Tidligere nestleder Trond Giske og nestleder Hadia Tajik sitt forhold blir viet mye oppmerksomhet i boka.
Ole Palmstrøm (arkivfoto)
Ny bok – «Arbeiderpartiet. Alle skal ned»:
«Få kommer ut av denne boka med buksa stort lenger oppe enn på anklene»
Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole, skriver anmelder Jan-Erik Østlie om avsløringene i den nye boka om Arbeiderpartiets indre liv.
jan.erik@lomedia.no
Den nye boka om Arbeiderpartiet med den misunnelsesverdig treffende tittelen «Alle skal ned», skrevet av VG-journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård, er egentlig ganske vond lesning. Ikke bare for de mange tusener som er medlem av partiet, men for de fleste av oss andre også – i hvert fall for de av oss som er interesserte i politikk og samfunnsliv. At Ap ikke er noen søndagsskole, og aldri har vært det, trenger vi for så vidt verken Haakon Lie eller våre dagers skribenter til å fortelle oss – men alt har jo sine grenser! At det skulle være så jævlig som dette, er det nok fortsatt mange som ikke vil være med på.
«Alle skal ned» er ei bok med en rekke tapere. Få kommer ut av denne boka med buksa stort lenger oppe enn på anklene. De to nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske (som ikke er nestleder lenger), partisekretær Kjersti Stenseng, partileder Jonas Gahr Støre eller partiet sjøl: ørnen blant partiene, får alle så halvparten kunne vært mer enn nok. De står ganske ribbet tilbake.
• LO-topper ble fly forbanna over Støres Venstre-flørt
På et vis er boka todelt. De første 150 sidene handler for det meste om Tajiks og Giskes dårlige forhold, og deres stødige evne til å være enige om at de skal være uenige – ja, at det er helt greit i landets største parti at de ikke tåler trynet på hverandre. Hvis bare halvparten av det som står i denne boka er sant om deres forhold – og ikke minst deres holdninger til hverandre – er det ikke rart det gikk som det gikk. Her var det tidlig klart at det måtte bli som i det gamle nytt på nytt – en skulle ut. Men forfatternes største poeng med å beskrive denne maktkampen mellom de to nestlederne er nok at den aldri skulle fått utviklet seg sånn den gjorde hvis lederen Gahr Støre hadde hatt tilstrekkelig med baller. Disse mangler han tydeligvis, om vi skal ta forfatternes meninger for god fisk.
Andre del av boka er viet metoo-sakene, de som til slutt førte til at Trond Giske måtte ta med seg sjarmørsmilet sitt, putte det langt ned i dressjakkelomma å forlate toppledelsen i partiet. Tajiks rolle i denne historien er interessant lesning, særlig med bakgrunn i hennes dårlige forhold til Giske. Etter hvert framstår en såpass genierklært mann som nå avdøde Hans Kristian Amundsen også som en skurk i dette bilde. Amundsen forlater også Ap-skuta. Sammen med en mengde rådgivere – inkludert Gahr Støres egen Jonas Bals. Men den historien syns muligens forfatterne ikke er så viktig – eller kanskje de ikke veit noe om den? Den nevnes så vidt, men fortelles i hvert fall aldri i boka.
For den spesielt interesserte er en del av det materialet som presenteres i denne boka kjent fra før. For andre fins det nye ting. Uansett er det sikkert nyttig å få det hele i en viss sammenheng. Så nyttig er det neppe for partiet og dets ledende tillitsvalgte som ikke har villet stille opp som kilder her. Dette er en såkalt uautorisert story – altså en fortelling som Ap ikke nødvendigvis vedstår seg. Og etter endt lesning er nok det mer enn forståelig. At det skulle være noen stemmer å vinne fra leserne av «Alle skal ned» er tvilsomt – for å si det forsiktig.
Et annet fenomen som sitter igjen etter endt lesning, og som må være svært skadelidende for et politisk parti med regjeringsambisjoner, er alle de løse kanonene Arbeiderpartiet har på dekk. Her lekkes det i tide og utide – fra de mest «hemmelig» møter. Sentralstyret er ikke noe unntak. Og det siteres villig vekk fra personlige SMS-er. Som leser tenker jeg i mitt stille sinn: Er absolutt ingenting personlig lenger – er alt lov? Er all moral kastet over bord? Politikkens veier er jammen blitt uransakelige.
Jeg skal ikke underslå at jeg «slukte» boka mer eller mindre i ett jafs. Dette er politisk sakprosalitteratur som er medrivende, det er en form for fortellende litterær journalistikk som nærmest er uslåelig når det klaffer. Her klaffer det etter mitt skjønn bare sånn passe.
Metodisk er boka nemlig langt fra uproblematisk. I forordet skriver forfatterne om sin metode. De viser til det store antall av anonyme kilder – ja, de sier langt på vei at det neppe ville blitt noen bok uten de anonyme kildene. Og gjennom boka ellers gir de mange henvisninger til hvordan de har forsøkt å få de mest utsatte personene i tale. For eksempel Trond Giske, en av fortellingens mange sorte får. Men uten hell. Samarbeidsviljen med forfatterne har vært like mangelfull for de mest berørte personene som samarbeidet har vært innad i partiet.
Anonyme kilder er en uting. I denne boka er det altfor mange av dem. Fotnoter kan være en uting også i sakprosabøker, men her syns jeg det burde vært noen. Boka blir egentlig stående som en lang politisk kommentar der verken de angrepne personene eller vi andre som er nysgjerrige på om dette er sant eller ei, får muligheten til å gå forfatterne etter i sømmene. Jeg skjønner at mye er kryssjekket – og forfatterne sier det sjøl i forordet – men vi som lesere får aldri muligheten til sjekke det hele på egen hånd. Så sterkt stoff som her framkommer bør dokumenteres – det bør være hovedregelen om man skal få leserne med seg.
Ansvaret for ovennevnte bør nok deles mellom forfatterne og forlaget, mens sistnevnte må ta ansvaret for at boka mangler en innholdsfortegnelse. Det er for uproft av et profesjonelt forlag.
Dette har summa summarum blitt ei bok som Arbeiderpartiet helt sikket kunne vært foruten – ja, som kanskje kan bli et mareritt for partiet, som forlaget skriver på bokomslaget. Historien er drivende fortalt, og det er imponerende hvor langt inn i de innerste kamrene på Youngstorget forfatterne har kommet. Malurten i begeret er altså at jeg på flere steder er usikker på hva som er fleip, fakta eller bare rein sladder.
Boka
Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård:
Arbeiderpartiet. Alle skal ned
Kagge 2018
Boka
Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård:
Arbeiderpartiet. Alle skal ned
Kagge 2018
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard