JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arne og oppstandelsen




07.10.2010
12:49
16.12.2013 14:18

nina.hanssen@lomedia.no

Bak vår første frihetsfane sto en ensom Marcus Trane. Han fikk tale høyt og lenge, før de tusener lyttet til”, heter det i talekor noen av oss lærte gjennom framfylkningen i barndommen.

Men hva vet vi egentlig om vår egenlige oppstandelse?

Det er få som kan historien om starten av norsk arbeiderbevegelse bedre enn Arne Drabløs i Norsk Jernbaneforbund.

På medlemskurset i Administrasjons- og ledelselspersonalets Fagforening (ALF) i Arendal denne uka, fikk han mulighet til å formidle historien om arbeiderbevegelsens start.

For hvordan skal vi vite hvor vi skal hvis vi ikke vet hvor vi kommer fra? spør han. Og det var en engasjert foreleser som møtte opp på bryggekanten i sørlandsbyen for å dele sine kunnskaper.

- Det største problemet med å søke i litteraturen når det gjelder vår egen historie er at den er så omfattende, mangfoldig og spennende. Jo mer vi søker desto flere svar får vi. Det er viktig å kjenne historien om vi skal vite hvor vi skal. Jeg skal gi dere noen glimt fra starten som en oppfordring til å søke inn i historien, stille egne spørsmål og finne svar, sa Arne I Drabløs, før han startet sin forelesning om de idealistiske folketalerne som evnet å vekke massene.

En av de mest karismatiske ”vekkelsespredikantene” fra vår historie er ifølge Drabløs, Marcus Møller Thrane som ble født i Christiania 1817 og som døde i 1890 i Wisconsin, USA.

Det var han som sto bak Thranebevegelsen i Norge.

Revolusjonens røst

- Februarrevolusjonen i Frankrike begynte som gatekamper i Paris 22.-24.februar 1848. 8.mars 1848 meldte ”Morgenbladet” i Christiania at revolusjonen hadde brutt ut. To dager senere skrev samme avis at dette ville få innvirkninger i Norge. Den europeiske revolusjonen hadde mange sider. Det var undertrykte nasjonaliteter som reiste seg mot herrefolket, det var borgerlige krav om trykkefrihet, stemmerett og rettsikkerhet. Men det var også et arbeiderkrav. I Frankrike var ”retten til arbeid” et sentralt mål for pariserne, forteller Drabløs.

Her i Norge ble første arbeiderforening Drammen arbeiderforening, som fortsatt eksisterer i dag, stiftet tredje juledag 1848.

- På veggen ut mot gaten på kontoret til denne foreningen henger det fortsatt et relieff av Thrane Dette blir bekranset hver 1.mai av AUF. AUF mener å ha eiendomsretten til Marcus Thrane , men han tilhører hele bevegelsen, understreker Drabløs som selv kommer fra Drammen.

En spire var sådd

Arbeiderforeningen i Drammen var altså opptakten, men allerede tre måneder senere ble det startet forening i Christiania og 5.mai 1849 fikk arbeiderbevegelsen sitt eget organ ”Arbeiderforeningernes blad”. Februar 1850 fantes det 101 arbeiderforeninger i landet med hele 8117 medlemmer, og i midten av juli hadde man 20 854 medlemmer.

- De var i gang, spiren var sådd og ingen kunne stoppe dem, selv om tilbakeslag skulle komme, forteller Drabløs.

Året etter var det nesten 40 000 medlemmer, nesten kun menn.

- Det første vi kaller en ”norsk arbeiderbevegelse” flammet opp med voldsom kraft i løpet av to tre år, men bålet ble slukket av regjeringen, politiet og domstolene, forteller han.

Politisk overvåking av Thrane

Drabløs forteller at den svenske kongens øverste representanter skrev lange brev til svenskekongen om pariserrevolusjonen, at dette som de kalte en moralsk kolera, pest og en plage hadde spredd seg til Norge og at Marcus Thrane var en av nøkkelfigurene.

- Den første politiske overvåkingen i Norge, påstår forbundssekretæren. Det som hadde startet i en dansesal i Drammen, begynte nå å bli farlig for makthaverne.

- Thrane var redaktør av ”Drammens adresse” på den tiden og hadde ønske om å bygge opp et rent demokratisk parti i allianse med andre radikale provinsaviser.

Stemmerett for menn

Den viktigste saken nå var stemmerett, og hans slagord var ”Enighet gjør stærk”. Men alminnelig stemmerett for kvinner hadde han ennå ikke tenkt så mye på.

