JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rusmestringsenheter – hva nå?

Blir de nye rusmestringsenhetene i kriminalomsorgen en arena for profesjonsstrid? Eller er det sånn at godt samarbeid gjør både fengselsfaglige og sosialfaglige mer kompetente? Svarene avhenger nok litt av hvem du spør.



22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Bergen fengsel er en av anstaltene med rusmestringsenhet. Enheten fikk sin oppstart første september i fjor, offisielt åpnet av Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Fengselsbetjenter uønsket

Fengselsbetjent Roy Egil Tenold var med i prosessen forut for oppstarten. Han har lest det grønne heftet ”Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011” (jfr. rammesak) nøye.

– I strategiheftet står det en del om fengselsbetjentens rolle, men jeg skjønte raskt at en etatsutdanning ikke var nødvendig. Hvorfor var ikke fengselsbetjenten god nok? spør han.

– Vi prøvde å få inn så mange fengselsbetjenter som mulig på enhetene, sier Ståle Sæternes, som også fengselsbetjent og kollega av Tenold.

Tenold forteller at de fikk beskjed om at dersom det søkte fengselsbetjenter som også hadde sosialfaglig bakgrunn, ville de ha store sjanser for å bli ansatt.

– Men sånne vokser jo ikke på trær, sier han.

– De ville rett og slett ikke ha fengselsbetjenter, sier Sæternes.

Tolv fanger

Diskusjonene under oppstarten mener de to fengselsbetjentene ødela mye av samarbeidet mellom miljøterapeutene og fengselsbetjentene. Gnisningene i startfasen er imidlertid historie nå, og forholdet har blitt bedre det siste halvåret.

Rusmestringsenheten i Bergen fengsel er lagt til to boenheter i avdeling B. Her soner det 12 fanger. Ti faste fengselsbetjenter, tre aspiranter og tre miljøterapeuter jobber med de 12, men det er bare miljøterapeutene som er ansatte på rusmestringsenheten. Fengselsbetjentene jobber over resten av avdelingen også. I turnus.

Godt motiverte

Fengselsbetjentene på hele avdeling B fikk valget om de ville være knyttet opp mot rusmestringsenheten eller ikke. Sæternes var en av de som gjerne ville jobbe her.

– Rusproblematikk interesser meg. Det er nytt, det er utfordrende og dessuten har jeg et familiemedlem som sliter med dette problemet. Derfor motiverer dette feltet meg ekstra. Etter hvert kan jeg jo litt om dette også, forteller han.

Sæternes ønsker å få inn en kultur i enheten der innsatte sier fra hvis andre ruser seg.

For Tenold var situasjonen litt annerledes.

– Jeg trengte noe annet å gjøre fordi jeg begynte å mangle motivasjon. Å jobbe med rusproblematikk hørtes ut som noe jeg kunne tro på. Innsatte skal i utgangspunktet være godt motiverte for å løse sine rusproblemer, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å jobbe mot denne enheten, sier han.

Individuell oppfølging

Tenolds arbeidsdag har nå endret seg. Plutselig fikk han mye med samarbeidspartnere som NAV og LAR å gjøre. Han er også fornøyd med at de ulike samarbeidspartnerne har begynt å ta fengselsbetjentene som yrkesgruppe mer på alvor.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er imidlertid ikke Tenold så fornøyd med.

– Vi savner en konkret bestilling fra KSF. Hvordan skal vi drifte rusmestringsenheten? spør han.

– Hva kan dere tilby de innsatte?

– For det første: Hvis noen smugler rusmidler inn, er det rett ut av avdelingen. De som ellers soner her får litt bedre soning. De har åpne celledører på dagtid, treningsmuligheter, mer lufting og en del smågoder. Hovedgodet er at de får individuell oppfølging av oss, sier Tenold.

Sæternes har holdt velykkede fluebindings- og fluekastingskurs for de innsatte.

Savner struktur

Tenold forteller at de kontinuerlig forsøker å evaluere det de gjør.

– Kall det gjerne justeringer, sier han.

Blant betjentene ønskes både kurs og kompetanseheving, men utfordringen ifølge Tenold er at kriminalomsorgen ikke har økonomi til dette. Han innrømmer imidlertid at de har fått overført mye kompetanse fra miljøterapeutene.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi må få retningslinjer for hvor vi skal. Og mer struktur på jobben. Kanskje også flere delmål. Hovedmålet er at de innsatte skal lære å kontrollere rusmisbruket sånn at de kan leve et normalt liv. Hva de gjør når de kommer ut har vi liten kontroll med, sier Ståle Sæternes.

– Vi skal gjøre dem i stand til å leve et liv utenfor murene også, mener Roy Egil Tenold.

En del skepsis

Silje Saghaug ble ansatt i oktober i fjor og er en av de tre miljøterapeutene på rusmestringsenheten. Hun har jobbet mye med rusmiddelavhengige utenfor murene og hadde praksis ved Trondheim fengsel, avdeling Leira under utdanningen i Bodø. Hun er opptatt av tverrfaglighet.

