AV TERJE I. OLSSON

Bare siden den såkalte liberaliseringen av energimarkedet i 1998 har over 100.000 arbeidsplasser gått tapt i energisektoren i Tyskland. De fire store energiselskapene E.ON, RWE, Vattenfall og EnBV, som kontrollerere 80 prosent av det tyske energimarkedet, reduserte alene antallet ansatte med over 65.000, og har planer om å bygge ned ytterligere 20.000 arbeidsplasser på kort sikt.

I øyeblikket er det rundt 270.000 ansatte i energisektoren i Tyskland, men Frank Bsirske, leder for storforbundet Ver.di, ser mørkt på situasjonen framover dersom energisektoren ikke settes under sterkere politisk styring. I første rekke frykter fagbevegelsen for uthuling og omgåelse av tariffnivået og mer bruk av innleid og midlertidig arbeidskraft for å holde lønningene nede.

Avvikler atomkraften

For fagbevegelsen er det avgjørende at den pågående energiomleggingen, eller Energiewende som tyskerne sier, ikke går på bekostning av de ansatte. Etter atomkatastofen i Japan i fjor, vedtok tyskerne i juni 2011 å avvikle all atomkraft innen 2022. Allerede for inneværende år utgjør andelen energi fra fornybare kilder 25 prosent av den tyske energi-miksen, opplyste miljøvernminister Peter Altmaier på en konferanse i Berlin i begynnelsen av uken.

Mens Altmaier tidligere har ansette det som et mål at andelen fornybare energi skulle utgjøre 35 prosent i 2020, snakker han nå om 40 prosent. Og på lang sikt, mot 2050, mener miljøvernministeren at det er mulig at andelen fornybar energi utgjør 80 prosent av strømforbruket i Tyskland.

Tyskland er viktig

Alle er enige om at en slik omlegging i industrilandet Tyskland vil være en enorm prestasjon og et forbilde. Direktør Leiv Lunde ved Fridtjof Nansens Institutt sier det er veldig viktig at Tyskland spiller en ledende rolle ved energiomleggingen i Europa og internasjonalt.

For flere land kan Tysklands energiomlegging bli et forbilde. Ved valgene i Lithauen i helgen, stemte velgerne ikke bare inn en ny regjering. Samtidig sa 63 prosent nei til bygging av et nytt atomkraftverk. Når tyskerne kan si nei til atomkraft, kan vi også, var omkvedet i miljøbevegelsen i Lithauen foran valget.

Hvem skal betale?

For fagbevegelsen er det likevel mange åpne spørsmål, ikke minst hvem som skal betale omleggingen. I dag er det i første rekke de private husholdningene som må dekke meromkostningen ved utbygging av fornybar energi, i første rekke solaranlegg. Senest nå på mandag kunngjorde miljøvernminister Peter Altmaier en ny prisøkning fra januar 2013.

– For oss i fagbevegelsen er det viktig at ombyggingskostnadene blir fordelt på en sosialt rettferdig måte, sier energieksperten Frederik Moch i den tyske landsorganisasjonen DGB.

Bedrifter fritatt

Men dit er det et stykke å gå. Den såkalte øko-skatten er det i første rekke privatpersoner som må betale. Mens storbedriftene står for over en femtedel av strømforbruket i Tyskland, betaler de bare 0,3 prosent av øko-skatten. Og fra nyttår vil enda flere bedrifter søke om og få fritak for øko-skatt.

Likevel støtter fagbevegelsen opp under energiomleggingen i Tyskland. De er ikke ensidig opptatt av de negative følgene, men peker også på mulighetene som ligger i omleggingen.

De to energiekspertene Egbert Biermann og dr. Kurt F. Meier, begge tilknyttet fagforbundet IG BCE (Bygg, Kjemi og Energi) understreker at ombyggingen av energimarkedet har stort potensiale.

Europeisk energimarked er vedtatt

– Et indre, europeisk energimarked skal være etablert innen 2020. Det er vedtatt i EU, slår de to fast i en ny studie.

I EU-vedtaket ligger det 12 prioriterte prosjekter som alle medlemsland er bundet av. For Tyskland gjelder det spesielt å ferdigstille fire strømoverføringskorridorer. Som del av dette skal det etableres et moderne nett som forbinder offshore-installasjonene i Nordsjøen med de kraftintensive områdene i Sør-Tyskland.

I tillegg er det planlagt fire gasskorridorer, en oljekorridor og tre tematiske områder som regionale intelligente strømnett (såkalte smart grids), utbygging av en strømmotorveg i hele EU og transnasjonale CO2-nett.

De to BCE-ekspertene viser til at tysk fagbevegelse støtter opp om disse ambisiøse planene, og framhever betydningen av at fagbevegelsen aktivt trekkes med i planlegging og realisering.