Lindhardt og Ringhof
En danske i den spanske borgerkrigen
Ole Sohn:
Gustaf Munch-Petersen – og den spanske borgerkrig
Forlaget Sohn 2007
jan.erik@lomedia.no
Som de fleste historieinteresserte veit, så er den spanske borgerkrigen som varte fra 1936 til 1939 ikke bare en svart flekk i spansk historie, det er ingen grunn for resten av Vest-Europas land til å være stolte heller. Tyskland og Italia gikk sågar inn i borgerkrigen på general Francos side, mens resten av den vestlige delen av Europa valgte en ikke-intervensjonslinje – det vil si at de forpliktet seg til en slags nøytralitet. Men nøytralitet i krig er som regel lite verdt, nøytralitet i krig er ofte mangel på stillingtaken, den er som hovedregel feig og ryggesløs. Regjeringen Nygaardsvold valgte denne linje under den spanske borgerkrigen. Ja, den valgte ikke bare det – den forbød også enkeltmennesker å dra til den spanske fronten for å kjempe mot det fascistiske diktaturet som Franco hadde som målsetning å etablere. Det var for eksempel mulig å støtte den lovlig valgte spanske regjeringen. Land som Sovjetunionen og Mexico gjorde dette. Men det krevde mot, sjølsagt.
Skjønt det var en del som trosset forbudet, også i Norden. Om lag 300 nordmenn dro nedover for å kjempe på republikkens side, fra Sverige og Danmark dro om lag 550 fra hvert av landene. De ble en del av de internasjonale brigadene som stort sett kjempet i områdene rundt Madrid. Det var i hovedsak politiske venstreradikale mennesker som dro, en del sosialdemokrater – men flest kommunister. Og en del kunstnere, særlig forfattere. George Orwell, Ernest Hemingway, Martin Andersen Nexø – for bare å nevne noen med en viss klang i en litteraturinteresserts hjerte.
Og vår egen Nordahl Grieg reiste også nedover. Dessuten måtte noen skrive hjem om hendelsene på daglig basis – ikke bare skrive romaner om borgerkrigen. Dette ble journalistenes jobb. I Norge ble denne jobben glimrende ivaretatt av Lise Lindbæk og Gerda Grepp – førstnevnte for Dagbladet, Grepp for Arbeiderbladet.
Men Ole Sohns bok handler ikke om de norske frivillige, men om de danske. Eller mer spesifikt – den handler om den spanske forfatteren Gustaf Munch-Petersen, født på Bornholm, den herlige øya i Østersjøen, han var en glødende idealist som reiste fra sine gravide kone og deres lille 2 år gamle barn. Han ville det egentlig ikke, men for ham var verden større – og viktigere – enn hans lille private arena. Sånne fins det ikke mange av i dag.
Hvordan var denne krigen, en av de grusomste i Europas historie, mulig? Jo, en folkefrontregjering hadde vunnet valget i 1934 og tatt makten fra et tradisjonelt og reaksjonært spanske regime. Folkefronten besto av en rekke partier og grupperinger på den politiske venstresida i Spania. Dette klarte ikke den privilegerte klassen å forsone seg med og startet et opprør 18. juli 1936. Ole Sohn skriver i boka: «Valget var epokegørende derved, at den nye Folkefrontsregering havde fået vælgermæssig opslutning til et gennemgribende reformprogram, der skulde udvikle en demokratisk styreform, en landbruksreform, der beslaglagde godsejernes jorde med henblik på udstykning af jorden, en effektiv begrænsning af kirkens uforholdsmæssigt store magt og en tilsvarende indskrænkning af officerskorpsets enorme indflydelse og sidst men ikke mindst et program til forbedring af de sociale forhold.»
Dette klarte ikke de enormt rike landeierne, den minst like rike kirka og de reaksjonære offiserene i det spanske militærvesenet å leve med – og gikk til krig mot den demokratisk valgte regjeringa og det spanske folket. Med general Fransisco Franco som hærfører grusla det den ene spanske byen etter den andre. For eksempel den baskiske hellige byen Guernica. Og til slutt sto fascistene igjen som vinnere av borgerkrigen 1. april 1939.
Sohns sakprosabok handler mest om Munch-Petersens liv, hans kunstneriske og private ambisjoner – men siste delen er viet hans sterke og lidenskapelige engasjement ved den internasjonale brigaden. Som så mange andre falt sjølsagt også Munch-Petersen. Han regnes i dag som en stor dansk dikter, men han døde for en sak som var enda større enn ham sjøl.
På mange måter er dette blitt et lite miniportrett av forfatteren, men det er også mye å hente for alle oss som er over gjennomsnittet interessert i hva som skjedde da verden – og særlig Italia og Tyskland – rustet seg til krig på 1930-tallet. Og med alle de fatale konsekvensene som dette fikk. Og som aldri må glemmes.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB
Både polakker og spanjoler slipper å betale matskatten regjeringa ikke vil fjerne
Kommentar
Lønna økte i snitt med 4,6 prosent i fjor.
Colourbox