JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Apachenes kamp

Stig Holmås:
Tordensønnen
Gyldendal 2011

Gyldendal

jan.erik@lomedia.no

Bøkene ble skrevet på 1980-tallet, gjenutgitt i1996 og trykket samlet i to bind i 2011. Det var opprinnelig sju bøker om chiricahua-apachene. Fordi jeg møtte forfatteren på en litteraturfestival i Odda som handlet om noe helt annet enn litteratur om indianerne (skjønt, det handlet om et beslektet tema: arbeiderlitteratur), så bestemte jeg meg for å lese Holmås’ sine bøker om den indianske indianerstammen som har fellesbetegnelsen apachene. De holder til (eller holdt til) i de amerikanske statene New Mexico og Arizona.

De fire første bøkene er samlet under tittelen Tordensønnen. Han er oppdiktet, men resten av romanens fortelling bygger på historisk materiale. Forfatteren lister opp en del av den litteraturen han sjøl har lest som grunnlag for sin kunnskap bakerst i romanen. Bare den lista kan ta pusten fra de fleste. Tordensønnen utspiller seg i tidsrommet 1840-1872, en turbulent tid for de nordamerikanske indianerne.

Fortelleren i denne boka tar indianernes perspektiv. Vi blir presentert for en kultur de færreste av oss kjenner særlig godt. Det er fascinerende hvordan forfatteren klarer å trenge inn og ned i apachenes liv, kultur og historie. Hvordan han levendegjør deres naturfølelse og åndetro.

Men aller mest handler det sjølsagt om krigene mellom mexicanerne, de amerikanske blåjakkene og indianerne. Hvordan de «hvite» fordriver de «røde». For som kjent var det indianernes land innvandrerne fra Europa okkuperte da de kom over til Amerika. Og midlene de brukte var som regel kuler og krutt.

Det er ikke så ofte jeg leser ungdomsbøker lenger – den tida har liksom løpt fra meg. Dette er imidlertid litteratur som går hjem også hos en voksen mann (og kvinne, vil jeg tro). Litt større skrift og korte kapitler gjør romanen mer leservennlig, men først og fremst er det drivet i fortellingen, spenningen, som gjør at vi leser hastig videre.

Jeg tilhører den generasjon av lesere som slukte cowboy- og-indianer-hefter da jeg var guttunge. Dette er noe helt annet. Det er en varhet her, og nyanserte beskrivelser av indianernes naturalistiske kultur, som er imponerende. Og sterkt bevegende å lese om.

Disse bøkene burde vært på pensum på videregående.

Annonse
Annonse