Oktober
Før og etter en voldtekt
Kathrine Nedrejord:
Forbryter og straff
Oktober 2022
jan.erik@lomedia.no
Kathrine Nedrejords siste bok føyer seg godt inn i den pågående og nærmest evigvarende romansjangeren virkelighetslitteratur. Hun har valgt den Dostojevskij-lignende tittelen «Forbryter og straff», men noen Raskolnikov er vanskelig å få øye på her. Men også virkelighetslitteratur, utskjelt av ganske mange, kan være så mangt. At denne teksten ligger svært tett opp til forfatterens eget liv, er det ingen stor tvil om – hun gjør heller ingen vesentlige anstrengelser for å skjule det. Likevel er det altså dikteriske elementer her, ingen husker hvordan det «virkelig» var – hva som egentlig skjedde. Sånn blir det ofte i våre dager skjønnlitteratur av om du kan skrive levende. Og gjerne litt subjektivt. Og det kan Nedrejord.
Det er en jeg-fortelling, og den foregår i Paris. Fortelleren ble voldtatt, og vi følger hennes liv og tanker i den lange prosessen fra ugjerningen foregikk til rettssaken mot forbryteren er over. Fortelleren deler seg i to personer. Den hun var før, og den hun nå er – altså jenta før voldtekten og den hun er i skrivende stund. Voldtekten har med andre ord forandret hennes liv. Og det virker troverdig. Voldtekten blir altoppslukende, hun tenker på den døgnet rundt – ja, hun tviler heller aldri på at hun skal anmelde den. Gjerningsmannen har lagt igjen sin DNA, han blir funnet. Han viser seg å være sterkt alkoholisert, hjemløs – og temmelig sosialt skadeskutt.
Den voldtatte får i denne tida som prosessen varer en kjæreste. Han blir etter hvert ganske lei hennes opptatthet av hendelsen. Naturlig nok, han er glad i henne, omsorgsfull og ønsker at livet deres skal gå videre. I romanen sier fortelleren blant annet følgende om akkurat dette: «Han trur hele dette prosjektet, alt jeg leser, alt jeg konsumerer av reportasjer om hjemlause, artikler, intervjuer med gjerningsmenn, dokumentarfilmer fra innsida av murene, doktoravhandlinger om voldtektsforbryternes narrative diskurser, bøker og podkaster om virkelige forbrytelser er en form for sjølskading. Jeg trur han tar feil.»
For hennes prosjekt, om vi skal stole på denne fortelleren, og det tror jeg vi skal, er å få et mer nyansert syn på det hele sjøl om hun egentlig hater det også. For dypest sett ønsker hun ikke å forstå gjerningsmannen, vite hvem han er og hvor han kommer fra – egentlig vil hun bare hate ham og få ham dømt fortest mulig sånn at hun kan komme videre i sitt liv. Hun blir gravid i denne perioden også, men mister det første barnet, før hun mot slutten av boka blir gravid igjen. Dette blir på en måte et sidetema i romanen.
Fortelleren dras imidlertid inn i forbryterens liv, hun klarer ikke å la være. Mens hun forbereder seg til rettssaken som hun sjølsagt gruer seg til. Tankene hennes kverner og kverner rundt hva voldtekten har gjort med henne samtidig som hun heller ikke klarer å slippe taket i forbryteren når han er avslørt. Han nekter for forbrytelsen, han skylder på fylla og sier han husker null og niks. Hun har sterke tanker om forskjellen på kvinner og menn, det er et klart feministisk perspektiv her.
Det er til tider et høyt refleksjonsnivå hos denne fortelleren. Særlig imponerende er vekslingen mellom de gjentagende og nesten maniske refleksjonene og de langt mer konkrete og jordnære beskrivelsene av for eksempel hvordan gjerningsmannen har det i fengselet hvor han sitter i varetekt. Hun sier gjentatte ganger at hun ikke ønsker å se ham som mangefasettert – ja, som et menneske med både gode og dårlige sider, men klarer ikke å la være. Dette dualistiske synet er fascinerende fordi det sier noe om fortellerens menneskelighet. Sjølsagt har vi behov for å tegne verden mest mulig svart-hvitt – særlig når akkurat det gagner oss sjøl, men innerst inne veit de aller fleste av oss at sånn er jo ikke verden. Sånn er det ikke når et offer for en ugjerning skal gjøre et ærlig forsøk på å forstå gjerningsmannen heller. Skjønt, lett er denne problemstillingen ikke – og akkurat det er romanens dypeste tema. Kunne dette være framstilt i en sakprosatekst? Ja, det kunne det nok – ja, det har sikkert skjedd også. Men Kathrine Nedrejord har valgt å gjøre dette tema om til fiksjonslitteratur. Og det tror jeg vi som lesere skal være glade for.
Mest lest
For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.
Brian Cliff Olguin
Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Arbeiderne i Peab Asfalt mister sin faste ansettelse og er usikre på framtida. 20. oktober 2022 fikk de varslet om oppsigelse av arbeidsgiveren.
Alf Ragnar Olsen
Tillitsvalgte sa nei til ny timebank. Da sparket Peab Asfalt 150 arbeidere
– Å ha mange minustimer er veldig stressende. Jeg trodde det var arbeidsgivers ansvar å sørge for at timene i turnusen går opp, sier Elise Lærum Aasen.
Simen Aker Grimsrud
Elise «skyldte» arbeidsgiver 70 timer. Kommunen lovet å se på saken, men et halvt år senere har hun ikke hørt noe
Hanna Skotheim
Ansatte mener Nav bryter loven: – Brukerne kan ikke føle seg trygge
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar reddet trolig livet til en skiløper i Oslo-marka
Verst i klassen på lønns- og arbeidsvilkår: Radisson-tilsette har komme skeivt ut i dei lokale lønnsforhandlingane samanlikna med dei andre hotellkjedene.
Tormod Ytrehus
Millionbonus til leiinga. Null i lokale lønnstillegg for dei tilsette
Debatt
Vi er utslitt. Dette er ikke en «utfordring». Dette er KRISE, skriver, skriver Rebekka Thoresen.
Privat
«Vi er utslitt. Dette er ikke en «utfordring». Dette er KRISE», skriver sykepleier Rebekka
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyest sykefravær
Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.
Werner Juvik
Victoria sluttet nesten i jobben etter reaksjoner på klesstilen
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte må begynne å jobbe turnus: – Veldig mange søker seg bort
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo på brakke på jobb
Martin Guttormsen Slørdal
Både arbeidsfolk og hjemløse går sultne: – Newcastle er et drittsted
Kommentar
Vannkrafta vår har gitt velstand og velferd. Nå selges den til høystbydende, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Det begynner å bli ganske tydelig. Ap kommer ikke til å gjøre noe med strømprisene»
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
STENGTE SKOLEN: – Jeg følte at situasjonen var så utrygg at vi ikke kunne garantere at det ikke kunne skje igjen, sier verneombud Harald Flisnes. Han fikk medhold fra rektor og Bråtejordet skole stengte kort tid etter at det ble avfyrt fyrverkeri innendørs.
Privat
– Jeg sto få meter fra der det smalt. Rundt meg var elever paniske
Martin Guttormsen Slørdal
Ny strømpolitikk for Ap: Ba om innspill på Giskes rekordmøte
Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.
Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen
Voldsepisoden endret livet for trikkesjåfør: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
Jeff Bezos eier Amazon og er i dag verdens fjerde rikeste. Ansatte mener han og selskapet står for verdier som sliter ut de som jobber i varelagrene.
AHMED GABER / Reuters / NTB
Nå kjemper lageransatte en historisk kamp mot giganten Amazon
LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, mener renteøkninger er feil medisin.
Aslak Bodahl