JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommer fagbevegelsen i møte

De tyske sosialdemokratene brukte Den ekstraordinære partikongressen i helga til å nærme seg fagbevegelsen i synet på pensjonalder og minstelønn.

Forholdet mellom SPD og den tyske landsorganisasjonen DGB har vært temmelig frossent de siste årene. Hovedårsaken er den såkalte «Agenda 2010» som ble vedtatt under tidligere SPD-kansler Gerhard Schröder, og som innebar en rekke tilstramminger i arbeidsmarkeds- og sosialpolitikken. Bedre ble det ikke, da SPD i 2005 gikk inn som juniorpartner i koalisjon med kristelig-demokratene CDU, og blant annet ble med på vedtak om å forlenge pensjonsalderen fra 65 til 67 år og bastant avviste krav fra fagbevegelsen om en lovfestet minstelønn.

Utsetter høyere pensjonsalder

Nå snur partiet. På en ekstraordinær partikongress i Berlin søndag har partiet vedtatt at hevingen av pensjonsalderen skal utsettes. Samtidig krever de innføring av en minstelønn på 8,50 euro per time (cirka 45 kroner), helt i tråd med ett av hovedkravene fra DGB-kongressen i mai.

I tillegg vil partiet også begrense mulighetene til bruk av leiefirmaer med underbetalte arbeidere. Det også helt på linje med DGB. Dessuten går partiet nå inn for å heve toppskatten fra 42 til 49 prosent.

Skjønn musikk

Alt sammen er som skjønn musikk i ørene på tyske fagforeningsledere. Deres krav om forbedringer i arbeidsmarkedspolitikken har lenge blitt ignorert. DGBs krav om minstelønn har riktignok fått gehør fra uventet hold fram til nå. En rekke arbeidsgivere og borgerlige økonomer har støttet kravet om minstelønn. Sistemann ut var den tyske «Juristdag» som ga sin fulle støtte til innføring av minstelønnsgarantier. Men de politiske partiene, bortsette fra venstresosialistene i Die Linke, har vært avvisende.

SPDs vedtak i helgen er dermed et politisk gjennombrudd for DGBs politikk.

Partiets forsøk på å komme mer på talefot med fagbevegelsen kom tydelig til uttrykk allerede ved åpningen av SPD-kongressen søndag morgen. Til tross for at den fremste æresgjesten var den østerrikske forbundskansleren Werner Faymann, startet SPDs generalsekretær Andrea Nahles sin åpningstale med først å ønske de gjestende fagforeningstoppene velkommen. Med navns nevnelse ble DGB-leder Michael Sommer og lederne for de åtte fagforbundene ønsket spesielt velkommen som kongressgjester. Deretter ønsket hun østerrikeren velkommen. Episoden ble lagt merke til og kommenteres i tyske aviser

Smertelig kursendring

Kursskiftet i SPD går ikke smertefritt for seg. Partiet er dypt splittet, men den nye partilederen Sigmar Gabriel ser nå ut til å ha det hele under kontroll. Framtredende partifolk som tidligere partileder Franz Müntefering og tidligere finansminister Peer Steinbrück er imot å endre vedtakene om pensjonsforlengelse og minstelønn, men mister stadig støtte i partiet.

Viktigst er imidlertid at SPDs parlamentariske leder og kanslerkandidat ved valget i 2009, Frank-Walter Steinmeier, ikke deltar på kongressen. Han var i sin tid forbundskansler Gerhard Schröders nærmeste medarbeider, og regnes som hovedarkitekten bak «Hartz IV», de sterkt omstridte reglene for arbeidsledighets- og sosialtrygd. Steinmeier er for tiden sykepermittert etter at han for tre uker siden donerte en nyre til sin kone.

Kongressen søndag fant sted nøyaktig på ettårsdagen for det katastrofale forbundsdagsvalget i fjor som sendte SPD ut i opposisjon. Den gang landet det tradisjonsrike folkepartiet på bedrøvelige 23 prosent. Nye meningsmålinger viser ikke stor framgang, men de ligger nå likt med partiet «De grønne». Begge har 24 prosent oppslutning, og partileder Gabriel drømmer allerede om en ny regjeringskoalisjon av sosialdemokrater og grønne.

Opportunist eller populist?

Framgangen skjer ikke uten sverdslag. Sigmar Gabriel, en tidligere lobbyist for tysk bilindustri og miljøvernminister i den forrige koalisjonsregjeringen CDU-SPD, beskyldes av mange for ren opportunisme og populisme. Ved siden av helomvendingen i arbeids- og sosialpolitikken, har Gabriel også stått for snuoperasjoner i atompolitikken.

Etter at en tidligere SPD-finanssenator i Berlin, Thilo Sarrazin, for noen uker siden utga en sterkt anti-islamistisk bok, har Gabriel dels gitt signaler om at mannen bør ekskluderes av partiet og dels gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter som Sarrazin.

Siste eksempel var at partiet løper fra tidligere vedtak om bygging av ny jernbanestasjon i Stuttgart, Europas største bygg- og anleggsprosjekt til anslagsvis 60 milliarder kroner.

Men partiet har framgang, og Gabriel virker nå som den desiderte kongen på haugen. Foreløpig er det ikke kommet kommentarer til de siste vedtakene på kongressen fra fagbevegelsen, men DGB-sjef Sommer har hittil vært forholdsvis tilknappet og tilbakeholden. Da SPD i sommer varslet at de ville se på spørsmålet om forlengelse av pensjonsalderen på nytt, sa han tørt til Hamburger Abendblatt at en svale gjør ingen sommer.

Annonse

Flere saker

Annonse