Thrane så ingen gode grunner til å gå imot dette hvis kvinnene selv ønsket det. Bevegelsen vokste, og thranittene overleverte en petisjon til Kongen med 13 000 underskrifter 19. mai 1850. Kravene var allmenn stemmerett, avskaffelse av vernetoll, reform av allmueskolen og bedring av husmennenes kår.

Dette falt ikke i god jord, og Thrane ble arrestert og fengslet i mange år. I alt ble 127 thranitter dømt, og Thrane selv fikk fire års tukthus.

Da han slapp ut av fengselet i 1858, var det ingenting igjen av bevegelsen. Han reiste rundt og fotograferte til han i likhet med mange tusener i 1863 utvandret til Amerika, der han levde som foredragsholder og skribent.

Thrane døde som 72-åring på sin loftshybel i Amerika.

Starten på Ap

Det var i Arendal ideen om det Norske Arbeiderpartiet ble lansert.

Drabløs forteller at Arendal i 1884 besto av 4000 innbyggere med 20-30 familier som var styrtrike, som i dagens målestokk gjør Kjell Inge Røkke nesten ”fattig”. Men rundt byen i Bardu, Øyestad, Tromøya og Hisøya bodde de som slavet og slet på sagbrukene på skipsverftene, seilte på båtene og var virkelige fattige.

- Den styrtrike Axel Herlofson var driftkraften i det økonomiske spillet blant de rike i Arendal som får Monopol til å virke som Ludo i forhold. Han hadde brukt opp bankens midler til egen luksus, og da han ble fengslet og dro med seg flere, ble byens innbyggere hardt rammet.

Fryktet blodbad

Bykassen var tom, det var ingen lønn til lærere og andre arbeidsfolk. Det gikk rykter om at arbeiderne skulle streike, så kjøpmenn stengte butikkene og fryktet blodbad.

I virkeligheten marsjerte et par hundre alvorstunge mennesker i tog og leverte krav om at rederne skulle betale hyre og at det skulle settes i gang nødarbeid.

I løpet av noen uker ble det skapt en målrettet og ideologisk arbeiderbevegelse i Arendal med flere foreninger, egen avis, eget trykkeri, egen butikk, egen kvinnegruppe og egen bankvirksomhet.

- De drev også et meget omfattende humanitært arbeid. Mitt forbund startet blant annet sykekasse forsikring, bank for å hjelpe de som ble rammet av arbeidsledighet og nød, forteller Arne Drabløs.

Han forteller historien om hvordan partiet vokste og minner om at Arbeiderpartiet fungerte også som LO frem til 1899. Da ble Arbeidernes faglige Landsorganisasjon stiftet av Arbeiderpartiet fordi en ”båt i fart alltid trenger to årer for å komme fremover”.

Etterlyser debatt

Arne Drabløs etterlyser debatten om hvordan det står til med solidariteten og samholdet i arbeiderbevegelsen i dag.

- Er LO i dag en maktfaktor? Er fagligpolitisk samarbeid viktig nå? spør han forsamlingen. Og håper hver og en graver seg ned i arbeiderhistorien etter samlingen.

Han vil at folk skal tenke på hva de første pionerene klarte uten ressurser, hvordan de kjempet og at det var de kollektive løsningene som lå i bånn. Og sammenligner dette med politikken arbeiderbevegelsen står for i dag.

Han vil at følgende utfordring skal henge i luften:

- Arbeiderbevegelsen har en stolt historie, men har den noen fremtid?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.10.2010
12:49
16.12.2013 14:18



Mest lest

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)

Thomas Brun / NTB

Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Fagforbundet-tillitsvalgt fra Rogaland mener det er OK om Vedum blir statsminister

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Carina Bogen Sleveland (f.v.), Monica Bøe, Jon Y. Olsen, tillitsvalgt Daniel Hjellestad og Bonita Hanson streiker for bedre lønn.

Bente Owren/FO

Flere tatt ut i streik. Reagerer på lønnsforskjell på opp mot 100.000 kroner: – Absurd, mener tillitsvalgt

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

NØDVENDIG: Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener det er på høy tid å allmenngjøre lønna i utsatte bransjer på øygruppa.

Katharina Dale Håkonsen

Ett sted i Norge tjener renholderne mindre. Nå må lønna opp, krever LO Svalbard-lederen


Flere saker