Sissel M Rasmussen/LO-Aktuelt

Det var kirka som skilte Ulsteinvik sentrum i to. De innafor, og de utafor (les: på yttersida). Og de utafor var best, så klart, ifølge Arve Bakke. De hadde sjøen, stranda og verfta. De spennende plassene å være på.

Den nye lederen i Fellesforbundet har vokst opp Sunnmøre, i Ulsteinvik. Søndagsskolen, sjøen og verftsindustrien prega oppveksten. Bakgrunnen preger i høyeste grad mannen og hans politiske ståsted også i dag. Det handler om rettferdighet og fordeling. Han har det ikke godt hvis andre har det dårlig, Arve Bakke. Han er mer ordentlig enn de fleste, sies det.

Høsten var kommet og Petra måtte ta opp poteter - høygravid eller ikke.

– Det var kanskje det som satte fødselen i gang, undrer Arve.

– Tante Bella og mannen bodde i kjelleren, så hun tok med seg ungeflokken på trilletur, og da de kom tilbake, var han som bare hylte, der.

Søsknene er tett som hagl, Marian, Vebjørn, Anne Brit og Ivar. Fire år etterpå ble Arve tatt imot av jordmora og nabokjerringa. Det var bare de førstegangsfødende som fikk plass på sjukehuset. Ellers var hjemmefødsel vanlig. Faren, Arthur, var på fiske på Grønland. Han fikk telegram om begivenheten. Alle ungene låg sammen på storstua, som fungerte som soverom. Loftet blei innreda seinere.

– Det var slik på 50-tallet. Husbanklånet rakk ikkje til alt. Vi fikk etterkvart rom på loftet, jentene sitt og guttene sitt. Ivar og Arve delte rom til Arve var konfirmert.

Arve Bakke blei altså født 28. september 1952. Han har gått i søndagsskulen, som dei seie der, også det helt til han ble konfirmert. De nøysomme kåra på nordvestlandet etter krigen har satt spor. Han er en nøysom mann også i dag. Etter mange år som pendler mellom Oslo og Molde, bor han fremdeles på en ettroms, og er fornøyd med det. Han har sovesofa, men savner vaskemaskin.

– Det er plass til å ha familien - kona May og døtrene Nalini og Julianne - på besøk, med ekstra madrass på gulvet, smiler han.

– Da holder det.

Arve Bakke er ikke av dem med lakenskrekk. Han frekventerer ikke det sosiale uteliv i hovedstaden, eller tråkker ned dørene hos sine fagforeningskolleger. Han jogger, leser dokumenter, går tidlig til sengs og reiser til Molde i helgene. Romsdalens ”hovedstad” ble hans hjemsted da han fikk jobben som Jern og Metalls mann i Møre og Romsdal. I to år var han leder av Jern og Metalls region Møre og Romsdal, før han ble ansatt som distriktssekretær for Jern og Metall (senere Fellesforbundet) i 1984. Fra 2001, da han ble valgt som 2. nestleder i Fellesforbundet, har han bodd i Oslo i ukedagene. På landsmøtet i 2003, ble han valgt som 1. nestleder.

– Du kommer fra et kristent hjem. Hvorfor falt det politiske valget ditt på Arbeiderpartiet, og ikke på Kristelig Folkeparti?

– Jeg føler at jeg er en bærer av det gode i kristendommen. Det å dele med andre og vise omsorg. Jeg er ikke opptatt av det materielle. KrF er altfor opphengt i det materielle og det symbolske i innholdet av kristendommen. For meg er fordelingspolitikk og menneskets rettigheter viktigere, sier Bakke. Han har vært leder av Møre og Romsdal Arbeiderparti i 12 år, fram til våren 2001. I 1996/1997 var Bakke statssekretær i administrasjons- og planleggingsdepartementet, under Rugaas i Jaglands regjering og byggingen av «Det norske hus». De fins dem som mener at Fellesforbundet med sin nyvalgte leder har gått politisk til venstre, men Bakke avkrefter det. Han er trygt plassert i midten av partiet.

– Jeg har ikke oppdaga noen stor forskjell på Kjell Bjørndalen og meg. Kjell var opptatt av næringspolitikk, og det er Fellesforbundets rolle å være opptatt av de næringene medlemmene jobber i, som i hovedsak er privat sektor, sier Bakke.

Konsentrert, nøye og grundig, kommer svarene.

Bøkene om Ulsteinvik kommer raskt på bordet. Den om Hødd også. Gamle svart-hvitt bilder av huset der han vaks opp, før verftet kom. En smilende ung Arve fra realskolen, blant andre på samme alder.

Som liten var han en skikkelig villbass. Han var høgt og lavt, og over alt. Alltid så han sitt snitt til å stikke av. Ned til sjøen og havna. Det var der det var spennende. Derfor ble han bundet til tunet. I et langt tau, så mor skulle vite hvor han var.

