JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rusmestringsenheter – hva nå?

Blir de nye rusmestringsenhetene i kriminalomsorgen en arena for profesjonsstrid? Eller er det sånn at godt samarbeid gjør både fengselsfaglige og sosialfaglige mer kompetente? Svarene avhenger nok litt av hvem du spør.


22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Bergen fengsel er en av anstaltene med rusmestringsenhet. Enheten fikk sin oppstart første september i fjor, offisielt åpnet av Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Fengselsbetjenter uønsket

Fengselsbetjent Roy Egil Tenold var med i prosessen forut for oppstarten. Han har lest det grønne heftet ”Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011” (jfr. rammesak) nøye.

– I strategiheftet står det en del om fengselsbetjentens rolle, men jeg skjønte raskt at en etatsutdanning ikke var nødvendig. Hvorfor var ikke fengselsbetjenten god nok? spør han.

– Vi prøvde å få inn så mange fengselsbetjenter som mulig på enhetene, sier Ståle Sæternes, som også fengselsbetjent og kollega av Tenold.

Tenold forteller at de fikk beskjed om at dersom det søkte fengselsbetjenter som også hadde sosialfaglig bakgrunn, ville de ha store sjanser for å bli ansatt.

– Men sånne vokser jo ikke på trær, sier han.

– De ville rett og slett ikke ha fengselsbetjenter, sier Sæternes.

Tolv fanger

Diskusjonene under oppstarten mener de to fengselsbetjentene ødela mye av samarbeidet mellom miljøterapeutene og fengselsbetjentene. Gnisningene i startfasen er imidlertid historie nå, og forholdet har blitt bedre det siste halvåret.

Rusmestringsenheten i Bergen fengsel er lagt til to boenheter i avdeling B. Her soner det 12 fanger. Ti faste fengselsbetjenter, tre aspiranter og tre miljøterapeuter jobber med de 12, men det er bare miljøterapeutene som er ansatte på rusmestringsenheten. Fengselsbetjentene jobber over resten av avdelingen også. I turnus.

Godt motiverte

Fengselsbetjentene på hele avdeling B fikk valget om de ville være knyttet opp mot rusmestringsenheten eller ikke. Sæternes var en av de som gjerne ville jobbe her.

– Rusproblematikk interesser meg. Det er nytt, det er utfordrende og dessuten har jeg et familiemedlem som sliter med dette problemet. Derfor motiverer dette feltet meg ekstra. Etter hvert kan jeg jo litt om dette også, forteller han.

Sæternes ønsker å få inn en kultur i enheten der innsatte sier fra hvis andre ruser seg.

For Tenold var situasjonen litt annerledes.

– Jeg trengte noe annet å gjøre fordi jeg begynte å mangle motivasjon. Å jobbe med rusproblematikk hørtes ut som noe jeg kunne tro på. Innsatte skal i utgangspunktet være godt motiverte for å løse sine rusproblemer, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å jobbe mot denne enheten, sier han.

Individuell oppfølging

Tenolds arbeidsdag har nå endret seg. Plutselig fikk han mye med samarbeidspartnere som NAV og LAR å gjøre. Han er også fornøyd med at de ulike samarbeidspartnerne har begynt å ta fengselsbetjentene som yrkesgruppe mer på alvor.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er imidlertid ikke Tenold så fornøyd med.

– Vi savner en konkret bestilling fra KSF. Hvordan skal vi drifte rusmestringsenheten? spør han.

– Hva kan dere tilby de innsatte?

– For det første: Hvis noen smugler rusmidler inn, er det rett ut av avdelingen. De som ellers soner her får litt bedre soning. De har åpne celledører på dagtid, treningsmuligheter, mer lufting og en del smågoder. Hovedgodet er at de får individuell oppfølging av oss, sier Tenold.

Sæternes har holdt velykkede fluebindings- og fluekastingskurs for de innsatte.

Savner struktur

Tenold forteller at de kontinuerlig forsøker å evaluere det de gjør.

– Kall det gjerne justeringer, sier han.

Blant betjentene ønskes både kurs og kompetanseheving, men utfordringen ifølge Tenold er at kriminalomsorgen ikke har økonomi til dette. Han innrømmer imidlertid at de har fått overført mye kompetanse fra miljøterapeutene.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi må få retningslinjer for hvor vi skal. Og mer struktur på jobben. Kanskje også flere delmål. Hovedmålet er at de innsatte skal lære å kontrollere rusmisbruket sånn at de kan leve et normalt liv. Hva de gjør når de kommer ut har vi liten kontroll med, sier Ståle Sæternes.

– Vi skal gjøre dem i stand til å leve et liv utenfor murene også, mener Roy Egil Tenold.

En del skepsis

Silje Saghaug ble ansatt i oktober i fjor og er en av de tre miljøterapeutene på rusmestringsenheten. Hun har jobbet mye med rusmiddelavhengige utenfor murene og hadde praksis ved Trondheim fengsel, avdeling Leira under utdanningen i Bodø. Hun er opptatt av tverrfaglighet.

– Vi får til mye bra her i Bergen, men har også en del igjen. Det handler mest om kommunikasjon, sier hun.

– Ingen sure miner fra fengselsbetjentene?

– Nei, vi miljøterapeuter er blitt godt mottatte i avdeling B . I fengslet for øvrig har vi nok opplevd en del skepsis. Noen ser ut til å mene at vi tar de gode jobbene, men dette skyldes mest uvitenhet.

– Så det er kanskje ikke så stor forskjell på fengselsbetjentene og miljøterapeutene?

