BJØRN ERIK DAHL

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Det er ingen som har kommet opp med et fullgodt alternativ til frontfagsmodellen, men gutta i industrien må finne seg i at kvinner i offentlig sektor får mer og utover ramma de neste årene, sier LO Stats leder Tone Rønoldtangen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte sektoren, først og fremst industrien, legger hovedrammene for hele lønnsoppgjøret slik at ikke den norske konkurranseevnen svekkes.

Ilddåp

Rønoldtangen var fersk LO Stat-leder under vårens lønnsoppgjør, og fikk dermed litt av en ilddåp. Tirsdag er det en annen, om enn kanskje mer hyggelig ilddåp. Da skal hun nemlig åpne LO Stats mangeårige og tradisjonsrike kartellkonferanse på Gol. Dette har utviklet seg til å bli et av de viktigste politiske verkstedene i fagbevegelsen, og både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og LO-leder Roar Flåthen er selvskrevne gjester. Det var nettopp på Gol at Stoltenberg i fjor startet den heftige sykelønnsdebatten.

Men det var altså under vårens lønnsoppgjør at Rønoldtangen ble kastet ut i det.

Likelønnsåret

– Det var rimelig hektisk nærmest å gå rett ut i statsoppgjøret som ny leder. Lønnsoppgjør er alltid krevende, men det var nok enda mer krevende i år med fokuset på likelønn i forkant av oppgjøret, forteller hun.

– Hva oppnådde man egentlig i årets oppgjør?

– 2010 vil bli stående som det store likelønnsåret, selvsagt ikke i kroner og øre slik at man fikk løst likelønnsproblematikken for godt, men på grunn av det store fokuset på likelønn. Likelønnskommisjonen la grunnlaget, men det var også en vilje fra mange av partene om å få til noe bra på likelønn i år. Det er heller ikke noe tvil om at kvinner kom bedre ut i staten enn menn i år. Det som framstår som enda mer tydelig etter årets oppgjør er dessuten at offentlig og privat sektor har rimelig like grunnleggende problemstillinger, nemlig at det er forskjell på avlønningen i mannsdominerte og kvinnedominerte yrker, sier Rønoldtangen.

Prioritering

– Hvordan ser du for deg kommende lønnsoppgjør og økt likelønn hvis utviklingen i verden rundt oss går i negativ retning; det må vel bli svært moderate oppgjør hvis frontfagsmodellen skal bestå og alle skal ta hensyn til konkurranseutsatt industri?

– Vi hadde et moderat oppgjør i staten i år, men vi greide likevel å prioritere likelønn. Prioritering er å sette en ting foran en annen, uansett hvor store rammene i oppgjøret er. Det greide vi i år, og det skal vi klare også i fortsettelsen. Jeg tror ikke vi kommer til å ha oppgjør i offentlig sektor i overskuelig framtid der likelønn ikke ligger som et av de viktigste momentene.

– Er det slik også i framtiden at frontfaget, med Arve Bakke og Fellesforbundet, skal legge de innledende føringene på hvordan likelønnsbiten skal innrettes?

Sammen om politikken

– Det som Arve Bakke gjorde i frontfaget, og det som vi gjorde i staten, ble det lagt grunnlag for på LOs representantskapsmøte i vinter. Så politikken er vi sammen om. Så må det også være sånn at frontfaget tar i bruk andre mekanismer enn staten.

– Er det riktig at alle nordmenn som ikke jobber i konkurranseutsatte næringer skal holde igjen på sine lønnskrav i årene som kommer fordi frontfagsmodellen krever det?

– Ja, det mener jeg faktisk. Det er ingen som har kommet opp med et fullgodt alternativ til frontfagsmodellen. Det kan ikke bli sånn at statlig og offentlig sektor skal bli lønnsledende. Da har vi startet på en galei som vi ikke vet hvor ender. Da kan vi fort komme i godt selskap med enkelte land i Europa som virkelig sliter. Vi gjør det ikke sånn i Norge, og det er noe av grunnen til at vi har klart oss gjennom finanskrisen. Vi har et trepartssamarbeid her i landet, og alle viser ansvar. Derfor er frontfaget et fint verktøy.

Elementer

– Opplever du at modellen med frontfaget er under mer press enn tidligere?

– Jeg oppfatter at det er de samme argumentene som har vært der lenge, og selv om man kanskje hører dem bedre nå, så er det de samme elementene som presser på, humrer Rønoldtangen uten å utdype det noe nærmere.

– Vi har jo dessuten en utvidet frontfagsmodell som innebærer at hvis noen grupper har blitt hengende etter, så kan man gå utover frontfaget. Det var også det vi gjorde i offentlig sektor i år på grunn av likelønnsproblematikken, sier Rønoldtangen.

Lokalt vs sentralt

Det ble mekling i staten i år, og mens LO Stat sto på mest mulig grad av sentralt oppgjør, ville arbeidsgiver ha mer lokale forhandlinger. Det har nærmest vært en forsvarskamp for LO Stat de siste fem hovedoppgjørene for å holde det mer sentralt, ikke minst i forhold til lavlønnsproblematikk og også likelønn.

Nå vurderer LO Stat å engasjere Fafo for å se hva som fungerte for hvem i statsoppgjøret.

– Nå må vi grave i materien for å se hvem som fikk mest ut av den lokale biten og hvem som kom best ut av det sentrale, både når det gjelder kjønn og grupper. Vi må ta tak i kvinnegrupper som sakker akterut. De er ikke så synlige i staten som enkelte andre områder, for de er på flere felter hos oss. Men det er ikke til å komme utenom at vi med høy grad av sentralt oppgjør har åtte prosent lønnsforskjell mellom menn og kvinner, mens det er 15 prosent hos andre, som har mer lokal lønnsdannelse, avrunder Rønoldtangen. (ANB)