Fra prat til praksis
Eivind Trædal:
Det svarte skiftet
Cappelen Damm 2018
jan.erik@lomedia.no
Det er nesten pinlig å lese Eivind Trædals sakprosabok «Det svarte skiftet». Ikke fordi den er dårlig, snarere tvert imot. Boka er både godt skrevet, klart tenkt og frigjørende provokativ. Det pinlige ved den er hvordan forfatteren kler av verdens politikere i sin alminnelighet og norske sådanne i særdeleshet. Og som den treffende tittelen indikerer – dette handler om miljø- og klimaspørsmål, dette handler om den norske oljevirksomheten. Og hvordan den ikke bare er et velferdsgode, men også en sterk utfordring for det lenge omtalte honnørordet «Det grønne skiftet».
I Trædals bok er det vel knapt en norsk politiker som slipper unna med æren sånn noenlunde i behold. Aller verst går det kanskje utover tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg. Skjønt, de fleste får sin partibok påskrevet.
Men det startet så bra for en 30 år siden. Med Gro Harlem Brundtland, med høye ambisjoner – med FN-rapporten «Vår felles framtid». Norge framsto som et foregangsland i et miljøperspektiv. Siden har alt gått så meget verre, siden har Norge pumpet opp olje og gass i stor stil, til miljøbevegelsens store fortvilelse – og minst like store harme. Og kanskje verre enn det meste, ifølge Trædal, norske myndigheter har sverget til at det er bedre at reduksjonen av CO 2 foregår utenlands enn innenlands – hjemme bra, men borte best. Sånn slipper vi å endre livsstil, sånn slipper vi å gjøre noe særlig sjøl. Trædal er ikke nådig mot oljeindustrien eller de mange politikerne som forsvarer en fortsatt eller økt oljevinning i tykt og tynt. Det vil altså si de aller fleste politikerne, på tvers av partigrensene. Skjønt, noen unntak finnes, uten at Trædal gjør noe stort nummer ut av det.
Forfatteren mener at Norge i løpet av de siste 30 årene har utviklet det han kaller en ganske unik form for klimapolitikk som hviler på tre livsløgner. For det første at norsk olje og gass er bra for klimaet, for det andre at teknologiske framskritt vil kompensere for fraværet av en aktiv klimapolitikk og for det tredje at det er billigst og smartest å redusere klimautslipp andre steder enn i Norge – at vi kan «hjelpe klimaet der det er» som han så sarkastisk formulerer det. Og disse livsløgnene mener han i all hovedsak er utviklet for å beskytte oljeindustrien og rettferdiggjøre at nordmenn ikke trenger å gjøre plagsomme endringer i sin livsstil.
Når det gjelder livsstil er, Trædal kanskje mest opptatt av vårt materielle forbruk. Han mener det har eksplodert. Vi flyr mer, vi spiser mer kjøtt, bilparken er større enn noensinne sjøl om salg og bruk av el-bil øker. Skjønt, økningen er på langt nær stor nok. Og om alle skulle levd som nordmenn, ville det fått katastrofale følger for miljø og klima. 2/3 av nordmenns klimaavtrykk kommer av det materielle forbruket vårt. Vi er faktisk blant verstingene i verden. Ifølge Trædal.
De som har fulgt med i timen veit at forfatteren ikke er i pensjonsalderen, men har vært med i miljøbevegelsen i en årrekke. Nå er han bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Han har med andre ord sin agenda, dette er ikke synspunkter han har kommet på i farten. Hans sterke argumentasjon for et grønnere samfunn er alt fra overraskende. Og debatten er ikke nødvendigvis lett, det er mange tall og synspunkter å holde rede på. Det er mange avveininger i en paradoksal og uoversiktlig verden. Men en ting gjør Trædal etter mitt skjønn relativt uangripelig: Det er utrolig mye vi kan gjøre sjøl – å skyve ansvaret fra oss, enten til utlandet eller til naboen, løser ingen verdens ting. Hans aggressive angrep på oljeindustrien har sjølsagt sine sider, den er kanskje heller ikke så nyansert bestandig – om Norge kunne tenkt så mange «grønne» tanker uten olja, kan nemlig diskuteres.
Uansett, Trædal har skrevet ei bok som vekker ettertanke, som er stringent i sin argumentasjon, som er renhårig og i et språk som slett ikke fortaper seg i vanskelig fagsjargong. Bare det sistnevnte er en bragd. Vi blir presentert for noen grafer og diagrammer i starten av boka som er mer opplysende enn forvirrende – de er rett og slett til å forstå også for legfolk. Dessuten er dette ei bok det er mulig å bli inspirert av, ei bok som er enkel nok til at du får øye på hva som befinner seg på andre sida av tåkehavet.
Men aller viktigst – og det tror jeg kanskje er hovedpoenget til Trædal – nå er det nødvendig å komme bort fra prat, og rasket mulig over til handling.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin