JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En lakotakrigers vekst og fall

William B. Matson:
Crazy Horse. Lakotakrigeren og hans slekt
Oversatt av Arne Martin Bøe
Media AS 2020



02.08.2020
22:55
02.08.2020 22:57

jan.erik@lomedia.no

Det er ingen hemmelighet at de nord-amerikanske indianerne, urbefolkningen, native americans, eller hva vi foretrekker å kalle dem, er misfornøyde med hvordan deres historie er beskrevet i litteraturen og andre steder der noen gidder å høre på. Heller ikke fortellingen om en av de mest kjente stammehøvdingene lakotakrigeren Crazy Horse er framstilt sånn for eksempel etterkommerne og familien hans er komfortable med. Derfor bestemte de seg for ei tid tilbake å få den «riktige» historien framstilt. For her må det fortelles, skrives ned – denne kulturen er muntlig, de har sjøl lite eller ingenting nedskrevet. Hvem kunne skrive den ned? Jobben falt på William B. Matson som jeg dessverre ikke vet så mye om, men at han innehar høy tillit hos lakotaene er hevet over enhver tvil. Lokatafolket har blitt lurt av amerikanere tidligere – her gjelder det å finne noen de kan stole på.

Og denne historien har det altså nå blitt bok av, ei bok som sågar er oversatt til norsk. Og den har fått undertittelen «Mannen, myten og legenden – et nytt perspektiv». De tre som har fortalt denne familiehistorien heter Floyd Clown, Doug War Eagle og Don Red Thunder. Og er altså slektninger av den berømte høvdingen.

For det første: Det dreier seg ikke om én Crazy Horse, men tre. Dette navnet var et hedersnavn blant lakotaene. Og det gikk i arv til den som virkelig utmerket seg. Det er stort sett den tredje og siste av dem som får mest oppmerksomhet i denne boka.

For det andre: Myten om at indianerne fant opp de barbariske skalperinger avlives. Gullgraverne som etter hvert valfartet fra østkysten til vestkysten – og dermed gjennom Midtvesten som var lakotaenes territorier – ble det viktig å sette en stopper for da de ødela beitemark og fortrengte bisonen som var urfolkets viktigste matkilde. En dag støter Crazy Horse på en sånn gjeng ute på prærien, på deres land. I boka kan vi lese: «Crazy Horse oppdaget at de fleste av gullgraverne var så oppslukt når de vasket etter gull, at han lett kunne snike seg inn på dem bakfra uten at de merket noe, og drepe dem lydløst. Noen ganger, hvis det bare var en eller to gullgravere, kunne han skyte dem med deres egne rifler, som de ofte la igjen på elvebredden i sin iver etter å lete etter det skinnende metallet. Men han skalperte dem aldri. Det var den hvite mann som begynte med skalpering for å bevise at de hadde drept en av oss, slik at de kunne få belønning fra lederne sine. Derfor begynte folkene våre å skalpere deres folk også, og vi lærte oss å gjøre det bedre enn dem. Men vår lakotatro sier at vi ved å ta en manns skalp også tar noe av hans sjel, slik at han ikke blir hel på den andre siden. Crazy Horse ville ikke ha noe med det å gjøre. Han ville bare at vi skulle beholde det vi alltid hadde hatt, det som alltid hadde vært vårt.»

Sammenstøtene mellom de hvite amerikanerne og urbefolkningen er velkjent, men den uretten som ble begått mot sistnevnte gruppe tåler å bli gjentatt. Matson skriver følgende: «Vi skjønte at den hvite mann etter hvert ville prøve å ta fra oss vårt hellige Black Hills. Vi visste at hvis de lyktes med det, ville de ta fra oss det livet vi hadde levd fram til da, og de ville ta fra oss våre dype, rotfestede forbindelse med våre forfedre. Vi forstod at vi i tiden som kom måtte slåss for våre liv, og for vår måte å leve på. Vi måtte slåss for å unngå at de bygde sine hus over våre forfedres levninger. Vi måtte slåss for at folket vårt skulle bestå – for at vår kultur skulle bestå. Som folk måtte vi finne en måte å forsvare vår stamme, vår spiritualitet, og vår måte å leve på.»

