Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

LO-lederen selv ønsket velkommen i sekretariatssalen til en enkel og uformell dialog med ungdomspolitikere for første gang. Representanter for de tre rødgrønne ungdomspartiene hadde møtt fram, det hadde også Kristelig Folkepartis Ungdom. Unge Høyre hadde meldt forfall. Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon hadde i forkant meddelt at de ikke deltar på møter med fagbevegelsen. – Det får vi bare registrere, konstaterte Roar Flåthen.

De som møtte var til gjengjeld desto mer opptatt av det første temaet for dagen; tiltak for å redusere arbeidsledighetsnivået som er tre ganger høyere blant unge under 25 år enn gjennomsnittet. Unge arbeidstakere er de første til å miste jobben og de siste som blir tatt inn igjen, derfor risikerer mange å bli gående ledige i lang tid.

Tidlig innsats

Flåthen koblet ungdomsledigheten til det store frafallet i videregående skole. LOs oppskrift er en bedre start på skolekarrieren, såkalt «tidlig innsats» i ungdomsskolen overfor de elever som er i ferd med å droppe ut. Dessuten er det behov for å se nærmere på forebyggende arbeid overfor barn og unge. Flere lærlingplasser er et annet tiltak, likeså en tidsgrense på tre måneder for ungdomsgarantien.

Yrkesfagenes status

Ungdomspolitikerne var skjønt enige, med små nyanser. Olav Linge i Sosialistisk Ungdom (SU) ville åpne for mer praksis allerede i ungdomsskolen for de som har behov for avbrekk. SU er opptatt av at yrkesfagene trenger en statusheving og at elever på yrkesfagene ikke skal utdannes til dårlig selvtillit.

- Nøkkelen til å bekjempe ungdomsledigheten og sosiale forskjeller er en storsatsing på skolen og aller mest for å stoppe frafallet, sa Martin Henriksen i AUF. Han la til at i etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft vil minke dramatisk i framtiden, mens kunnskap og kompetanse er det eneste som teller.

Senterungdommens Johannes Rindal foreslo mer yrkesrelevant teori i yrkesfaglig utdanning, større satsing på unge gründere og ønsket bedre rådgivningstjeneste på skolen. KrFUs Øystein Sørvig mente at unge under 25 år må over fra passiv stønad til aktive tiltak. Dessuten bør skattesystemet utformes slik at det blir mer attraktivt for arbeidsgiverne å ansette unge.

Energiprodusenten Norge

Debatten hetet til, da deltakerne fikk ordet til dagens andre tema: framtidens arbeidsplasser som til stor del kretset rundt Norge som energiprodusent og satsing på fornybar energi.

SUs faglige representant Andreas Halse kom med et utsagn som i korthet gikk ut på at vi må bruke kraften i Norge for å beholde industrien i landet. - Vi må ikke eksportere den og være Europas batteri, ei heller bygge flere forsyningslinjer til kontinentet fordi de må finansieres med økt avgift på norsk kraftforbruk, sa Halse.

Øystein Sørvig i KrFU var uhyre skeptisk til å «subsidiere norske arbeidsplasser med billig kraft». Senterungdommens Johannes Rindal påpekte at industrien ikke har ønsket seg subsidiert kraft, men forutsigbare kraftpriser. Han kunne godt tenke seg at Norge i framtiden vil være Europas batteri, fordi vannkraften i magasinene er fleksibel og lar seg skrue av og på.

– Å se inngrep i naturen i form av vindkraftverk og master må vi tåle, sa Rindal.

Enormt potensiale

Å eksportere energi uten at det går ut over norsk industri, må kunne gå an, mente AUFs Martin Henriksen. Han viste til at vindkraften bare i Nord-Norge har en beregnet kapasitet på 193 TWh, tilsvarende mer enn hundre Alta-kraftverk. Til nå er bare et par promille utnyttet. Det er søkt konsesjon for utbygging som tilsvarer 20 TWh. Skjer det kan all bruk av fossile brensel i nord fases ut.

- Men i dag er det store flaskehalser i kraftlinjene. Derfor er det så viktige å bygge ut kraftlinjenettet og få en bedre overføringskapasitet mellom ulike deler av landet, sa Henriksen.