Fiksing er ikke fiksfakseri
Marte Ulltveit-Moe
Kan det fikses?
Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn
Spartacus 2024
Spartacus
jan.erik@lomedia.no
At vi sløser med ressursene her til lands, er neppe ny kunnskap. For eksempel er det sånn at alle som bor i Norge i gjennomsnitt kastet 387 kilo søppel hver i 2022. Dette er skremmende tall. Og da er ikke næringslivet regnet med. Mye av det vi kaster er på et eller annet vis enten noe vi mener vi ikke har bruk for lenger eller ting vi anser som ødelagte. Det er her biolog og folkevalgt politiker i Kristiansand for Miljøpartiet De Grønne Marte Ulltveit-Moe kommer inn. Hun har skrevet boka «Kan det fikses?» Og til tross for spørsmålstegnet – mye kan fikses. Men veit vi hvor vi kan få ting fikset, om vi ikke er fiksere sjøl? Det er dette denne boka blant annet handler om. Og forfatteren går lenger. Hun forsøker å vise hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn. For vi kaster langt mer i dag enn vi gjorde tidligere, og vi bør nok ikke holde på sånn. Det er det mange grunner for. Kanskje bør vi si som Odd Børretzen: Kan vi ikke pantes? Altså brukes om igjen. Der er vi nemlig ganske gode her til lands når det gjelder flasker og brusemballasje. Ja, best i verden, faktisk. Utfordringen for mange er at de veit for lite om hvor ting kan repareres. Og mange tror det koster en formue. I denne boka får du faktisk mange tips.om hvordan du skal forholde deg til å få saker og ting fikset. Og siden vi antagelig blir færre og færre som kan reparere ting sjøl, vokser den gjengen som kan hjelpe oss. Skjønt, de gjør det ikke helt gratis.
At det er vareprodusenter som spekulerer i at det de lager og selger ikke varer evig, er heller ikke ny kunnskap. Sådan er kapitalismen. Å få raskt omløp på omsetningen er en av vårt samfunns mest markerte kjennetegn. Det handler om å tjene penger. Helst så raskt som mulig, helst så mye som mulig. I denne boka påstår forfatteren at reparatørene i Norge, for det fins mange av dem, er så vel undervurdert som oversett. I tillegg er dette ofte mennesker som ikke tar altfor stor plass, de skryter sjelden av sine ferdigheter, men stiller ofte opp når du ber dem om det – av og til også til alle døgnets tider. Ikke sjelden er det mennesker med en lidenskapelig holdning til sine ferdigheter. De er rett og slett fiksere. Men holder gjerne til i bakgater eller mindre prangende lokaler. At de både er uorganiserte og underbetalte, er også en del av historien. Sånn trenger det ikke å være, mener forfatteren. Skjønt, det må nok en fundamental holdningsendring til. Og vil vi det så lenge noen av oss vasser i penger? De som har råd, og lyst, til hvert eneste år å bytte ut både bilen og det som er enda dyrere. At dette er et klassespørsmål, er det nok liten tvil om. Og akkurat det er ikke Ulltveit-Moe så veldig opptatt av. Dessverre. Det svekker denne lille pamfletten av ei bok noe.
Noen myter knekker boka. Det sies ofte av vareprodusentene når en vare går i stykker at den lønner seg ikke å reparere. Kjøp heller en ny! Dette er ikke nødvendigvis sant. Ofte er det ikke så dyrt som vi hører og tror, og dessuten kan det jo hende i enkelte tilfeller at du er villig til å betale litt ekstra fordi akkurat den ødelagte tingen betyr litt ekstra for deg. Økonomi kan ofte fortone seg som en eksakt vitenskap, men er som kjent ikke det.
«Kan det fikses?» er ei tankevekkende bok. Den setter vårt overflodssamfunn i et forunderlig lys. Kjøpe, kjøpe, kjøpe – er det meningen med livet? Dessuten har boka er grønt perspektiv som blir viktigere og viktigere å reflektere inn i alt det vi skriver og tenker i disse dager. Boka tar bare noen få timer å lese. Gjør det!