Som kjent tapte både lakotaene og andre urbefolkningsgrupper i USA denne kampen, men en av de som kjempet mest iherdig på urbefolkningens side var nettopp Crazy Horse. Om vi skal ta innholdet i denne boka for god fisk. Og det er det ingen grunn til ikke å gjøre.

To kjente begivenheter har de fleste hørt om: Slaget ved Bighorn i 1876 der både Crazy Horse og Sitting Bull deltok mot den berømte general Custer. Indianerne vant. Og massakren ved Wounded Knee i 1890 der om lag 150 av urbefolkningen ble brutalt og forsvarsløst slaktet ned. Boka behandler sjølsagt begge begivenhetene. Her innledningen til kapitlet om Wounded Knee: «I 1889 hadde vi levd under de hvite folkenes styre i 12 år. De tiden brukte de på å forsøke å omskape oss i sitt bilde; vi skulle bli som dem. Rasjonene de gav oss hadde lite med vår tradisjonelle mat å gjøre. De sendte sine geistlige for å prøve å ‘sivilisere’ oss, og for å overtale oss til å slutte med seremoniene våre og vår spiritualitet, og heller konvertere til deres religion. De prøvde å få oss til å godta at deres papirpenger var mer verdifulle enn jorden, vår mor. De byttet ut lakotanavnene våre med noen navn vi ikke skjønte noe av. De forsøkte å hindre oss i å bruke vårt eget språk. Og de sendte bort barna våre til skoler langt borte, så de skulle lære seg å bli hvite folk i lakotakropper.»

Jo, da – vi kjenner igjen denne assimileringspolitikken som i dag nærmest har lykkes fullt ut. Det lille som er igjen av urbefolkningen i USA lever sine liv i reservater, mange av disse livene er ganske traurige. Full av fattigdom og rusmisbruk.

Og så husker kanskje noen en annen ydmykelse. I en del av ett av lakotaenes helligste fjell Black Hills som de kaller «The Six Grandfathers», det som amerikanerne kaller Mount Rushmore, hugges det ut ansiktene til fire amerikanske presidenter – smertefullt for lakotaene i Sør-Dakota.

Og bitterheten stopper ikke der. Etterkommerne av Crazy Horse har det ikke lett. «Det hadde gått nitten år etter at myndighetene og ulike kirkesamfunn hadde begynt å presse på, og i mange tilfeller forlange, at lakotaforeldre skulle sende barna sine på kostskoler. Kostskolene var spesialtilpasset for å lære barna den amerikanske kulturen. En konsekvens av denne skolegangen, var at de lærte barna våre at den gamle lakotakulturen vår, kulturen som foreldrene deres levde etter, var feil. Kostskolene lå ute i øst, hvor foreldrene ikke hadde mulighet til å ha kontakt med barna sine den tiden de var på skolen. Samtidig som barna ble påtvunget å lære om den amerikanske kulturen, patruljerte politiet reservatene på jakt etter mennesker som praktiserte de spirituelle lakotaseremoniene og arresterte dem som gjorde det. På slutten av 1960-tallet hadde målet deres nær gått i oppfyllelse: Lakotakulturen var ikke lenger kjent blant våre unge.»

Lakotaene ønsker å «gå den røde veien» som de kaller det – leve ut sin egen kultur. Hvorfor de ikke får lov til det, kan du lese om i denne boka – et must for alle som er interesserte i kunnskap om nord-amerikansk historie. Undertrykkelsen og volden mot den amerikanske urbefolkningen er minst like grusom som den mot afroamerikanerne – og like uforståelig.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.08.2020
22:55
02.08.2020 22:57



Mest lest

Både kunder og taxisjåfører skal få best mulig service når Helai Sahil er på jobb ved kundesenteret til Norgestaxi AS.

Både kunder og taxisjåfører skal få best mulig service når Helai Sahil er på jobb ved kundesenteret til Norgestaxi AS.

Aslak Bodahl

Helai (24) ble arbeidsløs i koronaen. Så fikk hun en gladmelding fra Nav

Vekterstreiken

Vekterstreiken

Jan-Erik Østlie

Vekterne får ny lønn: Slik er avtalen

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

Leni Aurora Brækhus

Uføre Vibeke ville melde seg inn i Fagforbundet. Det fikk hun ikke lov til

VELFORTJENT: – Veldig fint at kolleger over hele landet våknet til denne gladnyheten. 2020 har vært et år preget av mye hardt arbeid, smittefare, lange dager og omstilling, sier tillitsvalgt Mali Solvang (t.v.). Her sammen med kolleger fra Home Delivery-avdelingen på Hamar-terminalen.

