JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«The world is our picket line»

En av de siste dagene i september 1995 fikk havnearbeiderne i Liverpool sparken. De tok kampen. Men etter to år og fire måneder i streik måtte de gi opp.



08.10.2010
11:55
16.12.2013 14:18

vegard.holm@lomedia.no

26. januar 1998 vedtok havnearbeiderne å avslutte kampen. De måtte konstatere at utviklingen hadde gjort det nærmest umulig å fortsette.

I en oppsummering fra fagforeningen uttrykker en av streikelederne, Jimmy Nolan, stor takknemlighet til alle støttespillere verden rundt.

«Vi må bygge på internasjonalismen», skrev han.

«La oss tenke på ordene til den store irske fagforeningslederen James Larkin i forbindelse med vår kamp: Hvem snakker om nederlag? Jeg sier dere at et mål som vårt er større enn noe nederlag. Det er den største styrken.»

Ville svekke tariffavtalen

Det som skulle utvikle seg til en uforsonlig klassekamp i Liverpool startet med noen av de yngste havnearbeiderne selskapet Torside fikk sparken.

Mandag 25. september 1995 ble noen av havnearbeiderne i dette selskapet satt opp for å losse et skip på kort varsel, men uten de vanlige overtidsbetingelsene. De nektet. Dagen etter fikk samtlige 80 i selskapet sparken.

Da havnearbeiderne i Mercey Docks and Harbour Company (MDHC) kom på jobb 28. september ble de møtt av aksjonerende kolleger fra Torside som hadde satt opp «picket line» (blokadevakt eller streikevakt på norsk). I tråd med tradisjonene ble blokaden respektert av havnearbeiderne i MDHC. Belønningen fra arbeidsgiveren var oppsigelser.

En uforsonlig klassekamp var i gang. 500 oppsagte havnearbeidere tok kampen mot arbeidsgivere som ville knekke fagorganiseringa i Liverpool havn, godt hjulpet av Tory-regjeringer som gjennom 15 år hadde svekket arbeidervernlovgivingen i Storbritannia.

Den åpenbare årsaken til avskjedigelsene var at arbeidsgiverne i begge selskapene ville svekke tariffavtalen og innføre et system med mer bruk av tilfeldig arbeidskraft. Arbeidsgiverne viste snart sine hensikter: De oppsagte havnearbeiderne fikk tilbud om nye personlige kontrakter med både lønnsnedslag og dårligere vilkår. MDHC begynte i tillegg å rekruttere streikebrytere. Den provokasjonen og fornærmelsen ble ikke tatt nådig opp.

Colin Coughlin, en av de kjempende havnearbeiderne i Liverpool, oppsummerte stoda for streikebryterne slik etter tre-fire måneder: «De som jobber der inne lever i en evig frykt for jobben. Dersom noen protesterer mot en oppsigelse, får de beskjed om ikke å bry seg med å gå til arbeidsretten. Arbeidsgiverne vet at de vil tape, og skriver heller ut en sjekk med erstatningsbeløpet der og da. Så arrogante er de.»

Anti-faglig lovgiving

Gjennom hele regjeringstida til Maggie Thatcher ble arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen i Storbritannia svekket.

I 1985 ble gruvearbeiderne nedkjempet gjennom den store gruvearbeiderstreiken. Havnearbeiderne, som også hadde vært en sterk del av fagorganisasjonen, ble svekket etter en massiv deregulering av havnene i 1989. Etter dette ble bruk av tilfeldig arbeidskraft normen i engelske havner. I 1995 sto det bare igjen for arbeidsgiverne å knuse Liverpool dockers, som var kjent for å ikke la seg plukke på nesa.

Her er noen av de konservatives anti-faglige lovgiving etter at Maggi Thatcher kom til makta i 1979:

– 1980: Deltakelse i blokader begrenses til egen arbeidsplass, og med maks seks personer. Retten til sympatiaksjoner begrenses.

– 1982: Streikeretten innskrenkes ytterligere.

– 1984: Krav om hemmelig avstemming blant medlemmene før streik/aksjoner kan settes i verk.

– 1986: Brudd på blokadeloven kriminaliseres.

– 1988: Ytterligere innstramminger av aksjonsretten.

– 1989: Innskrenking av retten til betalt fri for faglig tillitsvalgte. Retten til å få en skriftlig begrunnelse hvis man sies opp innskrenkes til bare å gjelde folk som har vært ansatt i to år (tidligere var grensa seks måneder).

