JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rusmestringsenheter – hva nå?

Blir de nye rusmestringsenhetene i kriminalomsorgen en arena for profesjonsstrid? Eller er det sånn at godt samarbeid gjør både fengselsfaglige og sosialfaglige mer kompetente? Svarene avhenger nok litt av hvem du spør.



22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Bergen fengsel er en av anstaltene med rusmestringsenhet. Enheten fikk sin oppstart første september i fjor, offisielt åpnet av Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Fengselsbetjenter uønsket

Fengselsbetjent Roy Egil Tenold var med i prosessen forut for oppstarten. Han har lest det grønne heftet ”Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011” (jfr. rammesak) nøye.

– I strategiheftet står det en del om fengselsbetjentens rolle, men jeg skjønte raskt at en etatsutdanning ikke var nødvendig. Hvorfor var ikke fengselsbetjenten god nok? spør han.

– Vi prøvde å få inn så mange fengselsbetjenter som mulig på enhetene, sier Ståle Sæternes, som også fengselsbetjent og kollega av Tenold.

Tenold forteller at de fikk beskjed om at dersom det søkte fengselsbetjenter som også hadde sosialfaglig bakgrunn, ville de ha store sjanser for å bli ansatt.

– Men sånne vokser jo ikke på trær, sier han.

– De ville rett og slett ikke ha fengselsbetjenter, sier Sæternes.

Tolv fanger

Diskusjonene under oppstarten mener de to fengselsbetjentene ødela mye av samarbeidet mellom miljøterapeutene og fengselsbetjentene. Gnisningene i startfasen er imidlertid historie nå, og forholdet har blitt bedre det siste halvåret.

Rusmestringsenheten i Bergen fengsel er lagt til to boenheter i avdeling B. Her soner det 12 fanger. Ti faste fengselsbetjenter, tre aspiranter og tre miljøterapeuter jobber med de 12, men det er bare miljøterapeutene som er ansatte på rusmestringsenheten. Fengselsbetjentene jobber over resten av avdelingen også. I turnus.

Godt motiverte

Fengselsbetjentene på hele avdeling B fikk valget om de ville være knyttet opp mot rusmestringsenheten eller ikke. Sæternes var en av de som gjerne ville jobbe her.

– Rusproblematikk interesser meg. Det er nytt, det er utfordrende og dessuten har jeg et familiemedlem som sliter med dette problemet. Derfor motiverer dette feltet meg ekstra. Etter hvert kan jeg jo litt om dette også, forteller han.

Sæternes ønsker å få inn en kultur i enheten der innsatte sier fra hvis andre ruser seg.

For Tenold var situasjonen litt annerledes.

– Jeg trengte noe annet å gjøre fordi jeg begynte å mangle motivasjon. Å jobbe med rusproblematikk hørtes ut som noe jeg kunne tro på. Innsatte skal i utgangspunktet være godt motiverte for å løse sine rusproblemer, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å jobbe mot denne enheten, sier han.

Individuell oppfølging

Tenolds arbeidsdag har nå endret seg. Plutselig fikk han mye med samarbeidspartnere som NAV og LAR å gjøre. Han er også fornøyd med at de ulike samarbeidspartnerne har begynt å ta fengselsbetjentene som yrkesgruppe mer på alvor.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er imidlertid ikke Tenold så fornøyd med.

– Vi savner en konkret bestilling fra KSF. Hvordan skal vi drifte rusmestringsenheten? spør han.

– Hva kan dere tilby de innsatte?

– For det første: Hvis noen smugler rusmidler inn, er det rett ut av avdelingen. De som ellers soner her får litt bedre soning. De har åpne celledører på dagtid, treningsmuligheter, mer lufting og en del smågoder. Hovedgodet er at de får individuell oppfølging av oss, sier Tenold.

Sæternes har holdt velykkede fluebindings- og fluekastingskurs for de innsatte.

Savner struktur

Tenold forteller at de kontinuerlig forsøker å evaluere det de gjør.

– Kall det gjerne justeringer, sier han.

Blant betjentene ønskes både kurs og kompetanseheving, men utfordringen ifølge Tenold er at kriminalomsorgen ikke har økonomi til dette. Han innrømmer imidlertid at de har fått overført mye kompetanse fra miljøterapeutene.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi må få retningslinjer for hvor vi skal. Og mer struktur på jobben. Kanskje også flere delmål. Hovedmålet er at de innsatte skal lære å kontrollere rusmisbruket sånn at de kan leve et normalt liv. Hva de gjør når de kommer ut har vi liten kontroll med, sier Ståle Sæternes.

– Vi skal gjøre dem i stand til å leve et liv utenfor murene også, mener Roy Egil Tenold.

En del skepsis

Silje Saghaug ble ansatt i oktober i fjor og er en av de tre miljøterapeutene på rusmestringsenheten. Hun har jobbet mye med rusmiddelavhengige utenfor murene og hadde praksis ved Trondheim fengsel, avdeling Leira under utdanningen i Bodø. Hun er opptatt av tverrfaglighet.

– Vi får til mye bra her i Bergen, men har også en del igjen. Det handler mest om kommunikasjon, sier hun.

– Ingen sure miner fra fengselsbetjentene?

– Nei, vi miljøterapeuter er blitt godt mottatte i avdeling B . I fengslet for øvrig har vi nok opplevd en del skepsis. Noen ser ut til å mene at vi tar de gode jobbene, men dette skyldes mest uvitenhet.

– Så det er kanskje ikke så stor forskjell på fengselsbetjentene og miljøterapeutene?

– Vi har jo en lengre teoretisk utdannelse enn fengselsbetjentene, sier Silje Saghaug, FO-medlem som etterlyser litt mer tverrfaglig samarbeid i fengslet.

Får ting til

I september ble den første nasjonale rusmestringskonferansen arrangert i Kristiansand. Arendal fengsel var en av arrangørene. Her ble det slått fast fra de fleste at behovet for mer rusbehandling i fengslene er stort. Samarbeid mellom de som har kompetansen, samt teamarbeid ble etterspurt. Dessuten må det være rom for lokale tilpasninger på rusmestringsenhetene.

– Det vi har drevet med for rusmisbrukerne på Ullersmo i de tyve årene jeg har jobbet der har ikke fungert i det hele tatt. Nå har vi fått en rusmestringsenhet og får ting til. Jeg blir sett og hørt her, forteller en 48-årig førstegangssoner, sier Leif Rødsand, avdelingsleder på Ullersmo.

Økonomi

Et annet sentralt spørsmål på konferansen var klassikeren om at økonomien ikke er god nok. Det ble etterlyst mer midler, aller helst øremerkede til rusmestringsenhetene.

– Alle ønsker øremerking av midlene for sine fagområder, men dette har vi sluttet med i kriminalomsorgen, sier Jan Erik Sandlie i Justisdepartementet. At debatten om budsjettfordelingsmodellen og andre økonomiske virkemidler i kriminalomsorgen er stor og omfattende, unnlater han heller ikke å nevne.

– De lokale enhetene må bli flinkere til å fordele midlene fordi det er de som kjenner situasjonen best. Det er også viktig at rusmestringsenhetene lokalt får utvikle seg ulikt. Departementet kan ikke sentralstyre dette, sier Sandlie.

Psykolog og bedre bemanning

Rusmestringsenheten på Bastøy fengsel startet 1. desember i fjor med plass til åtte innsatte og tre ansatte, nemlig førstefengselsbetjent og avdelingsleder Halvor Killingstad, sosionom og ruskonsulent Mari Edland Bergan og sosionom og ruskonsulent Lisa Omtvedt. De forteller at samarbeidet går bra, at de jobber mye med samtaler og løslatelser, men trenger sårt en psykolog i teamet, et eget budsjett og bedre økonomi.

– Vi tar gjerne opp mot 20 plasser, men da må vi få en bedre bemanning, sier Killingstad.

Mari Edland Bergan mener det er lettere å jobbe med rusmisbrukere som sitter fengslet fordi de er rusfrie og bedre motiverte. Som ruskonsulent føler hun seg godt mottatt på Bastøy.

– Men kriminalomsorgen er et tregt system, sier hun.

– For meg har det vært en stor utfordring å sette meg inn i straffegjennomføringsloven, sier Lisa Omtvedt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.10.2010
12:23
16.12.2013 14:24



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon


Flere saker