JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rusmestringsenheter – hva nå?

Blir de nye rusmestringsenhetene i kriminalomsorgen en arena for profesjonsstrid? Eller er det sånn at godt samarbeid gjør både fengselsfaglige og sosialfaglige mer kompetente? Svarene avhenger nok litt av hvem du spør.



22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Bergen fengsel er en av anstaltene med rusmestringsenhet. Enheten fikk sin oppstart første september i fjor, offisielt åpnet av Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Fengselsbetjenter uønsket

Fengselsbetjent Roy Egil Tenold var med i prosessen forut for oppstarten. Han har lest det grønne heftet ”Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011” (jfr. rammesak) nøye.

– I strategiheftet står det en del om fengselsbetjentens rolle, men jeg skjønte raskt at en etatsutdanning ikke var nødvendig. Hvorfor var ikke fengselsbetjenten god nok? spør han.

– Vi prøvde å få inn så mange fengselsbetjenter som mulig på enhetene, sier Ståle Sæternes, som også fengselsbetjent og kollega av Tenold.

Tenold forteller at de fikk beskjed om at dersom det søkte fengselsbetjenter som også hadde sosialfaglig bakgrunn, ville de ha store sjanser for å bli ansatt.

– Men sånne vokser jo ikke på trær, sier han.

– De ville rett og slett ikke ha fengselsbetjenter, sier Sæternes.

Tolv fanger

Diskusjonene under oppstarten mener de to fengselsbetjentene ødela mye av samarbeidet mellom miljøterapeutene og fengselsbetjentene. Gnisningene i startfasen er imidlertid historie nå, og forholdet har blitt bedre det siste halvåret.

Rusmestringsenheten i Bergen fengsel er lagt til to boenheter i avdeling B. Her soner det 12 fanger. Ti faste fengselsbetjenter, tre aspiranter og tre miljøterapeuter jobber med de 12, men det er bare miljøterapeutene som er ansatte på rusmestringsenheten. Fengselsbetjentene jobber over resten av avdelingen også. I turnus.

Godt motiverte

Fengselsbetjentene på hele avdeling B fikk valget om de ville være knyttet opp mot rusmestringsenheten eller ikke. Sæternes var en av de som gjerne ville jobbe her.

– Rusproblematikk interesser meg. Det er nytt, det er utfordrende og dessuten har jeg et familiemedlem som sliter med dette problemet. Derfor motiverer dette feltet meg ekstra. Etter hvert kan jeg jo litt om dette også, forteller han.

Sæternes ønsker å få inn en kultur i enheten der innsatte sier fra hvis andre ruser seg.

For Tenold var situasjonen litt annerledes.

– Jeg trengte noe annet å gjøre fordi jeg begynte å mangle motivasjon. Å jobbe med rusproblematikk hørtes ut som noe jeg kunne tro på. Innsatte skal i utgangspunktet være godt motiverte for å løse sine rusproblemer, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å jobbe mot denne enheten, sier han.

Individuell oppfølging

Tenolds arbeidsdag har nå endret seg. Plutselig fikk han mye med samarbeidspartnere som NAV og LAR å gjøre. Han er også fornøyd med at de ulike samarbeidspartnerne har begynt å ta fengselsbetjentene som yrkesgruppe mer på alvor.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er imidlertid ikke Tenold så fornøyd med.

– Vi savner en konkret bestilling fra KSF. Hvordan skal vi drifte rusmestringsenheten? spør han.

– Hva kan dere tilby de innsatte?

– For det første: Hvis noen smugler rusmidler inn, er det rett ut av avdelingen. De som ellers soner her får litt bedre soning. De har åpne celledører på dagtid, treningsmuligheter, mer lufting og en del smågoder. Hovedgodet er at de får individuell oppfølging av oss, sier Tenold.

Sæternes har holdt velykkede fluebindings- og fluekastingskurs for de innsatte.

Savner struktur

Tenold forteller at de kontinuerlig forsøker å evaluere det de gjør.

– Kall det gjerne justeringer, sier han.

Blant betjentene ønskes både kurs og kompetanseheving, men utfordringen ifølge Tenold er at kriminalomsorgen ikke har økonomi til dette. Han innrømmer imidlertid at de har fått overført mye kompetanse fra miljøterapeutene.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi må få retningslinjer for hvor vi skal. Og mer struktur på jobben. Kanskje også flere delmål. Hovedmålet er at de innsatte skal lære å kontrollere rusmisbruket sånn at de kan leve et normalt liv. Hva de gjør når de kommer ut har vi liten kontroll med, sier Ståle Sæternes.

– Vi skal gjøre dem i stand til å leve et liv utenfor murene også, mener Roy Egil Tenold.

En del skepsis

Silje Saghaug ble ansatt i oktober i fjor og er en av de tre miljøterapeutene på rusmestringsenheten. Hun har jobbet mye med rusmiddelavhengige utenfor murene og hadde praksis ved Trondheim fengsel, avdeling Leira under utdanningen i Bodø. Hun er opptatt av tverrfaglighet.

– Vi får til mye bra her i Bergen, men har også en del igjen. Det handler mest om kommunikasjon, sier hun.

– Ingen sure miner fra fengselsbetjentene?

– Nei, vi miljøterapeuter er blitt godt mottatte i avdeling B . I fengslet for øvrig har vi nok opplevd en del skepsis. Noen ser ut til å mene at vi tar de gode jobbene, men dette skyldes mest uvitenhet.

– Så det er kanskje ikke så stor forskjell på fengselsbetjentene og miljøterapeutene?

– Vi har jo en lengre teoretisk utdannelse enn fengselsbetjentene, sier Silje Saghaug, FO-medlem som etterlyser litt mer tverrfaglig samarbeid i fengslet.

Får ting til

I september ble den første nasjonale rusmestringskonferansen arrangert i Kristiansand. Arendal fengsel var en av arrangørene. Her ble det slått fast fra de fleste at behovet for mer rusbehandling i fengslene er stort. Samarbeid mellom de som har kompetansen, samt teamarbeid ble etterspurt. Dessuten må det være rom for lokale tilpasninger på rusmestringsenhetene.

– Det vi har drevet med for rusmisbrukerne på Ullersmo i de tyve årene jeg har jobbet der har ikke fungert i det hele tatt. Nå har vi fått en rusmestringsenhet og får ting til. Jeg blir sett og hørt her, forteller en 48-årig førstegangssoner, sier Leif Rødsand, avdelingsleder på Ullersmo.

Økonomi

Et annet sentralt spørsmål på konferansen var klassikeren om at økonomien ikke er god nok. Det ble etterlyst mer midler, aller helst øremerkede til rusmestringsenhetene.

– Alle ønsker øremerking av midlene for sine fagområder, men dette har vi sluttet med i kriminalomsorgen, sier Jan Erik Sandlie i Justisdepartementet. At debatten om budsjettfordelingsmodellen og andre økonomiske virkemidler i kriminalomsorgen er stor og omfattende, unnlater han heller ikke å nevne.

– De lokale enhetene må bli flinkere til å fordele midlene fordi det er de som kjenner situasjonen best. Det er også viktig at rusmestringsenhetene lokalt får utvikle seg ulikt. Departementet kan ikke sentralstyre dette, sier Sandlie.

Psykolog og bedre bemanning

Rusmestringsenheten på Bastøy fengsel startet 1. desember i fjor med plass til åtte innsatte og tre ansatte, nemlig førstefengselsbetjent og avdelingsleder Halvor Killingstad, sosionom og ruskonsulent Mari Edland Bergan og sosionom og ruskonsulent Lisa Omtvedt. De forteller at samarbeidet går bra, at de jobber mye med samtaler og løslatelser, men trenger sårt en psykolog i teamet, et eget budsjett og bedre økonomi.

– Vi tar gjerne opp mot 20 plasser, men da må vi få en bedre bemanning, sier Killingstad.

Mari Edland Bergan mener det er lettere å jobbe med rusmisbrukere som sitter fengslet fordi de er rusfrie og bedre motiverte. Som ruskonsulent føler hun seg godt mottatt på Bastøy.

– Men kriminalomsorgen er et tregt system, sier hun.

– For meg har det vært en stor utfordring å sette meg inn i straffegjennomføringsloven, sier Lisa Omtvedt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24



Mest lest

PRESSET UT: Wivian Pettersen er glad hun hadde fagforeningen i ryggen da sjefen ville si henne opp.

PRESSET UT: Wivian Pettersen er glad hun hadde fagforeningen i ryggen da sjefen ville si henne opp.

Privat

Wivian (59) trodde møtet skulle handle om lønn, men sjefen ville snakke om oppsigelse

Rønnaug Jarlsbo

Åpnet pasientjournalen til kjærestens ekskone: – Jeg skjønte ikke konsekvensene

SLUTT PÅ PENDLINGEN: Inspektøren pendler ikke lenger til Bodø for å jobbe i Luftfartstilsynet. Han varslet flere ganger om feil han mente overordnede hadde gjort, og følte seg trakassert på grunn av dette.

SLUTT PÅ PENDLINGEN: Inspektøren pendler ikke lenger til Bodø for å jobbe i Luftfartstilsynet. Han varslet flere ganger om feil han mente overordnede hadde gjort, og følte seg trakassert på grunn av dette.

Merete Jansen

Trakassering på jobb: – Jeg har opplevd et jævla press fra lederne, det har gått på helsa løs

May Lill Kristiansen vet ikke helt hvordan hun skal oppføre seg i jobbintervjuer heretter: - Skal jeg fremstille meg som den jeg er med meninger eller skal jeg være den lojale som bare er snill og grei? 

May Lill Kristiansen vet ikke helt hvordan hun skal oppføre seg i jobbintervjuer heretter: - Skal jeg fremstille meg som den jeg er med meninger eller skal jeg være den lojale som bare er snill og grei? 