– 1990: Sympatiaksjoner forbys. Fagforbundene pålegges ansvaret for ulovlige aksjoner dersom de ikke skriftlig til alle medlemmene har tatt avstand fra aksjonen og krevd at medlemmene avstår fra å aksjonere. Selektiv oppsigelse av ulovlig streikende gjøres lovlig.

– 1993: Retten til å trekke fagforeningskontingent av lønna må bekreftes skriftlig av det enkelte medlem hvert tredje år. Åpning for offentlig, uavhengig overvåking av avstemminger over streik. Alle slike avstemminger skal foregå ved poststemming.

Flere arbeidsulykker

Da havnetilsynet i Storbritannia la fram sine tall, før konflikten i Liverpool, viste de at antall arbeidsulykker var mer enn doblet, sammenliknet med året før dereguleringen. Tallenes klare tale viste 3,1 ulykke per tusen i 1988 og 7,2 per tusen i 1993.

«The world is our picket line»

Klimaet for en brei solidaritetsbevegelse i britisk fagbevegelse var ikke det gunstigste på denne tida. Fagbevegelsen var grundig kuet etter seksten år med konservativt styre. Fagforbundet til havnearbeiderne, Transport and General Workers Union (TGWU) støttet ikke blokaden direkte fordi den var ulovlig. Havnearbeiderne måtte derfor gå andre veier for å få den nødvendige støtten.

Men den internasjonale solidariteten var ikke død. Før jul i 1995 dro havnearbeidere fra Liverpool til New York og stanset lossinga av et skip der. Og havnearbeiderne i den amerikanske metropolen holdt finga unna og respekterte blokaden som var satt opp av kameratene fra den andre siden av dammen. Det hadde de amerikanske havnearbeiderne rett til i følge amerikansk lovgiving, men egne sympatiaksjoner kunne de ikke sette i gang uten å bryte amerikansk lovgiving.

Samme type aksjon ble seinere også gjennomført i Los Angeles med suksess, med den bivirkning at de mexicanske sjåfører som ble utsatt for blokaden ble så inspirert at de etablerte sin egen fagforening.

I denne første tida reagerte også havnearbeiderne i Canada. I Quebec ga de beskjed om at skip som var lastet av streikebrytere i Liverpool ikke ville bli losset. Og fra fagforbund i Australia kom de første kronene med beskjed om at skip fra Liverpool ikke ville bli håndtert.

Internasjonal solidaritet virket - og den skulle bli sterkere. “The world is our picket line”, var parolen til Liverpool dockers.

Nei til forslag fra forbundet

I januar 1996 forhandlet fagforbundet til de oppsagte havnearbeiderne, TGWU, fram et forslag til løsning i konflikten. Havnearbeiderne svarte et unisont nei. Med stemmetallene 271 nei og 50 ja i en skriftlig og hemmelig avstemming ble forslaget forkastet.

Hovedkravet om at alle skulle gjeninntas i jobbene sine var ikke innfridd. Kun et lite mindretall skulle få igjen jobbene, i følge forslaget, og streikebryterne skulle få fortsette sitt arbeid på havna. Pensjonsrettighetene skulle alle få med seg, og hver enkelt skulle få en økonomisk kompensasjon på mellom 200 000 og 250 000 kroner.

Men arbeidsgiverne greide ikke å kjøpe seg fri, og selskapet falt ytterligere i verdi.

Økt internasjonalt støttearbed

i februar 1996 ble det gjennomført en faglig konferanse i Liverpool der folk fra nærmere 50 land verden over deltok. Kampen hadde fått en annen dimensjon enn da den startet. Mange fagforeninger, fagforbund og faglige aktivister hadde et aktivt og nært forhold til konflikten. Det betydde at mange ville se på et nederlag for Liverpool dockers som et nederlag for seg sjøl. Havnearbeiderkonflikten i Liverpool hadde mange tusen støttespillere i hele den internasjonale fagforeningsbevegelsen. Det skulle bli viktig.

I mars samme år var Liverpool dockers i Danmark og la fram saken sin for faglige aktivister i Skandinavia og for søppeltømmerne i Århus, som også streiket for jobbene sine på denne tida. Kjempende arbeidere utvekslet erfaringer og styrket båndene seg i mellom.

Havnearbeider Tony Russel fra Liverpool oppsummerte det slik i Århus: «Jeg har vært organisert i hele mitt voksne liv, det var helt naturlig for meg. Men jeg har vært et helt vanlig medlem, dvs. jeg har aldri aktivisert meg i det foreninga jobba med, aldri hatt tillitsverv og knapt nok møtt opp på møter. Jeg har heller aldri aktivisert meg i forhold til andre arbeiderkonflikter. Jeg ser nå at min og andres unnfallenhet har gitt grunnlag for den situasjonen vi i dag er i.» Sjølkritisk. Og samtidig klar på målet:

«Dersom ikke jeg og mine kamerater får jobben tilbake på havna, skal heller ikke streikebrytere skaffe sitt levebrød der. Da får heller ærlige havnearbeidere i andre britiske havner overta jobbene.»

En for alle - alle for en! Kun full seier var akseptabelt.

Havnearbeiderkvinnene organiserer seg

Noe nytt og viktig skjedde på nyåret i 1996 da havnearbeidernes kvinner organiserte seg i Women On the Waterfront (WOW). Koner og døtre, mødre og svigermødre, søstre, tanter, og bestemødre tok nå tak i organiseringen av kampen om havna i Liverpool. De appellerte til søstersolidaritet, men fikk ikke med seg konene til sjefene i selskapet. De ønsket ikke å involvere seg.

WOW organiserte demonstrasjoner, samlet inn penger, sto på blokadevakt og reiste rundt i fagforeninger og fortalte om konflikten så lenge den varte. De ble de viktigste støttespillerne til sine menn, sønner, brødre og fedre.

«Jeg har aldri vært involvert i noe sånt som dette før. Nå er jeg kasserer i WOW. Hele erfaringen har økt min sjøltillit. Jeg var en sjenert og stille person som aldri drømte om å tale på møter, nå føler jeg meg ganske sikker. Dette har gjort underverker for meg. Noen ganger er det ikke nok timer i døgnet. Glem rengjøring og husarbeid, det er ikke viktig lenger; dette er sak nummer én», sa havnearbeiderkona Joan Bennet midt under konflikten.

WOW var en viktig del av havnearbeidernes kamp i Liverpool.

Ber om fysisk støtte

I juni 1996 var det en høring om konflikten i det britiske parlamentet, uten at det ga håndfaste resultater.

Internasjonalt var solidariteten og støtta økende. De streikende oppsummerte at de hadde lagt fram sin sak på 4000 møter. Men konflikten ble tiet i hjel i de hjemlige mediene.

En av de unge havnearbeiderne, 35 år gamle Steve Aldersey, oppsummerte det slik etter ti måneder i konflikt: «Det er en ny bevegelse blant arbeidere som vil ha seier. Nå er det viktig å ramme det økonomiske grunnlaget til havnen, noe som har begynt å skje.»

Liverpool dockers ba om praktisk hjelp for å holde havna lukka, i tillegg til de nødvendige 350 000 kronene i uka for å holde liv i dem.

Strategien var klar: Internasjonal solidaritet, sympati og støtte var helt nødvendig. Men den avgjørende kampen ville stå på havna i Liverpool. Havna måtte stenges fysisk og fullstendig! Pengesekken til eierne måtte rammes så hardt at de innså at det var lurt å forhandle fram en løsning som ville gi arbeid til alle de sparkede havnearbeiderne.

Den nødvendige støtten kom aldri. En dårlig arbeidervernlovgiving i Storbritannia og en svak nasjonal fagbevegelse var nok de viktigste årsakene til dette.

Fotballsolidaritet

Internasjonalt var det enklere å samle inn penger og sende sympatierklæringer. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) oppfordret til støtte, og fra hele verden kom den.

I januar 1997 ble det gjennomført en internasjonal solidaritetsdag der aksjoner ble gjennomført i minst 27 land i alle verdensdeler. I mange land ble arbeidet lagt ned. I Sveits ble kontorene til et shippingselskap okkupert.

I Liverpool ble flere kraner okkupert av havnearbeiderne denne dagen, mens kvinnene i WOW sto vakt og holdt politiet på avstand. 500 av drosjesjåførene i byen lammet trafikken i lang tid ved å blokkere flere av byens viktigste gater.

Og ikke minst: Solidaritetsarbeidet nådde nye høyder da Liverpool-spilleren Robbie Fowler trakk opp drakta si og viste fram t-trøya som markerte solidaritet og støtte til havnearbeiderne etter 3-0 målet mot Brann 19. mars 1997. Jubelen på Anfield steg til uante høyder. Arbeiderklassegutten Robbie Fowler hadde ikke glemt røttene sine.

Norsk solidaritet

I Norge fikk internasjonal solidaritet et stort oppsving gjennom den store klassekonflikten i Liverpool.

Forut for konflikten i England hadde flere hundre norske fagorganiserte deltatt på mange solidaritetsturer til Danmark i 1995. I Esbjerg streiket 85 bussjåfører i ni måneder, og faglige aktivister fra Norge hadde stått blokadevakt, deltatt i demonstrasjoner, samlet inn penger og ikke minst blitt bitt av politihunder. Så da havnearbeiderkonflikten brøt ut i Liverpool var det mange i Norge som var klar for nye solidaritetshandlinger.

Hva ble så gjort her hjemme? Først og fremst ble det samlet inn og bevilget masse penger fra flere hundre fagforeninger som også vedtok støtteuttalelser. Noen oversikt over samlet beløp har jeg ikke, men her noen eksempler på bevilgninger som viser det store engasjementet:

– Det verken har vært eller er vanlig at LO bevilger penger til slike konflikter, men LO-kongressen i 1997 vedtok en bevilgning på 100 000 kroner til Liverpool dockers.

– Transportarbeiderklubben på Linjegods (nå Schenker) bevilget 100 000 kroner fra klubbkassa til havnearbeiderne i Liverpool, i tillegg til innsamlinger blant medlemmene.

– I juli 1997 spilte det norske fotballandslaget en treningskamp mot Liverpool på Ullevål stadion, og Kommuneforbundet benyttet anledningen å overlevere 50 000 kroner til spilleren Steve McManaman, som han kunne overlevere til havnearbeiderne i Liverpool.

– Ikke minst er det grunn til å trekke fram at Transportarbeiderforbundet bevilget 250 000 kroner til Liverpool dockers på sitt landsmøte i 1997. Dette er et stort beløp som ikke kan sammenliknes med noen andre bevilgninger av denne type i forbundets historie.

Klassefølelser

Kampen som havnearbeiderne i Liverpool kjempet fikk fram klassefølelser og stolthet hos mange. Forbundssekretær Knut Vollan i Transportarbeiderforbundet får være sannhetsvitnet for de store følelsene og trua på at det nyttet å kjempe. Han sa dette til Transportarbeideren etter at han hadde vært i Liverpool og overlevert 250 000 kroner:

– Da vi kom til Liverpool var det som å komme hjem, de utstrålte slik varme. De er så stolte og hadde pågangsmot og humør som imponerte meg. Samholdet var på topp. Da jeg overleverte de 250 000 norske kronene var det en slik enorm reaksjon fra de 600 på møtet at tårene kom, sa Vollan til Transportarbeideren.

Han kom også med en oppfordring:

– Min oppfordring går til alle klubbene og foreningene i forbundet om å trå til framover. Det er ikke så veldig lenge til jul, så kanskje vi kan bidra til at de får noen ekstra kroner i forbindelse med julefeiringa. Det er mange havnearbeiderfamilier i Liverpool som trenger det.

Men bare noen måneder etter måtte Liverpool dockers gi opp kampen.

Måtte de tape?

Kanskje var det ikke mulig å vinne denne kampen. Men hva om fagbevegelsen i Storbritannia hadde stått opp mot Thatchers reaksjonære lovgiving? Var alternativet til resignasjonen å bli utslettet? Var de politiske konjunkturene til de grader på høyrepolitikkens side?

I Storbritannia var det parlamentsvalg 1. mai 1997, og Liverpool dockers hadde håp og tro på utskiftning i No. 10 Downing Street. Men en advarsel fikk de allerede under valgkampen da kampen deres ikke engang ble et lite tema, slik de jobbet for å få til. Men håpet vokste vel noen hakk etter at de konservative ble feid ut av regjeringskontorene etter 18 år ved makta, og gjorde sitt dårligste valg siden 1906.

New Labour vant en overveldende seier. Men kreftene og den økte politiske innflytelsen ble brukt til helt andre ting enn å få de siste fagorganiserte havnearbeidere i England tilbake på jobb igjen.

Kampen fortsetter

På tross av tapet etter 28 måneders kamp ga Liverpools havnearbeidere håp, tro og inspirasjon til havnearbeidere verden over. Tapet ble registrert og erfart, men den store kontakten mellom havnearbeidere ga trua på at neste kamp kunne vinnes, uansett hvor i verden den måtte komme. For klassekampen fortsatte.

Kilde: Transportarbeideren 1996, 1997, 1998.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.10.2010
11:55
16.12.2013 14:18



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker