JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Kaare Dybvad Bek er en dansk politiker som også skriver debattbøker. Ja, for øyeblikket er han innvandringsminister i Mette Fredriksens regjering. Han har skrevet to bøker før: «Udkantsmyten» (2015) og «De lærdes tyranni» (2017) - han er med andre ord samfunnsinteressert, kanskje til og med over gjennomsnittet også til politiker å være. I fjor ga han ut «Arbejdets land» der han blant annet argumenterer sterkt for den skandinaviske modellen og de nordiske velferdssamfunn. Samtidig som han advarer mot de samfunn og politikere som går på tvers av dette sosialdemokratiske tankegodset som mer og mer også blir slått ring om både av politikere til høyre og til venstre for de tradisjonelle sosialdemokratiske arbeiderpartiene. Den amerikanske liberalistiske modellen har han svært lite til overs for. Den skaper ikke velferdssamfunn, men det stikk motsatte.

Og selve fundamentet for våre velferdssamfunn er arbeidet. Dybvad Bek er bekymret fordi han ser en gryende tendens til at arbeidet ikke står like høyt i kurs som det gjorde i tidligere år. For arbeidet er roten til alt godt. Fellesskapet på jobben, den sosialiseringen som du tilegner deg på en arbeidsplass er gull verdt for enhver borger. Det er på jobben du dannes som menneske. Og det er her du får en lønn til å leve av. Samtidig er det gjennom arbeidet du betaler din skatt som pløyes tilbake til det fellesskapet som nettopp holder velferdsstaten oppe. Det er en vakker sirkel, syns forfatteren, og som han mener gjør våre nordiske samfunn til verdens mest utbygde og lykkeligste steder å leve livene våre.

Og som han skriver helt til slutt: «Hvis man er i stand til at arbejde, er det det, man skal gøre, hvis man vil være en fuldgyldig del af vores samfund. At det nogle gange koster lidt – eller meget – ekstra, betaler sig i længden.»

Det er noe svært sympatisk over denne boka. Dybvad Bek argumenterer på en mild, men pedagogisk måte. Og han trekker historiske linjer. Han ironiserer aldri over de som av gode og legale grunner ikke kan stå i lønnsarbeid – her mistenkes ingen for å være arbeidsskye eller samfunnssnyltere. Likevel får han på en lettfattelig og logisk måte fram hvor mye arbeidet betyr for alle og enhver. Vi kjenner jo godt til den samme tankegangen i Norge. Mellomkrigstidas slagord om hele folket i arbeid er vel Arbeiderpartiets mest vellykkede noensinne. Det er denne fellesskapsfølelsen ved arbeidet som forfatteren her dyrker fram. Det er greit nok med ferie og fritid, men det er på jobben vi i størst grad realiserer oss sjøl, utvikler oss og knytter vennskap og relasjoner som ofte varer livet ut. Og arbeidet er den perfekte arena for integrering av mennesker med ulike hudfarger, oppfatninger og legninger.

Alt dette får Kaare Dybvad Bek fram i denne boka uten at han på ei eneste bokside forlanger at vi må bli sosialdemokrater av denne grunn. Det er godt gjort det også.