Øystein Bråthen

oystein@lomedia.no

Anne Christine Gjertsen begynte på NSB-skolen i desember 2006, og har ikke opplevd alvorlige situasjoner i disse årene.

– Det hender det er litt småtteri. I vinter ble det en del misnøye, men ingenting alvorlig, forteller Gjertsen, som jobber på lokaltog, særlig Moss–Spikkestad.

Tendenser

Et bredt sammensatt utvalg har vurdert risikoen for trakassering, trusler og vold mot personalet.

Tilbakemeldingene gir et bilde av problemene, når og på hvilke strekninger hendelser inntreffer, og gir bedre mulighet til å prioritere innsatsen.

– Tidligere var oppbemanningen litt tilfeldig. Nå har NSB bedre oversikt og kan styre assistansen dit det er behov, men hele tiden har vi utfordringer. Det kan alltid skje noe. Angrepet på Sørlandsbanen kom på dagtid. Det viser at vi alltid har en risiko for folk som er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, og psykisk ustabile personer, sier Audun Sør-Reime, leder i Konduktørenes landsråd (KL).

Den omtalte hendelsen på Sørlandsbanen skjedde en formiddag i fellesferien, da en passasjer gjøv løs på konduktøren og brakk armen hans.

Alle episoder skal inn i Synergi-systemet, men Sør-Reime tror det varierer hva det meldes fra om.

– Særlig når det gjelder trakassering kan det være store mørketall. Folk reagerer svært forskjellig. Noen aksepterer mer enn andre, og går ikke videre med det når de får slengt skjellsord etter seg. Samtidig er dette en form for slitasje som kan bygge seg opp over tid hos den enkelte, sier han.

Forebygging

NSB har lenge hatt kurs i å takle det som kalles ”vanskelige kundesituasjoner”. Dette tilbudet må bli mye bedre, mener KL. Slike hendelser er helt klart det som inntreffer hyppigst.

– Hittil har satsingen vært for slapp og ikke høyt nok prioritert. Det må være en tråd i denne innsatsen, ikke bare skippertak. Å møte kolleger for å utveksle erfaringer og diskutere tiltak er viktig. Utviklingen i Europa er ikke god. Vi hører mye rart fra kolleger, og trenger ikke dra lenger enn til Sverige for å skjønne at det er nødvendig å ha stor oppmerksomhet rundt dette hele tiden.

På grunn av storsatsingen med nye tog fra desember 2012 går rekrutteringen for fullt. I år er det ansatt 120 aspiranter.

– Stort sett er jobben hyggelig, men det er viktig at de som blir tatt inn klarer å håndtere vanskelige situasjoner. Når alt spisser seg til er det tøft og krevende. Da er det nødvendig med kompetanse. Nå må vi holde på de nye, slik at bemanningen er god også når produksjonen øker med de nye togene. Vi må ha nok konduktører til at folk er trygge på jobben, sier Sør-Reime.

Riktig retning

Sykefraværet blant konduktører har i perioder vært høyt, særlig i lokaltrafikken. Tiltak og oppfølging har fått det ned mot 10 prosent, en merkbar bedring, men fortsatt over landsgjennomsnittet for alle sysselsatte som ligger i overkant av 7 prosent.

– Dette er en gledelig utvikling, og viser at når folk blir lyttet til så har det en positiv effekt. Ledelsen må ha nær kontakt med de ansatte, så de får vite hvor skoen trykker. Jeg er fornøyd med arbeidet som gjøres nå, sier leder i konduktørpersonalets landsråd, Audun Sør-Reime.