gang med privatisering og konkurranseutsetting. Det er løsningen de tror på.

Sutrekultur

Da selskaper som Posten, Telenor og NSB ble fristilt gikk diskusjonene høyt. Så høyt at folk fikk inntrykk av at det skjedde noe. Og det gjorde det. Øye mener dette er en nøkkel til å berge offentlig sektor i framtiden.

– Skjer det ingenting, kommer ikke de rødgrønne på banen, da får de borgerlige for lett spill ved neste valg.

Øye ser det for seg. At neste valgkamp kan bli et slag om alt som ikke ha fungert. At sytekulturen vil vinne fram. At de borgerlige partiene vil dyrke misnøyen. Spille på folks forventninger om effektive tjenester. Bruke retorikk basert på myter, som er nærmest umulig å motbevise.

– Det verste er om folk ikke tror de rødgrønne kan fikse jobben. Da kan de borgerlige få folket med seg på å bygge ned offentlig sektor. Jeg mener at en slik utvikling vil true den norske velferdsstaten. Og vi vil bære noe av ansvaret.

Mørkt

Øye blir en smule oppgitt over regjeringen. Han mener regjeringen gjør de for lett for de borgerlige. Lett i den forstand at regjeringen selv er i ferd med å bli sin verste fiende.

– Det kan ikke være lett å være statsminister i denne regjeringen. Det skurrer for mye. Det skjer for mange dumme ting. Det er ikke samme trøkk som før. For mange utspill er ikke forankret i regjeringen, og fører til splittelse mellom de rødgrønne partiene.

Øye avslører at han aldri har sett på den rødgrønne regjeringen som det ideelle.

– Det hadde nesten vært bedre om Ap satt alene i en mindretallsregjering.

Øye håper på rødgrønn seier for tredje gang, men er ikke overoptimistisk.

– Det ser ikke lyst ut. Samtidig må jeg påpeke at Høyre og Frp i sammen, med flertall i Stortinget, vil være en katastrofe. Vi får håpe Jens Stoltenberg kommer i toppform innen valget om tre år.

Og skulle det vise seg at Jens ikke tar en ny periode, har Øye en klar anbefaling til etterfølger.

– Jeg ser på Jonas Gahr Støre som en mulig arvtager. I Ap er det ingen andre som er i nærheten av ham.

Kartellkonferansen

Men uansett hvem som måtte etterfølge Jens Stoltenberg, når denne en gang måtte ha lyst til å drive med noe annet, så vil noe av det første som møter denne være en invitasjon til LO Stats kartellkonferanse.

– Kartellkonferansen på Gol er en av de tingene jeg kommer til å savne mest når jeg forlater LO Stat. Konferansens status som politisk verksted har vi videreutviklet i hele min periode, og jeg håper den nye ledelsen i LO Stat vil gjøre det samme.

Mediestiftelsen

Øye gir sin etterfølger råd om å holde sin hånd over LO Media, som er navnet på den nye mediestiftelsen i LO.

Den avgåtte lederen har brukt mye tid på å jobbe for at LO Stat og forbundene skal ha tilgang til et profesjonelt fagblad, - informasjons,- og grafisk miljø.

– Å jobbe sammen med ledelsen i stiftelsen Aktuell, og å videreutvikle fagbladene og den grafiske virksomheten er noe jeg er stolt av. Noen vil sikkert si at det er litt ironisk at dette intervjuet også markerer slutten på vårt eget fagblad i trykt utgave i dagens form. Fra neste år blir det færre utgaver, men jeg ser det som en åpen dør med mange muligheter for et profesjonelt mediemiljø. Vi skal fortsette med å gi våre medlemmer god og aktuell informasjon – selv om vi tar livet av færre trær i prosessen.

Morten Øye (60 år)

Avgått leder i LO Stat

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.06.2010
12:13
16.12.2013 13:40



Mest lest

YTELSER: NTL-tillitsvalgt Svein-Arild GUllvåg vil ha slutt på kutt i Nav-ytelser.

YTELSER: NTL-tillitsvalgt Svein-Arild GUllvåg vil ha slutt på kutt i Nav-ytelser.

Tormod Ytrehus

Nav-ansatte vil ha slutt på kutt i ytelser: – Ingen blir frisk av at en tar fra dem pengene

MANGE LAVTLØNTE: Varehandelen er den største lavlønnsnæringen, men det er innenfor hotell og restaurant økningen av lavtlønte er størst.

MANGE LAVTLØNTE: Varehandelen er den største lavlønnsnæringen, men det er innenfor hotell og restaurant økningen av lavtlønte er størst.

Håvard Sæbø

Over 600.000 nordmenn tjener dårlig: – Jeg er ikke bare bekymret, men også provosert

Somieh Gholam Rasool ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

Somieh Gholam Rasool ble sjukmeldt i ti dager med hjernerystelse, sov dårlig, gikk ned flere kilo og får fortsatt behandling for hode- og nakkesmerter.

Ole Martin Wold

Bussjåfør Somieh ble angrepet på jobb: – Plutselig kjenner jeg et hardt slag i ansiktet

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Helge Rønning Birkelund

Her er Støre-regjeringens planer for arbeidslivet

Kjørelister som FriFagbevegelse har fått innsyn i, bekrefter at sjåførene har kjørt lange strekk. I timelistene er det utelukkende kjøretiden som er oppført som arbeidstid. Alt annet har vært gratisarbeid.

