JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Få begreper er mer tematisert og analysert i filosofi- og idehistorien enn frihet. Jean-Paul Sartre, den franske superintellektuelle filosofen, samfunnsforskeren og forfatteren, mente til og med at vi mennesker er født frie, og argumenterte på over hundrevis av boksider for dette synet. Så den amerikanske historikeren Timothy Snyders tema er slett ikke av ny dato. Og det er faktisk også et lite slektskap mellom hans frihetsbegrep og den franske eksistensialisten Sartres syn. Men likheten er bare tilsynelatende. Snyder har et frihetsbegrep hvor mennesker må anstrenge seg for å realisere friheten, det er slett ikke noe du er dømt til. Tenkere Snyder baserer seg tungt på er blant annet tsjekkoslovakiske Vaclav Havel, polske Leszek Kolakowski og franske Simone Weil.

Skillet mellom frihet fra og frihet til er heller ikke et nytt begrepspar i filosofien. Snyder trekker sterke veksler på dette – ja, skillet danner grunnsteinen i hans resonnement. Han kaller dette imidlertid positiv frihet versus negativ frihet – der den positive polen er friheten til, den negative friheten fra. Og på et vis er de to avhengige av hverandre. Skjønt, negativ frihet – frihet fra – kan aldri stå aleine. Da snakker vi aldri om frihet.

Snyder er amerikaner, og hans tenkning er «amerikansk». Boka han har skrevet veksler mellom historier og eksempler fra eget liv og mer abstrakte refleksjoner rundt disse hendelsene. Hele tida for å belyse hva vi mener med frihet. Med negativ frihet forstår han alt som hindrer oss i å gjøre noe eller tenke noe. Det kan være konkrete hinder eller strukturelle. Det typiske eksemplet Snyder bruker er staten. Og her er han på hjemmebane. Debatten om å begrense statens involvering i menneskers daglige liv er en øvelse som ingen behersker bedre enn amerikanerne. Og sterkt høyreorienterte politiske partier, som for eksempel Fremskrittspartiet her hjemme. Dette er deres paradegren.

Snyder skriver følgende: «Friheten er positiv, ikke negativ. Den er et nærvær, ikke et fravær. Den amerikanske drømmen går ikke i oppfyllelse av seg selv. Eldre mennesker må sette yngre mennesker i stand til å være fri. Unge mennesker velger ikke de historiske omstendighetene når de blir voksne. Hvis de er suverene og uforutsigbare, vil de ha evnen til å ta valg. Men de blir skuffet når mobiliteten er avviklet og det er få muligheter å velge blant.»

Her aner vi også konturene av at Snyders frihetsbegrep ikke baserer seg på enkeltmennesker aleine, vi snakker slett ikke om å være sin egen lykkes smed – et annet velkjent amerikansk slagord. Snyder er ingen neoliberalist. Han advarer på det sterkeste mot å ta friheten for gitt, og hevder isteden at det ikke fins frihet uten solidaritet. Vi trenger altså andre mennesker for å virkeliggjøre friheten, det er ikke som en av forfatteren og filosofen Sartre lar en av sine fiktive karakterer si: Helvete er de andre. Skjønt, det Sartre-sitatet er sterkt misbrukt i årenes løp, men akkurat det er det ikke relevant å forfølge videre her.

Snyder vender kappa si mot hva vi må kjempe for, ikke hva vi må kjempe mot. Og gledelig nok har han også ei drøy side der han inkluderer arbeidere i sin nokså akademiske tenkning. Jeg siterer fra det viktigste: «Sosial mobilitet er avhengig av samarbeid i arbeidslivet. Frihet omfatter også retten til å fagorganisere seg. Medlemskap i en fagforening styrker solidariteten. Det bygger også opp under faktisiteten, siden selskaper (og journalister) må være ærlige når de forholder seg til fagforeninger. Fagforeninger er et eksempel på sivilsamfunnet og beskytter borgerrettighetene. Uten dem stagnerer arbeidsmarkedet, og den sosiale mobiliteten innskrenkes. Historisk sett har fagforeningene vært et av de få stedene hvor folk slutter seg sammen på tvers av raseskiller. Man kan stole på at de vil støtte demokratiet. Og siden organisering av arbeidslivet skaper kontakt mellom mennesker, kan det svekke mytene som algoritmene er tilbøyelige til å spre.»

Det er vanskelig å behandle og skrive om frihetsbegrepet på en såkalt objektiv og (natur)vitenskapelig måte. De som har forsøkt, bommer som regel. Det går fort politikk i dette også. Skjønt, Snyder står klippefast på at frihet er verdienes verdi.

Med denne boka markerer Snyder seg som en slags akademisk sosialdemokrat, dog in an american way. Og det er mange interessante synspunkter og argumentasjonsrekker her som også har noe å tilby lesere som har lest noen bøker om samme tema tidligere.

Timothy avslutter med å sitere Simone Weil: «Vi lever i en verden der det bare er fra seg selv folk kan forvente mirakler». Og dette er den siste sjansen vi har, mener Snyder, men samtidig at den sjansen er god.