– Vi har jo en lengre teoretisk utdannelse enn fengselsbetjentene, sier Silje Saghaug, FO-medlem som etterlyser litt mer tverrfaglig samarbeid i fengslet.

Får ting til

I september ble den første nasjonale rusmestringskonferansen arrangert i Kristiansand. Arendal fengsel var en av arrangørene. Her ble det slått fast fra de fleste at behovet for mer rusbehandling i fengslene er stort. Samarbeid mellom de som har kompetansen, samt teamarbeid ble etterspurt. Dessuten må det være rom for lokale tilpasninger på rusmestringsenhetene.

– Det vi har drevet med for rusmisbrukerne på Ullersmo i de tyve årene jeg har jobbet der har ikke fungert i det hele tatt. Nå har vi fått en rusmestringsenhet og får ting til. Jeg blir sett og hørt her, forteller en 48-årig førstegangssoner, sier Leif Rødsand, avdelingsleder på Ullersmo.

Økonomi

Et annet sentralt spørsmål på konferansen var klassikeren om at økonomien ikke er god nok. Det ble etterlyst mer midler, aller helst øremerkede til rusmestringsenhetene.

– Alle ønsker øremerking av midlene for sine fagområder, men dette har vi sluttet med i kriminalomsorgen, sier Jan Erik Sandlie i Justisdepartementet. At debatten om budsjettfordelingsmodellen og andre økonomiske virkemidler i kriminalomsorgen er stor og omfattende, unnlater han heller ikke å nevne.

– De lokale enhetene må bli flinkere til å fordele midlene fordi det er de som kjenner situasjonen best. Det er også viktig at rusmestringsenhetene lokalt får utvikle seg ulikt. Departementet kan ikke sentralstyre dette, sier Sandlie.

Psykolog og bedre bemanning

Rusmestringsenheten på Bastøy fengsel startet 1. desember i fjor med plass til åtte innsatte og tre ansatte, nemlig førstefengselsbetjent og avdelingsleder Halvor Killingstad, sosionom og ruskonsulent Mari Edland Bergan og sosionom og ruskonsulent Lisa Omtvedt. De forteller at samarbeidet går bra, at de jobber mye med samtaler og løslatelser, men trenger sårt en psykolog i teamet, et eget budsjett og bedre økonomi.

– Vi tar gjerne opp mot 20 plasser, men da må vi få en bedre bemanning, sier Killingstad.

Mari Edland Bergan mener det er lettere å jobbe med rusmisbrukere som sitter fengslet fordi de er rusfrie og bedre motiverte. Som ruskonsulent føler hun seg godt mottatt på Bastøy.

– Men kriminalomsorgen er et tregt system, sier hun.

– For meg har det vært en stor utfordring å sette meg inn i straffegjennomføringsloven, sier Lisa Omtvedt.

22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24



Mest lest

Hanna Skotheim

Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

– Det er deilig å jobbe samtidig som jeg går på skole, sier Tuva Opstad. Erik Pettersen er enig. Begge har tatt truckfører-bevis på jobben.

– Det er deilig å jobbe samtidig som jeg går på skole, sier Tuva Opstad. Erik Pettersen er enig. Begge har tatt truckfører-bevis på jobben.

Brian Cliff Olguin

Da lønna kom inn på konto, oppdaget Erik og Tuva at noe ikke stemte

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jan-Erik Østlie

Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Oppgjøret om lønna di: Sjekk kravene og hva som skjer videre

Veterinær og klinikkleder Caroline Holtet ved Lisaklinikken Dyrebeskyttelsen Norge.

Veterinær og klinikkleder Caroline Holtet ved Lisaklinikken Dyrebeskyttelsen Norge.

Maud Lervik

Caroline tilhører den yrkesgruppa som oftest har selvmordstanker

I Norge har Tesla-ansatte gitt uttrykk for at de frykter for å miste jobben hvis det blir kjent at de er organisert, noe Tesla har hevdet det ikke finnes noen grunn for. (Illustrasjonsfoto)

I Norge har Tesla-ansatte gitt uttrykk for at de frykter for å miste jobben hvis det blir kjent at de er organisert, noe Tesla har hevdet det ikke finnes noen grunn for. (Illustrasjonsfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Tesla-streiken: Elektrikere nekter å installere ladere

Brian Cliff Olguin

Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne

Ringnes-sjåførene håper på politisk drahjelp for å redde opp mot ansatte fra å miste jobben.

Ringnes-sjåførene håper på politisk drahjelp for å redde opp mot ansatte fra å miste jobben.

Erlend Angelo

– Det er snakk om 300 ekte mennesker som vil miste jobben

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Det danske flyselskapet DAT vant kontrakten på flyruten Florø – Oslo i 2021. Men danskene lot litauisk mannskap operere norske flyruter på litauisk lønn, samtidig som de mottok statsstøtte fra Norge.

Det danske flyselskapet DAT vant kontrakten på flyruten Florø – Oslo i 2021. Men danskene lot litauisk mannskap operere norske flyruter på litauisk lønn, samtidig som de mottok statsstøtte fra Norge.

Paul Kleiven / NTB

Dansk flyselskap brukte norske skattekroner på sosial dumping

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Så langt er det meldt om to tilfeller av skabbsmitte blant vaktere ved Nasjonalmuseet.

Så langt er det meldt om to tilfeller av skabbsmitte blant vaktere ved Nasjonalmuseet.

André Kjernsli, Flickr

Vektere ved Nasjonalmuseet har fått skabb. Ansatte frykter større utbrudd

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Leif Martin Kirknes

Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Sissel M. Rasmussen

Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer


Flere saker