Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

– Dette så veldig spennende ut, sier fengselsbetjent Ole Gunnar Selås.

Han har jobbet som programinstruktør for ”Trafikk & Rus” i åtte år ved Arendal fengsel, avdeling Kleivgrend. Det spennende var den dagen i våres da han, helt tilfeldig på en stand ved et kjøpesenter rett utenfor Arendal, traff Hilmar Liane og Gry Bjerke i Statens vegvesen, Trafikkstasjonen. Et nærmere samarbeid måtte da være mulig, tenkte Selås, og tok kontakt.

Samarbeid

10. august var samarbeidet en realitet. Da arrangerte Arendal fengsel sammen med de to nevnte fra Arendal trafikkstasjon en trafikksikkerhetsdag for de 28 innsatte ved Kleivgrend.

Prosjektet var såpass viktig at også fengselsledelsen, med lederen Thor Brekke i spissen, tok turen inn i de dype telemarkske skoger.

For Brekke forstår betydningen av samarbeid.

– Vi mister altfor mange venner som blir drept i trafikken. Det må vi gjøre noe med. Men vi er helt avhengige av gode samarbeidspartnere. Kriminalomsorgen klarer ikke denne jobben aleine, sier Brekke.

Kjenner problemet

Mellom 230 og 250 mennesker blir hvert år drept på norske veier. Vel halvparten er motorvognførere.

En rekke undersøkelser viser at alkohol er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Men også inntak av andre rusmidler som narkotika og legemidler som virker inn på sentralnervesystemet, utgjør en vesentlig risiko for trafikkulykker.

Ifølge Asbjørg Solberg Christophersen ved Folkehelseinstituttet, mangler vi et nasjonalt register for regelmessig kobling av registrerte trafikkulykker mot resultater fra rusmiddelanalyser i prøver fra drepte førere.

Men én ting veit vi: Blant innsatte i fengslene sitter det veldig mange som veit hva kjøring i ruspåvirket tilstand er – rett og slett fordi mange av dem er dømt for det.

Sterke virkemidler

– Hvem tror dere jeg er? Jeg teller mennesker. Døde mennesker. De som dør i trafikken. Helt uskyldige mennesker dør som en konsekvens av andres valg, sier Hilmar Liane fra Arendal trafikkstasjon.

Ingen av de innsatte rører en finger, ingen tør å si Liane imot. For de forstår alvoret.

En gruppe på sju-åtte innsatte vandrer sammen med Gry Bjerke til et bilvrak de har tatt med seg. Fronten er knust. På taket står en flatskjerm.

Vi ser og hører en prest taler. ”Magnus er død”, sier presten. Vi hører ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg. ”En pult på skolen står nå tom. Pulten til Magnus. Han kommer aldri mer tilbake”, sier presten.

En liten gruppe fanger står og ser på. Stille og alvorstyngde. ”Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Av jord skal du igjen oppstå”, sier presten.

Valgene dreper

Magnus, som var veldig god til å kjøre bil og drev med rallycross, ble bare 18 ½ år. Bjerke forteller at hun er takknemlig for at de får lov å bruke Magnus’ død i sin trafikksikkerhetsopplæring.

– Menn i aldersgruppa 18-24 er den mest utsatte gruppa. Jeg har egne barn og tenker på dette hver eneste dag. Tenk om det er én der ute på skoleveien til ungene våre som ikke tar et riktig valg, én som kanskje kjører i ruspåvirket tilstand, sier hun. Og flere av tilhørerne grøsser.

– Hvor fort kjørte Magnus? spør en av fangene.

– Det veit jeg ikke, men det er ikke farten som dreper – det er de valgene man tar, sier Bjerke, og understreker at hun ikke har kommet til Kleivgrend denne dagen for å drepe gleden ved å kjøre bil.

Undersøkelser viser at de fleste som kjører i ruspåvirket tilstand ikke tror de vil bli oppdaget. De veit dette ikke er lov, men tar de inn over seg de mulige konsekvensene?

– Det er viktig å si nei til ruspåvirket kjøring allerede første gangen For gjør man det en gang, viser det seg at veien til å gjøre det en gang til er veldig kort. Jeg håper denne bilen, og skjebnen til Magnus gjør inntrykk på dere, sier Gry Bjerke. Ingen svarer, de fleste ser ned og sparker litt løs sand opp fra bakken.

Ikke moralistisk

Nesten i utkanten av leiren finner vi programinstruktør Ole Gunnar Selås. Han har tatt med seg flipoveren ut i naturen og tegner opp en menneskehjerne.

– Hvor mange av dere syns det er greit å kjøre i ruspåvirket tilstand?

Ingen rekker opp hånda.

