Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

I mars ble Arbeidsavklaringspenger (AAP) innført som erstatning for attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Samtidig ble alle tiltak nå rammefinansiert, slik at det nå er en viss ramme som er satt av til alle tiltak.

Tidligere hadde NAV-brukerne rett på å få stønad om vedkommende oppfylte kravene til det. Nå frykter NTL NAV at når pengene er brukt opp, blir det ingen tiltak å få

Pengene styrer

Nå frykter NTL NAV at mange som før kvalifiserte til stønad, ikke vil få tiltak når disse pengene er brukt opp.

– Det er nå budsjettet som styrer om brukerne får innvilget tiltak eller ikke. Er det ikke mer penger på budsjettet, blir det ikke innvilget tiltak selv om bruker har behov for tiltaket. Dette kan føre til at flere blir gående på passive stønader i stedet for å komme i arbeid og aktivitet, sier Hanne Nordhaug, nestleder i NTL NAV.

Dette misliker Jarle Berge, leder i NTL NAV:

– Hvert fylke får tildelt en viss ramme for tiltak. Er ramma brukt opp får du ingenting. Tomt er tomt, uansett hva du tror du har rett til. Dermed er det budsjettene som bestemmer og ikke behovet. Folk har mistet en rettighet, sier han.

Ingen klageadgang

Nordhaug påpeker også at NAV-brukerne ikke lenger kan klage på avslag de får.

– Brukere har nå kun klagerett på tiltak de får innvilget, ikke på tiltak de ikke får godkjent. Det blir heller ikke fattet vedtak på avslag, bruker har dermed ikke noe avslagsvedtak å forholde seg til. Dette er en konsekvens av rammefinansiering, sier hun, og understreker at dette er en svekkelse av brukernes rettssikkerhet.

1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug, er bekymret over utviklingen.

– Rammestyringen gjør at prinsippene rundt velferdsordningene våre er truet. Det kan ikke være slik at når budsjettet er brukt opp, så har du ingen individuelle rettigheter for å få tiltak, sier hun.

Solhaug liker ikke tanken på at den nye finansieringsmåten kan gi forskjeller på om man får tiltak avhengig av hvor du bor.

– Nå er denne regjeringa mer opptatt av regnskapssystemer i staten enn å få til ytelser for brukerne. New Public Managment-styringen overskygger snart alt, sier hun.

Avviser kritikken

Tron Helgaker, seksjonssjef for tiltak og virkemidler i NAV, mener NTL NAV ikke trenger å være bekymret.

– Det er hovedsaklig utdanningstiltaket som har blitt endret til rammefinansiert nylig, de andre tiltakene har vært rammefinansiert siden 80-tallet. Så det er ikke sånn at det er noe nytt at disse tiltakene er rammefinansiert, sier han.

Av de 58 700 personene med nedsatt arbeidsevne, og som er på tiltak, er 17 800 på utdanningstiltak, ifølge Helgaker. Han sier disse ikke er kostbare, og tror ikke det er mange som vil få avslag på utdanningstiltak som en følge av omleggingen til rammefinansiering, dersom utdanning blir vurdert som det mest hensiktsmessige tiltaket.

– Det aller meste av disse utdanningstiltakene er i det offentlige skolesystemet, så sånn sett påløper det marginalt med kostnader for de brukerne som er i ordinær utdanning. Vi vurderer det slik at personer med nedsatt arbeidsevne ikke har fått svekket tilbudet sitt i forhold til offentlige skoler, sier han.

– Så det skjer aldri at noen ikke får tiltak på grunn av at det ikke er penger igjen?

– Det er klart at litt av poenget med rammestyring er at det skal være en sterk behovsvurdering generelt. Det betyr at brukere som har størst behov skal prioriteres. Men som jeg sier, utdanningstiltakene skjer i all hovedsak i det offentlige skolesystemet, og er ikke en vesentlig kostnad. Så jeg antar det er svært få brukere som har fått avslag, dersom det har vært det hensiktsmessige tilbudet, sier han.

Når det gjelder NAV-brukernes klageadgang, har Helgaker ikke registrert noen særlig grad av misnøye med at de ikke har mulighet til å klage på tiltak de ikke har fått.

Viktig

Hanne Nordhaug mener endringene for utdanningstiltak er potensielt veldig negative. Hun understreker at personer som må skifte yrke ofte har er sterkt behov for å øke sin kompetanse gjennom skole eller kurs.

– For personer som har behov for skolering til nytt arbeid, er denne endringen vesentlig. Skole og kurstiltak blir brukt i stor utstrekning under yrkesrettet attføring. De endringene som nå er innført i tiltaksbudsjettet vil derfor kunne slå svært negativt ut for personer som har behov for omskolering for å komme tilbake i ordinært arbeid, sier hun.