JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det er vel aldri gjort på norsk før: Å framstille arbeiderbevegelsens mangesidige og turbulente historie som tegneserie. Men ideen er god, ikke minst i disse tider da alt skal gå raskt og bøker skal være lettleste, og måten det her er gjennomført på av Fagbladets journalister Vidar Eriksen og Per Flakstad, er det lite å utsette på under disse betingelser. Boka er delt opp i ti historiske kapitler med en prolog og epilog i tillegg. Rammefortellingen er to moderne arbeidstakere og søsken fra vår egen tid som ikke er fagorganiserte. Da farmor får vite det, kremter hun strengt og spør om de vil høre historien om tippoldeforeldrene deres. Det vil de, og dermed blir farmor fortelleren i denne boka som altså tar oss gjennom den politiske og faglige historien til arbeiderbevegelsen, pluss samfunnets utvikling for øvrig. Det starter med husmannsvesenet, via Marcus Thrane og slutter med våre dagers kamper og streiker for tariffavtale og verdige arbeidsforhold. Blant annet kampen for tariffavtale hos Elon Musk’ Tesla. At det i tillegg også er en pedagogisk linje her som ender i at de to oldebarna organiserer seg, er logisk. Vi kan vel kalle det en politisk bevisstgjøringsprosess. De opplever arbeidssituasjonen som langt bedre og tryggere med fagforeningsmedlemskap i bakhånd. Vel blåst fra to forfattere som kan sin historie, og som kanskje har levert den ultimate julegaven til alle arbeidstakere.

Så er sjølsagt 169 boksider med unormalt mange «bilder» ikke nok til å få med alt. Det må gjøres et utvalg. Og der vil de lærde alltid ha ett og annet å innvende. Vi har alle våre kjepphester. Og har de begivenhetene som er valgt fått nok plass? Sånne spørsmål trenger seg alltid på. Og er alltid fristende å stille, men også vanskelig å svare på.

Jeg kan ikke se at forfatterne her har utelatt sentrale hendelser fra arbeiderbevegelsens historie. At mye er behandlet kun med navns nevnelse eller ganske overfladisk, må vi leve med i denne sjangeren her. Det er jo noe av poenget at dette skal være lettlest. Snakkebobler setter klare rammer for lengden på tekst. Poenget her må være framdriften, og en språklig enkelhet som eventuelt inspirer til dypdykk i kildene. Det fins nok av nyansert, akademisk og drøftende litteratur om dette tema. Forfatterne har dessuten vært flinke til å oppgi en referanseliste der vi kan lese hvor de har mye av stoffet sitt fra.

Skal jeg først bemerke noe, må det være at den andre verdenskrigen får svært liten plass i boka. Nazistenes angrep på arbeiderbevegelsen var som kjent betydelig, sentrale folk ble drept eller døde i konsentrasjonsleirer – og utallige var med i motstandskampen med fare for eget liv. Så litt mer av dette, kanskje? Den oppvoksende slekt er vel ikke helt ajour her heller.

Men alt i alt – ikke noe nytt i innhold, men ny i form. Arbeiderbevegelsen og dens ikke altfor mange lesere trenger det også.