TERJE I. OLSSON

I fire hovedpunkter om arbeid, pensjoner, europakrise og en aktiv stat har tysk fagbevegelse gitt klar beskjed til medlemmer, velgere og politikere om at de ønsker en ny politikk etter søndagens forbundsdagsvalg. Selv om hovedpunktene er slik formulert at alle skjønner at det går i retning av det sosialdemokratiske partiet SPD, våger ikke den tyske landsorganisasjonen DGB å anbefale medlemmene å stemme på sosialdemokratene.

DGB og forbundene driver likevel en aktiv valgkamp med vekt på å mobilisere flest mulig til å stemme. Den store aksjonsdagen var 7. september med ulike arrangementer i Berlin, Frankfurt a. M., Hannover, Mannheim og München, men i tillegg har det vært et utall valgarrangementer over hele landet. Mange steder har ungdomsgruppene til DGB og forbundene vært svært aktive.

Dårlig valgdeltakelse

–Ved forrige valg var hjemmesitterne den klart største gruppen, sier DGB-leder Michael Sommer. Han er opptatt av at dette ikke gjentar seg, men må likevel innrømme at alle meningsmålinger tyder på at deltakelsen denne gang kommer under 70 prosent. Det vil i tilfelle bli den laveste valgdeltakelse noen gang i Forbundsrepublikkens historie.

Politisk er det konkrete saker som står på programmet for tysk fagbevegelse. DGB vedtok allerede i fjor det politiske innholdet i sine krav overfor politikerne, og dette ble oversendt partiene. Sommer sier at da partiene på ettervinteren skrev sine valgprogrammer, hadde de DGBs politiske krav foran seg og kunne velge hva de ville ta hensyn til og hva de ville droppe.

Rettferdig fordeling

–Tyskland trenger en nyordning på arbeidsmarkedet med en mer rettferdig fordeling og klare regler som beskytter arbeidstakerne, sier Michael Sommer som også er president for den faglige internasjonale ITUC.

–For å hindre aldersfattigdom må pensjonene og pensjonsnivået sikres, fortsetter han. I Europa trenger vi en sosial politikk og ikke usosiale sparepakker, og i Tyskland må vi sikre statens og det offentliges handlekraft.

Sommer sier det betyr at selv med de betingelser som følger av den såkalte gjeldsbremsen, det vil si at staten og de enkelte delstater ikke har lov til å oppta gjeld over et visst nivå, så må det offentlige være i stand til å ivareta infrastrukturen og andre framtidige oppgaver.

For SPD, men…

Både temavalget og måten ting sies på, etterlater ikke tvil om at DGB-leder Sommer er en sterk tilhenger av det sosialdemokratiske partiet SPD, som han for øvrig selv har vært medlem av i over 30 år.

Michael Sommer fikk også en oppfordring fra SPD-ledelsen på siste landsmøte om å bli medlem av partiets sentralstyre og takket først ja. Men saken kom opp i DGBs toppledelse, og det endte med at han måtte takke nei likevel. Sentralstyreverv i SPD, slik framtredende LO-folk alltid har hatt i Ap, ble for sterkt for tyskerne.

Nå legges det imidlertid merke til at SPDs kanslerkandidat Peer Steinbrück driver en valgkamp tett opp mot hjertesakene til DGB; som lovfestet minstelønn, nei til å øke pensjonsalderen til 67 og en solidarisk Europapolitikk. Steinbrück har også hentet Klaus Wiesehügel, som medlem av sitt såkalte «kompetanse-team» eller skyggeregjering. Wiesehügel var tidligere leder for fagforbundet IG BAU.

Nøytralitet etter 1945

For tysk fagbevegelse er det likevel viktig å opprettholde posisjonen som en partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon. Erfaringene fra nazitiden, da Hitler kuet og misbrukte fagbevegelsen på det groveste, gjorde at den nystartede fagbevegelsen etter 1945 valgte partipolitisk nøytralitet. De 40 årene med DDR, der fagbevegelsen ble innlemmet som en del av det kommunistiske statsapparatet, har ytterligere styrket troen på denne nøytralismen.

Men tysk fagbevegelse er ikke så enkel å forstå for utlendinger. Partipolitisk nøytralitet har da også ført til en slags omvendt avhengighet i forhold til det politiske system, med vekt på hva man ikke kan gjøre. Blant de fem kongressvalgte topptillitsvalgte i DGBs ledelse er det derfor personer som ikke bare velges på grunn av faglig dyktighet, men der partipolitikk og kjønn i høyeste grad spiller med.

Merkel påvirket DGB-ledelsen

DGB-lederen Michael Sommer er som nevnt SPD-medlem. Også to andre toppledere, Dietmar Hexel og Claus Matecki er SPD-medlemmer, mens de kvinnelige medlemmene av toppledelsen kommer fra henholdsvis De Grønne (Annelie Buntenbach) og det konservative regjeringspartiet CDU (Elke Hannack).

Hanneck overtok 1. juni etter Ingrid Seebrock (mangeårig CDU-medlem) som av aldersgrunner gikk ut av DGB-ledelsen i vår. Elke Hannack hadde opprinnelig ikke lyst til å gå inn i DGB-ledelsen, men utnevnelsen av nytt medlem i DGB-ledelsen havnet på forbundskansler Angela Merkels bord, og etter påtrykk fra Merkel, ga Hannack etter. Hun er nå DGB-leder Sommers stedfortreder og nr. 2 i systemet. Sånn blir man faglig toppleder i en partipolitisk uavhengig landsorganisasjon.