– Vi får til mye bra her i Bergen, men har også en del igjen. Det handler mest om kommunikasjon, sier hun.

– Ingen sure miner fra fengselsbetjentene?

– Nei, vi miljøterapeuter er blitt godt mottatte i avdeling B . I fengslet for øvrig har vi nok opplevd en del skepsis. Noen ser ut til å mene at vi tar de gode jobbene, men dette skyldes mest uvitenhet.

– Så det er kanskje ikke så stor forskjell på fengselsbetjentene og miljøterapeutene?

– Vi har jo en lengre teoretisk utdannelse enn fengselsbetjentene, sier Silje Saghaug, FO-medlem som etterlyser litt mer tverrfaglig samarbeid i fengslet.

Får ting til

I september ble den første nasjonale rusmestringskonferansen arrangert i Kristiansand. Arendal fengsel var en av arrangørene. Her ble det slått fast fra de fleste at behovet for mer rusbehandling i fengslene er stort. Samarbeid mellom de som har kompetansen, samt teamarbeid ble etterspurt. Dessuten må det være rom for lokale tilpasninger på rusmestringsenhetene.

– Det vi har drevet med for rusmisbrukerne på Ullersmo i de tyve årene jeg har jobbet der har ikke fungert i det hele tatt. Nå har vi fått en rusmestringsenhet og får ting til. Jeg blir sett og hørt her, forteller en 48-årig førstegangssoner, sier Leif Rødsand, avdelingsleder på Ullersmo.

Økonomi

Et annet sentralt spørsmål på konferansen var klassikeren om at økonomien ikke er god nok. Det ble etterlyst mer midler, aller helst øremerkede til rusmestringsenhetene.

– Alle ønsker øremerking av midlene for sine fagområder, men dette har vi sluttet med i kriminalomsorgen, sier Jan Erik Sandlie i Justisdepartementet. At debatten om budsjettfordelingsmodellen og andre økonomiske virkemidler i kriminalomsorgen er stor og omfattende, unnlater han heller ikke å nevne.

– De lokale enhetene må bli flinkere til å fordele midlene fordi det er de som kjenner situasjonen best. Det er også viktig at rusmestringsenhetene lokalt får utvikle seg ulikt. Departementet kan ikke sentralstyre dette, sier Sandlie.

Psykolog og bedre bemanning

Rusmestringsenheten på Bastøy fengsel startet 1. desember i fjor med plass til åtte innsatte og tre ansatte, nemlig førstefengselsbetjent og avdelingsleder Halvor Killingstad, sosionom og ruskonsulent Mari Edland Bergan og sosionom og ruskonsulent Lisa Omtvedt. De forteller at samarbeidet går bra, at de jobber mye med samtaler og løslatelser, men trenger sårt en psykolog i teamet, et eget budsjett og bedre økonomi.

– Vi tar gjerne opp mot 20 plasser, men da må vi få en bedre bemanning, sier Killingstad.

Mari Edland Bergan mener det er lettere å jobbe med rusmisbrukere som sitter fengslet fordi de er rusfrie og bedre motiverte. Som ruskonsulent føler hun seg godt mottatt på Bastøy.

– Men kriminalomsorgen er et tregt system, sier hun.

– For meg har det vært en stor utfordring å sette meg inn i straffegjennomføringsloven, sier Lisa Omtvedt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

Paul S. Amundsen

Overlegen mener Rune er for syk til å jobbe. Navs lege er uenig

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Den ene er overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL.  Den andre er  anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF . Det er anleggsarbeiderne på BNL-avtalen denne saken gjelder.

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Den ene er overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL. Den andre er anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF . Det er anleggsarbeiderne på BNL-avtalen denne saken gjelder.

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»

RØYKLEI: Halvor Jønsi (62) håper neste generasjon betjenter og innsatte slipper å bli fanget i passiv røyking.

RØYKLEI: Halvor Jønsi (62) håper neste generasjon betjenter og innsatte slipper å bli fanget i passiv røyking.

Eirik Dahl Viggen

Fengselet er erklært røykfritt, men fengelsbetjent Halvor (62) må puste inn røykluft hver dag

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

Lønnsoppgjøret

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Roy Ervin Solstad

Busstreiken: Riksmekleren frykter korona-smitte. Nå kaller han inn sjåførene og arbeidsgiverne til møte

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Aslak Bodahl

Alexander (22) fikk ikke ekstra betalt for å jobbe natt. Nå jubler han for en viktig seier

STREIKEN I 1998:  Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

STREIKEN I 1998: Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

NTB/Bjørn Halfdansen

Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant

Debatt

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Birgitte Haneide/Ruter

NHO-toppen trikser med lønnstallene for bussjåfører, mener bussveteran


Flere saker