JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barnearbeid i kulturlivet og fagbevegelsens ansvar

Temaet unge kulturarbeidere krever oppmerksomhet fra LO og fagbevegelsen lokalt, mener Morten Stenseng Gulbrandsen.

Fotballens storklubber er kontinuerlig på jakt etter unge talenter. Den kommersielle interessen ligger i et fremtidig marked. Talentene er sjeldent verdifulle for et betalende publikum før de nærmer seg slutten av tenårene.

I kulturlivet er det annerledes. Talentfulle barn under 13 år er hoved- og birolleinnehavere i en rekke type kommersielle kulturproduksjoner – som tv, teater, film, dans og musikk. For mange er det fortsatt noen år til de er tenåringer.

– Vi har hørt om 6-åringer som jobber for mye, sier Agnete Haaland i Norsk Skuespillerforbund i et intervju med kulturmagasinet Q. - Dessverre finnes det mange tilfeller der det blir altfor lange dager for de unge musikkutøverne, sier Hans Ole Rian, nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon. Direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, påpeker i samme magasin behovet for bedre kunnskap om regelverket, og større oppmerksomhet om arbeidskontrakter for barn.

Det er foreldre og foresatte som undertegner arbeidskontrakten på vegne av sine barn. Stolte og lykkelige over at deres egen talentfulle har fått drømmerollen, kan det skorte på det nødvendige kritiske blikk på kontraktsinnholdet. For selv om arbeidsavtalen inneholder de opplysninger loven krever, trenger kontrakten slett ikke være god.

Og hvem kjenner bedre forskjellen på gode og dårlige kontrakter i kulturlivet enn Norsk Skuespillerforbund og Musikernes fellesorganisasjon? Gjennom flere bekymringsmeldinger fra foreldre vet de utmerket godt hvor skoen trykker. Foreldre som trodde barna fikk betalt for eventuelle arbeidsoppdrag etter selve produksjonen, men oppdager at dette slett ikke var tilfelle. Foreldre som spør seg hvilket honorar barna bør ha krav på, og hva som egentlig skal regnes som arbeidstid.

Norsk Skuespillerforbund og MFO sitter med spisskompetanse på feltet. De to forbundene oppfordres til følgende: Avtal et møte, og lag et forslag til normalkontrakt som retningsleder for barn som arbeidstakere i kulturlivet. Selv om barn under 13 år ikke er medlemmer av de respektive fagforbund – og grunnet sin alder heller ikke kan være det – er mange av disse barna fremtidens medlemmer. Tidlig kjennskap til arbeidskontrakter er viktig for unge arbeidstakere. Et kontraktsinitiativ fra forbundene vil også være et velkomment redskap for mange foreldre, og et godt tilskudd til Arbeidstilsynets satsningsområde på en god start i arbeidslivet for barn og unge.

Temaet unge kulturarbeidere krever også oppmerksomhet fra LO og fagbevegelsen lokalt. Kommersielle kulturproduksjoner i både musikk, film og teater tjener penger på bruk av barn under tretten år i rollene. Vær oppmerksom, og still spørsmål om arbeidskontrakten.

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)

Annonse

Flere saker

Annonse