Hanna Skotheim

May Lill fortalte om dårlig ledelse på jobben. Det har fått konsekvenser

Glen Musk

Rundt 350 vektere må bytte arbeidsgiver etter at Securitas tapte anbud

PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

colourbox.com

Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

DYRT: Altus Intervention-klubbleder Ulf Tegnér opplever at pensjonistene melder seg ut av Industri Energi, og fikk med seg landsmøtet på at forbundet skal se på et mulig kutt i pensjonistkontingenten.

DYRT: Altus Intervention-klubbleder Ulf Tegnér opplever at pensjonistene melder seg ut av Industri Energi, og fikk med seg landsmøtet på at forbundet skal se på et mulig kutt i pensjonistkontingenten.

Jan-Erik Østlie

Ulf synes det er for dyrt for pensjonistene – snudde landsmøtet

Nav Klageinstans opplyser nå at de tar kjennelsen til etterretning.

Nav Klageinstans opplyser nå at de tar kjennelsen til etterretning.

Leif Martin Kirknes

Elektriker ødela armen under strekking av kabel - måtte kjempe om Nav-erstatning

Silje Kirknes Delgado

Det krangles om feriepenger på dagpenger, men hva betyr egentlig dette tillegget?

FOLKEBONUS:  Er du over 17 år og tjener 500.000 kroner eller mindre, vil SV gi deg 1.450 kroner i 2022. Pengene tas fra inntektene på den økte CO₂-avgiften.

FOLKEBONUS: Er du over 17 år og tjener 500.000 kroner eller mindre, vil SV gi deg 1.450 kroner i 2022. Pengene tas fra inntektene på den økte CO₂-avgiften.

Colourbox (illustrasjonsbilde)

SV vil bruke penger fra klimaavgiften til å gi deg en gavesjekk

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Barnehagen hadde overskudd på mange millioner hvert år. Nå truer de med at barna ikke får nye leker

Slik møttes ledelsene i LO og Arbeiderpartiet til møte i samarbeidskomitéen 20. september i år. Fra venstre. Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng, Bjørnar Skjæran, Hadia Tajik, Kristine Kallset, Amund Vik, Roger Heimli, Christopher Beckham, Wegard Harsvik, Roger Bjørnstad, Terje Olsson, Egil André Aas, Julie Lødrup, Mette Nord og Peggy Hessen Følsvik

Slik møttes ledelsene i LO og Arbeiderpartiet til møte i samarbeidskomitéen 20. september i år. Fra venstre. Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng, Bjørnar Skjæran, Hadia Tajik, Kristine Kallset, Amund Vik, Roger Heimli, Christopher Beckham, Wegard Harsvik, Roger Bjørnstad, Terje Olsson, Egil André Aas, Julie Lødrup, Mette Nord og Peggy Hessen Følsvik

Martin Guttormsen Slørdal

Støre informerte ikke LO om løftebrudd på feriepenger

SKAL LEVERE: Statsminister Jonas Gahr Støre har store forventninger fra LO-fellesskapet, og han sier de skal levere – men ber om mer tid.

SKAL LEVERE: Statsminister Jonas Gahr Støre har store forventninger fra LO-fellesskapet, og han sier de skal levere – men ber om mer tid.

Ole Palmstrøm

Støre trenger mer tid for å innfri på feriepenger og ABE-kutt: – Vi fikser ikke alt på seks uker

PENSJON: Da Vilde Wessel Ljungberg ble tatt ut i kulturstreiken, måtte hun lære det grunnleggende om pensjon. Da fikk hun seg en vekker.

PENSJON: Da Vilde Wessel Ljungberg ble tatt ut i kulturstreiken, måtte hun lære det grunnleggende om pensjon. Da fikk hun seg en vekker.

Cathrine Kahrs

Vilde (27) visste lite om pensjon. Så skulle hun streike for en bedre ordning

Jan-Erik Østlie

Sjekk hvem som skal sitte i ledelsen til Industri Energi de neste tre årene

Leif Martin Kirknes

LO øker presset på Støre i feriepenge-saken: – En skam om ikke fellesskapet stiller opp

TARIFF-JUBEL: Christine Lie og Marthe Kaland er tillitsvalde i Norges einaste «Mækker'n» med tariffavtale. No har dei tilsette fleire rettar skrivne ned og fagforeininga og forbundet i ryggen.

TARIFF-JUBEL: Christine Lie og Marthe Kaland er tillitsvalde i Norges einaste «Mækker'n» med tariffavtale. No har dei tilsette fleire rettar skrivne ned og fagforeininga og forbundet i ryggen.

Håvard Sæbø

Christine (22) og Marthe (25) er tillitsvalde i Norges einaste McDonald’s med tariffavtale

Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Håvard Sæbø

Norden sier nei til EUs minstelønn. Norge slipper å innføre dette, hevder Hadia Tajik

Visepresident Sverre Myrli (Ap) ble ikke valgt som ny presidentkandidat av partiet, men ønsket å fortsette i presidentskapet. (Arkivfoto)

Visepresident Sverre Myrli (Ap) ble ikke valgt som ny presidentkandidat av partiet, men ønsket å fortsette i presidentskapet. (Arkivfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Bitter splid i Ap om valget av ny stortingspresident

Ole Palmstrøm

Vilkårene til tusenvis av postansatte er truet


Flere saker