JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

«Skumring 1941» er den åttende romanen som er kommet ut i norsk språkdrakt. Forfatteren er den finlandssvenske Kjell Westõ – en forteller som har gjort det til en vane å skrive tjukke bøker. Denne romanen er intet unntak.

Vi er i Helsingfors, forfatterens fødeby. Westõ tar ofte i sine bøker utgangspunkt i Finlands hovedstad, skjønt i denne historien dras vi litt rundt. Den handler primært om Molly Timm, som er skuespiller og journalisten Henry, Mollys kjæreste. Vinterkrigen har vart noen måneder. Molly turnerer med teateret sitt i Sverige, mens Henry forsøker å dekke krigen fra fronten. Henry er en journalist med litterære ambisjoner – ja, helst skulle han ha skrevet bøker. Han mangler i utgangspunktet ikke sjøltillit heller, men blir etter hvert dratt skikkelig ned på jorda av en håpløs og lite forståelsesfull redaktør. Her gjelder det nemlig ikke om å skrive godt, eller sant – her dreier det seg om å være patriotisk og helst servere den reneste krigspropagandaen. Gi folket det de antas at de vil ha.

Henry vil ikke være med på dette. Han forakter krigen og hele dens vesen. Samtidig ser og opplever han ting ved fronten han gjerne vil melde hjem om. Så lett går det altså ikke. Det sies jo at det første som blir borte i en krig er sannheten. Motløs, frustrert og tungsindig vender Henry hjem, og det blir en midlertidig fred i Finland. Henry blir satt til kjedelige oppdrag i redaksjonen.

Etter hvert kommer også Molly hjem fra Sverige. De flytter sammen, men det tar ikke lang tid før det blir sterk friksjon i forholdet. Vi har å gjøre med to sterke personligheter. Ingen av dem lar seg pelle på nesa. Henry framstilles også av den suverene tredjepersonsfortelleren som en ganske bitter og humørløs fyr som ruger altfor lenge og intenst på problemene han har på jobben.

Heller ikke blant Mollys skuespillerkolleger er det kun fred og fordragelighet. Det kives om roller, misunnelsen rir skuespillerne mellom, og både flyktige og mer varige kjærlighetsforhold kommer og går. Molly glir slett ikke umerket gjennom dette røffe kunstnermiljøet, og sliter også med en barndom som ikke var så harmonisk som ønskelig. Særlig er faren, som også var skuespiller, et dårlig minne. Dessuten mister hun viktige personer i sitt liv både før og i krigen.

Det går som det må. Kranglene blir hyppigere og heftigere. Litt alkohol hjelper kanskje på kort, men ikke på lang sikt. Etter en skikkelig batalje som nok de fleste ektepar eller samboere vil kjenne seg sånn delvis igjen i, skiller de lag. Henry flytter ut, men ingen av dem får det spesielt bedre av den grunn.

Da Mollys mor dør, opptar de kontakten igjen. Henry er den beste støtten Molly tross alt kan få, det er han som kjenner henne best. Så brytes Hitler-Stalin-pakten, og Finland er plutselig i krig igjen. Den de kaller fortsettelseskrigen. Og Henry, som nå har fått en ny redaktør og også et noe mer balansert og mindre sjølopptatt syn på tilværelsen, begynner å skrive igjen. Før han igjen blir krigsreporter, rekker han også å flytte tilbake til Mollys leilighet. Fortellingen står egentlig og vipper litt – faren for happy ending med applaus fra Hollywood er like rundt hjørnet. Westõ er heldigvis altfor klok til den fristelsen uten at jeg her skal fortelle hvor og hvordan romanen slutter.

«Skumring 1941» er en relativt tradisjonelt fortalt og realistisk story. Vi følger romankarakterenes liv stort sett kronologisk. Noen flashbacks blir vi presentert for sånn at spennings- og forståelsesnivået opprettholdes. Og bakom synger krigen som en brutal kulisse. «Skumring 1941» er en antikrigsroman i tradisjonen etter Remarques «Intet nytt fra vestfronten». Noen løsninger på hvordan krig skal unngås gir boka ikke. Men den får både på og mellom linjene tydeliggjort hvor meningsløs krig er – både krigen som foregår i det små på et mer mellommenneskelig plan og på et større samfunnsplan. Livet er for kort til å slå hverandre i hjel. Kjell Westõ forholder seg ikke likegyldig til dette, snarere tvert imot.