Kjørelister som FriFagbevegelse har fått innsyn i, bekrefter at sjåførene har kjørt lange strekk. I timelistene er det utelukkende kjøretiden som er oppført som arbeidstid. Alt annet har vært gratisarbeid.

Stein Inge Stølen

Sjåfører kan ha blitt svindlet for over 1000 kroner hver dag

Jan-Erik Østlie

Solberg-regjeringa vil kutte i feriepengar til arbeidslause neste år

MER GRENSEHANDEL: Solberg-regjeringa åpner opp for mer handling i Sverige, er budskapet fra blant andre fagforbundet NNN etter at statsbudsjettet ble lagt fram. (illustrasjonsfoto)

MER GRENSEHANDEL: Solberg-regjeringa åpner opp for mer handling i Sverige, er budskapet fra blant andre fagforbundet NNN etter at statsbudsjettet ble lagt fram. (illustrasjonsfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Statsbudsjettet er en gavepakke til svensk handel og matindustri, mener NNN-lederen

Debatt

Signalet fra Equinor til andre aktører blir: Ulovlig innleie er helt ok, skriver Richard Storevik.

Signalet fra Equinor til andre aktører blir: Ulovlig innleie er helt ok, skriver Richard Storevik.

Håvard Sæbø

«Equinor driver med sosial dumping. Nå må selskapet rydde opp», skriver Richard Storevik

DET HASTER: De er i en akutt situasjon og må ha penger nå. Folk har mistet inntekten sin over natta. Man legger seg ikke akkurat opp en bufferkonto på arbeidsavklaringspenger. De er syke i tillegg. Det er jo derfor de får arbeidsavklaringpenger. Og så havner de i denne ståa, sier Mimir Kristjansson til FriFagbevegelse.

DET HASTER: De er i en akutt situasjon og må ha penger nå. Folk har mistet inntekten sin over natta. Man legger seg ikke akkurat opp en bufferkonto på arbeidsavklaringspenger. De er syke i tillegg. Det er jo derfor de får arbeidsavklaringpenger. Og så havner de i denne ståa, sier Mimir Kristjansson til FriFagbevegelse.

Nadia Frantzen

AAP-mottakerne kan ikke vente flere måneder. De må ha penger nå, mener Mimir Kristjansson

Martin Guttormsen Slørdal

Støre holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

Carina Arstad (49) kan strikke ved hjelp av en motorisert strikkemaskin. Her får hun litt hjelp av arbeidsleder Mikkel Hegna Eknes og ved siden av står gründer av Aurora verksted, Trine Dreyer.

Carina Arstad (49) kan strikke ved hjelp av en motorisert strikkemaskin. Her får hun litt hjelp av arbeidsleder Mikkel Hegna Eknes og ved siden av står gründer av Aurora verksted, Trine Dreyer.

Hanna Skotheim

På Aurora verksted får Carina (49) en ordinær arbeidshverdag samtidig som hun får den omsorgen hun trenger

Alf Ragnar Olsen

LO skuffet over at kutt i offentlig sektor videreføres

Javad Parsa / NTB

Slik treffer statsbudsjettet lommeboka

Cathrine Kahrs

Bjørn Arild mener vi må bruke mindre fossil energi. Selv om det har ført til at han mister jobben

Terje Pedersen / NTB

Alle AAP-mottakere får beholde stønaden ut året

Eglė Rimdžiutė ir Mindaugas Giedraitis dirba kartu langų gamyboje Šiaurės Norvegijoje.

Eglė Rimdžiutė ir Mindaugas Giedraitis dirba kartu langų gamyboje Šiaurės Norvegijoje.

Tormod Ytrehus

Darbo užmokestis pritraukia darbuotojus migrantus iš Rytų Europos į Norvegiją. Eglei ir Mindaugui buvo svarbesni kiti dalykai

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

Leif Martin Kirknes

MDG, Rødt og SV fremmer forslag om stans i tildeling av letelisenser på norsk sokkel

GIKK TIL SAK: Mehmet Karademir ble rammet av nedgang i flytrafikken og mistet jobben på Gardermoen.

GIKK TIL SAK: Mehmet Karademir ble rammet av nedgang i flytrafikken og mistet jobben på Gardermoen.

Jan-Erik Østlie

Mehmet ble sagt opp fra tralletjenesten på Gardermoen. Nå får han fem måneders etterlønn

LIKER IKKE UTVIKLINGEN: Ole Morten Ellevsen og Monica Oshaug, delegater fra Bilpersonalets forening Trøndelag, liker dårlig utviklingen i bussbransjen med små stillingsbrøker og delte skift.

LIKER IKKE UTVIKLINGEN: Ole Morten Ellevsen og Monica Oshaug, delegater fra Bilpersonalets forening Trøndelag, liker dårlig utviklingen i bussbransjen med små stillingsbrøker og delte skift.

Ole Palmstrøm

– Bussbransjen skyter seg selv i foten

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

Tri Nguyen Dinh

Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge


Flere saker