VELFORTJENT: – Veldig fint at kolleger over hele landet våknet til denne gladnyheten. 2020 har vært et år preget av mye hardt arbeid, smittefare, lange dager og omstilling, sier tillitsvalgt Mali Solvang (t.v.). Her sammen med kolleger fra Home Delivery-avdelingen på Hamar-terminalen.

Alf Ragnar Olsen

Alle postansatte får 5000 kroner i «korona-bonus»

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

FORHANDLET IGJEN: HK-leder Christopher Beckham og Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel har forhandlet om vilkårene for de ansatte som er omfattet av Handeloverenskomsten. Bildet ble tatt da avtalen første gang ble inngått i juni i år.

FORHANDLET IGJEN: HK-leder Christopher Beckham og Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel har forhandlet om vilkårene for de ansatte som er omfattet av Handeloverenskomsten. Bildet ble tatt da avtalen første gang ble inngått i juni i år.

Ylva Seiff Berge

Deltidsansatte i varehandelen får bedre vilkår

NYTT KUTT: Budsjettavtalen fir nye kutt i statsforvaltninga, noe NTL-leder Kjersti Barsok og LO Stat-leder Egil André Aas advarer sterkt mot.

NYTT KUTT: Budsjettavtalen fir nye kutt i statsforvaltninga, noe NTL-leder Kjersti Barsok og LO Stat-leder Egil André Aas advarer sterkt mot.

Anders Hauge-Eltvik / Ole Palmstrøm

Regjeringa øker kuttene i staten: – Prioriterer snus foran bedre velferd

KUTTER BEMANNING: Tom Svarva, Joar Haug og Lena Ellingsen er bekymret for sikkerhet og miljøarbeid på høysikkerhet.

KUTTER BEMANNING: Tom Svarva, Joar Haug og Lena Ellingsen er bekymret for sikkerhet og miljøarbeid på høysikkerhet.

Eirik Dahl Viggen

Kutter bemanningen i høyrisikofengsel: De ansatte frykter for liv og helse

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Håvard Sæbø

Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

Colourbox.com

Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for

Siv Jensen og Frp har forhandlet med regjeringen om et nytt statsbudsjett. Tirsdag ble de enige.

Siv Jensen og Frp har forhandlet med regjeringen om et nytt statsbudsjett. Tirsdag ble de enige.

Stian Lysberg Solum / NTB

Alkohol, snus, sukker og økt minstepensjon: Her er sakene Frp fikk inn i statsbudsjettet

Jan Inge Arnø og Rune Martinsen.

Jan Inge Arnø og Rune Martinsen.

Håvard Sæbø

Jan Inge og Rune måtte kjempe for å få yrkesskadeerstatning: – På et punkt var jeg helt i kjelleren

Trygve Slagsvold Vedum løfter Senterpartiet til historiske høyder

Trygve Slagsvold Vedum løfter Senterpartiet til historiske høyder

Senterpartiet

Ny måling: Senterpartiet er Norges største parti

Jan-Erik Østlie

Nytt forslag på bordet i vekterstreiken

Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for statlige ansatte fra 70 til 72 år

Vekterne i Arbeidsmandsforbundet er nå inne i sin tiende streikeuke. Konflikten med arbeidsgiversida tilspisser seg.

Vekterne i Arbeidsmandsforbundet er nå inne i sin tiende streikeuke. Konflikten med arbeidsgiversida tilspisser seg.

Jan-Erik Østlie

Securitas er ikke interessert i å finne en løsning på streiken, hevder vekterne

Jan-Erik Østlie

Dette skjedde i vekterstreiken den siste uka

Eirik Dahl Viggen

Ansatte frykter regjeringen vingeklipper Husbanken: – Et nytt lavmål

Simen Strømme

Går vekterstreiken mot slutten?

Helikopterstyrt ved Songesand. Piloten kom uskadd fra hendelsen.

Helikopterstyrt ved Songesand. Piloten kom uskadd fra hendelsen.

Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad

Her er LOs sju krav for å bedre helikoptersikkerheten


Flere saker