– Ja, det var flere som var fastbundet på tunet på den tida. De var redd for at vi skulle gå på sjøen, vet du. Barnehager fans jo ikke da, avdramatiserer han.

Etter hvert som åra gikk ble Arve den naturlige lederen av Osnesgjengen. De innafor trengte ikke prøve seg. Det gjaldt fotball, slåssing og jenter. Med en fire år eldre bror var han vant til å slåss. Og sjøltilliten var det ingenting å si på.

– Jeg løp fortest, hoppa høyest, tålte mest juling. Når det gjaldt Ivar, så løp jo han fortere og hoppa høyere enn meg, men jeg anså det som juks!

Når det ble for ille i søskenflokken trua mor med juling når far kom heim. Det var for det meste en tom trussel.

– Han nekta. Det kunne vel ikke være det han skulle gjøre når han endelig kom heim, var hans mening. Men én gang ble vi stilt på rekke og skulle få juling etter tur. Ikke Marian da, hun gjorde jo aldri noe gale. Vebjørn, eldste bror, var først. Han knydde ikke, men Anne Brit, som var neste i køen, hylte så høgt at det ble slutt på hele julinga, minnes Arve.

Temperamentet har han fått kontroll på, og det er som en god forhandler han er kjent i forbundet sitt i dag. Likevel kan han være sylkvass når han mener det trengs. Han har vært i tottene på Valla, om 6-timersdag og Toyota i Göteborg sin ordning, som LO ville se nærmere på.

– Forslaget om prøveprosjekter med 6-timersdagen i privat sektor, som ble vedtatt i LO-kongressen, var brakt inn av meg. Svenskene dro i gang et PR-stunt og svensk Metall godkjente ikke avtalen, sier Bakke.

– Før man setter i gang slike prosjekter må man ta kontakt med forbundene, både med oss og med Metall, og det gjorde de ikke. Da må de tåle kritikk, sier Bakke, som samtidig mener han har hatt et bra forhold til den avgåtte LO-lederen.

– Forholdet mellom LO og Fellesforbundet er - og har vært, bra, selv om kjemien mellom ledere kan variere, sier diplomaten Bakke.

– Hvis Flåthen leverer nå, tror jeg han blir valgt ved neste LO-kongress, men han må vise for alle at han er en god leder. Det er helheten som teller. Han er ikke Fellesforbundets mann i LO, han er LOs leder, understreker Arve Bakke.

Da han var ferdig med speideren, søndagskolen, Hødd og realskolen, reiste Arve til Florida for jobbe i maskinen på den ombygde passasjerferga ”Romsdal”. Båten var solgt til en hotelleier ”over there”. Søskenbarnet var chief om bord. Ferja gikk mellom West Palm Beach i Florida og West End i Bahamas. En fire timers tur fra kai til kai. Arve endte som servitør i kafeen. Ett år senere var 17-åringen tilbake på Sunnmøre og tok et år på Handelsskolen. Planen var å bli ingeniør, men skolebenken var ikke helt Arves drømmested. Men verftet lå jo der, Ulstein Hatlø, og han fikk jobb på verkstedet. Det blei til at han tok førsteåret på tekniker’n, som ingeniørstudiet kaltes. Etter militærtjenesten begynte han på verftet, og det var her han la ned grunnarbeidet for dit han har nådd i dag, platearbeideren fra Ulsteinvik.

Fagforeningslederne på verftet, styrte også på søndagsskolen. Slik var det mange steder på vestlandet. De kristne verdiene og rettferdighetsprinsippene gikk hånd i hånd. Karene kjente Arve godt. De løftet ham fram. Han hadde lært av tidligere synder. De var ikke så mange, selv om han og kameratgjengen «lånte» båtene til diverse familiemedlemmer, når de trengte framkomstmiddel ut til øyene, eller lenger unna.

– Du vet Mons Sandnes? Lederen for Pensjonistpartiet som nylig gikk av. Han satt her i huset. (Fellesfundbundets Hus). Jeg fikk hilsen fra ham da han gikk av. Mons var lensmann i Ulstein da jeg vaks opp. Og vi hadde skutt i stykker alle gatelysene. Jeg hadde en kamerat med luftgevær, og det var bare to av dem i Ulstein. Jeg ble kalt inn på kjøkkenet av mor og far. Der satt Mons.

Dommens time var kommet. Fem gutter måtte betale 36 kroner hver til E-verket for hærverk.

– Jeg måtte jobbe mye for de 36 kronene. Men det verste var at lensmannen satt ved kjøkkenbordet med mor og far.

Han vil bare påpeke at AFP-vedtaket på landsmøtet var en full seier.

– Det var en tydeliggjøring av nivå og premisser. Nivået skal være som i dag, ved 62 år, for dem som ikke har inntekt ved siden av. Det var bare vedtaket om bruk av vetoretten i tjenestedirektivet som kom som julekvelden på kjerringa. Men vi har allerede oversendt uttalelsen til de politiske partiene, understreker den nye forbundslederen.

Bakke har landa - godt planta på bakken.