Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

2009 er et spesielt år for Framfylkingen, og vil bli preget av det. Barneorganisasjonen kan i år se tilbake på 75 års virke der grunnleggende verdier og holdninger har vært drivkraften i å være et sted der barna kan lære om frihet, likhet og solidaritet.

I dag kaller Framfylkingen seg en barnepolitisk organisasjon, men legger samtidig vekt på at den ikke er tilknyttet noe politisk parti. Det krever en forklaring.

I 1933 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å stifte Framfylkingen. I vedtaket heter det blant annet: «Formålet med framfylkingen er å skape en almen socialistisk friluftsorganisasjon med sideordnede oppgaver, som faller sammen med de unges interesser. Nevenyttig gjerning og socialistisk kulturarbeid skal gå hånd i hånd, dertil vil den delta i det socialistiske fredsarbeide ». Året etter startet Framfylkingen sine aktiviteter.

Det var de voksne i arbeiderbevegelsen som ønsket en egen organisasjon for barna, blant annet som et alternativ til den «borgerlige speider’n», men også et sted der barna kunne få et fritidstilbud med friluftsliv som et viktig element.

Veien fra klassekonfliktene i mellomkrigstiden og fram til dagens samfunn har gitt store samfunnsendringer. Det har også endret grunnlaget for Framfylkingen, som etter 1977 har vært LOs barne- og familieorganisasjon, en organisasjon for hele arbeiderbevegelsen.

Framfylkingens aktiviteter favner bredt. Det barnepolitiske aspektet forankres hovedsakelig i FNs barnekonvensjon og grunn- leggende menneskerettigheter. Opplæring i medbestemmelse, menneskeverd og toleranse, kamp mot barnearbeid, friluftsliv og miljø, ansvar og lederutvikling, opplevelse og samarbeid er viktige grunnverdier. Aktivitetene skjer ikke bare her hjemme, men også gjennom internasjonale solidaritetsprosjekter.

Barna får lære om rettigheter og hva det vil si å delta i et demokrati, og gjerne hjelpe andre til å oppleve det samme. Arrangementene er stort sett gratis, og noe av grunntanken er aktiviteter som voksne og barn kan delta i sammen. At det formes både holdninger og politikk på denne måten, sier seg selv.

Medlemsmessig hadde Framfylkingen sin storhetstid gjennom 1970- og 1980-årene. Deretter dalte det, i samme grad som i andre deler av organisasjonslivet. Etter fine vervekampanjer de siste par årene har medlemstallet stabilisert seg omkring 2 000 og viser en svakt økende tendens. Medlemmene opererer enkeltvis eller gjennom familiemedlemskap og organiseres gjennom lokallag. Clou’et er å finne tilstrekkelig antall frivillige voksne til å holde aktivitetene gående – en utfordring Framfylkingen deler med resten av samfunnet.

Av de større arrangementene er landsmøtet, barnekonferansen og sommerleiren – alle arrangert hver annet år – de viktigste. Nå i jubileumsåret braker det løs i midten av juni med landsmøte og stor feiring på LO-skolen Sørmarka. Barnepolitisk debatt utgjør startskuddet. Barne- og likestillingsdepartementet sender enrepresentant til jubileet. Det gjør også UNICEF, som skal vise en fersk film om temaet barnearbeid, muligens lagt til rette for skoleverket. Resten er foreløpig hemmelig.

I månedsskiftet juli/august ventes omkring 300 deltakere fra inn- og utland til årets leir i Vestby i Akershus med tradisjonelle aktiviteter som seminarer, lek, bading, sang og teater.

Det internasjonale samarbeidet skjer, foruten via norsk LO, gjennom IFM-SEI (International Falcon Movement – Socialist Educational International). Kamp mot barnearbeid og satsing på skolegang for de verst stilte er hovedmålet for Framfylkingens internasjonale aktiviteter.

Ap-vedtaket fra 1933 om en «socialistisk friluftsorganisasjon» og «nevenyttig gjerning» ivaretas nok i beste velgående 75 år etter starten – partiløsheten til tross. Det kommer mye godt ut av kurs i å lage film, det å diskutere, lære om miljøet, samles sosialt rundt et leirbål, lære om hvordan du kan påvirke politikere, og hele veien ha som løpende rettesnor verdiene solidaritet, fellesskap og rettferdighet.

LO-Aktuelt nr. 10/2009