Behov for å rydde opp
Mye tyder på at norske borgere har drevet politisk overvåking av andre nordmenn på oppdrag for USA. Det er behov for å rydde opp.
stig.christensen@lomedia.no
Dersom det har skjedd, er det snakk om lovbrudd, sa den tidligere lederen av Lund-kommisjonen, Ketil Lund til Klassekampen for noen dager siden. Saken har nærmest eksplodert siden TV 2 avslørte nyheten onsdag. De har arbeidet med avsløringene i halvannet til to år. Etter hvert har andre medier, naturlig nok, kastet seg på. Saken synes å være meget vidtrekkende.
Det grove her er om nordmenn har overvåket nordmenn for utenlandske myndigheter. Fra først å benekte og ikke vite ser det nå ut til at flere vet og innrømmer i hvert fall deler av puslespillet. Sannsynligheten for at noen i politiet må ha visst om denne aktiviteten synes åpenbar. Når Stein Lillevolden forteller at de som demonstranter i flere år har sett at politiet har samarbeidet med to navngitte norske personer i amerikanernes gruppe, må mange ha visst mye.
En rekke fagforeninger og fagorganiserte har ofte vært å se i demonstrasjoner hvor USA blir kritisert. Det kan ha dreid seg om krigen i Irak, krigen i Afghanistan eller overtramp i krigen mot terror, for eksempel av behandlingen av fanger på Guantanamo. Ofte dreier det seg om menneskerettigheter og rettssikkerhet for den enkelte borger.
Nå kan det vise seg at USA har bygget opp et eget arkiv med demonstrerende mennesker som helt lovlig gjør bruk av ytrings- og demonstrasjonsretten. Disse opplysningene kan i neste omgang misbrukes i en situasjon hvor konfrontasjonen mellom ulike interesser blir hardere. Fagbevegelsen har en lang tradisjon i å kjempe for demonstrasjons- og ytringsfriheten, ikke minst i et internasjonalt perspektiv. Det er viktig også i denne saken. Ingen skal registreres fordi man bruker våre demokratiske rettigheter.
Flere hundre nordmenn skal ha havnet i det amerikanske terrorregisteret SIMAS på grunn av denne overvåkingen, ifølge Aftenposten i går. Samme avis skrev lørdag at personene i overvåkingsgruppen skal ha hentet ut informasjon fra det norske politiets straffesaksregister. Når tidligere ansatte i norsk politi skifter beite fra den ene dag til den andre, og plutselig arbeider for en utenlandsk ambassade, er faren for å misbruke bånd til gamle arbeidskamerater stor. Nære personlig relasjoner, kanskje til en tidligere sjef, kan gjøre at man trår over noen grenser, og leverer ut opplysninger som går til fremmed stat. Dette viser bare at man må få klare regler for hva ansatte i overvåkningstjenesten skal drive med når de slutter i tjenesten.
Spørsmålet om svart betaling har kommet opp i kjølvannet av denne saken. En tidligere ansatt ved ambassaden sier til Aftenposten at han fikk betalt lønna svart. Intet ble oppgitt til likningsmyndighetene. En av dem som har vært sentral i overvåkingsgruppen, Leif Karsten Hansen, svarer at han ikke vet om betalingen var svart eller grå. En tidligere oberst som arbeidet ved den amerikanske ambassaden, svarer at han ikke husker om han skattet av pengene.
Både politi og de politiske myndighetene har store utfordringer for å finne ut hva som egentlig har skjedd. Det viktigste er om norske borgere ulovlig har overvåket norske borgere i USAs tjeneste. Amerikanerne sier at nordmenn ikke har noe å frykte. Vi føler oss ikke overbevist. Nå blir det opp til norske myndigheter å markere hvor grensene går. Og det overfor vår sterkeste allierte.