– Vi skal ikke endre deres rusvaner. Våre ambisjoner er å gjøre dere bedre i stand til å tenke gjennom hvilke holdninger dere har til atferden i trafikken. Og bidra til at dere er ærlige mot dere sjøl, sier Selås.

Han forteller at henimot 90 prosent av fangene i Kleivgrend har ett eller annet forhold til kjøring i ruspåvirket tilstand. Derfor er han glad for dette samarbeidsprosjektet med Arendal trafikkstasjon.

Realistisk

For Selås er dette en vinn-vinn-situasjon.

– Jeg har også vært ung sjåfør en gang, og mine holdninger til trafikkatferd har ikke alltid vært like trygge som i dag.

– Tror du det nytter å endre fangenes holdninger?

– Ja, endring er mulig om du klarer å etablere en likeverdig dialog. I teorien er vi enige. Min oppgave er bare å hjelpe til å forsterke denne enigheten sånn at praksis stemmer med teorien.

Selås holder såkalte kortkurs, det vil si over to dager. Han forteller at hvert eneste kurs er forskjellig. Noen av deltakerne melder seg på for å gjøre noe annet enn å snekre paller.

– Det rare er at mange av disse blir ofte veldig engasjerte. Dette er sjølsagt veldig motiverende for meg, sier han.

Selås har også opplevd deltakere som har kommet tilbake på kurs for andre gang og dermed tilsynelatende ikke har lært noe.

– Jeg har et realistisk forhold til effekten av dette. Hvis min innsats har reddet ett liv, og det er jeg sikker på at den har, så er dette mer enn nok for meg, sier Ole Gunnar Selås.

Redde liv

Siste post på programmet er en runde med simulering av en bil som går rundt i Vegvesenets medbrakte ”veltepetter”.

– Betyr det noe for dere at vi er her i dag? spør Liane.

– Ja, dette kan redde liv, sier Gunstein.

– Hyggelig å høre. Bilbeltet, er det nødvendig?

– Ja, svarer de innsatte i kor.

– Bilbelte kan redde liv og redusere skader når ulykken først er ute. Mange tror at de er så flinke, at de er best, at det ikke skjer dem noe. Men det kan det altså gjøre. Derfor er det ikke bare viktig å bruke bilbeltet, men også bruke det på riktig måte. Og husk at tomgods og andre løse gjenstander i bilen kan være livsfarlige om bilen velter, sier han.

Samarbeidet med Arendal fengsel er Liane kjempefornøyd med. De har laget et pedagogisk opplegg som har appellert til både følelsene og til intellektet. Dialog har vært den pedagogiske rettesnoren, ikke en trøtt pekerfingermoralisme.

– Får vi spørsmål om å gjøre dette igjen, kommer vi gjerne tilbake. For trafikkskadeforebygging er viktig, disse gutta er en kjempegjeng og vi veit at det nytter. Men det er ikke mulig å måle den konkrete effekten av vårt arbeid her i dag, sier Hilmar Liane.

Toppmotivert

Gunstein (40) er en av fangene som har hatt stort utbytte av dagen.

Av hans 13 dommer, kom den første i 1989. Da var han 18 år og ble tatt for fyllekjøring.

Dette er hans niende opphold på Kleivgrend. Siden han i lengre tid har gått på medikamentet sobril, har han levert inn sertifikatet sitt. Legen ba ham om å gjøre det.

– Denne dagen har gjort inntrykk på meg. Min eldste sønn går i tiende, og på grunn av mitt rusmisbruk, er jeg nektet å treffe de to eldste ungene mine. Det er knalltøft.

– Er du villig til å endre deg?

– Når jeg løslates om seks måneder skal jeg på en rusbehandlingsinstitusjon og være der i ett år. Så skal jeg klare meg ute et halvt års tid og deretter forsøke å ta førerprøven sånn at jeg får igjen bilsertifikatet. For nå er jeg 100 prosent motivert. Det har jeg aldri vært før.

– Hva er grunnen til at du er så motivert nå?

– Ungene og familien, sier Gunstein.

Nyttige opplevelser

Den siste uka har vært spesiell i den lille bygda Kleivgrend. Ei dame har forsvunnet, og fengslet har stilt med fem frivillige i leiteaksjonen.

Fengselsleder Brekke roser de fem for en flott innsats sjøl om den ikke har ført til noen resultater.

– Og jeg veit at dere alle ville stilt opp på denne leiteaksjonen om dere hadde blitt spurt. Handlingene dere er dømte for, tar vi avstand fra. Ellers er vi likeverdige og prøver å behandle dere deretter. Å få trafikkfaglige folk opp hit til Kleivgrend er en ny og nyttig opplevelse for Arendal fengsel. Opplevelsen av begravelsen til en ung gutt fra Tvedestrand setter i gang noen refleksjoner. Vi må forsøke å forhindre at det går flere liv i trafikken, sier Thor Brekke.