Aschehoug
Fram fra glemselen
Shazia Majid:
Ut av skyggene
Aschehoug 2019
jan.erik@lomedia.no
Journalist Shazia Majid har skrevet sin første bok, ei bok i to deler. Den første delen heter «Mødrene», den andre «døtrene». Sakprosaboka handler som undertittelen sier om den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner – et tema som neppe er blitt så grundig fortalt i noen bok tidligere. Og de færreste vil vel tvile på relevansen av en sånn bok. Uten å avsløre utgangen av denne boka, kan jeg vel også antyde at likestillingen ikke er fullført anno 2019. Verken for kvinnene generelt eller innvandrerkvinnene spesielt.
Majid åpner med 1970-tallets innvandring til Norge – og med et særlig fokus på de pakistanske kvinnene som etter hvert fulgte etter sine arbeidssøkende ektemenn. Hun kaller disse fir 1971-ere. Og går alt fra startblokkene ut i hundre mot det patriarkalske samfunnet disse kvinnene lever under – og tilsynelatende må leve under. Ifølge pakistansk kultur. Majid, som er født i Norge (1974) tar utgangspunkt i sin egen familie, sin mor, sine fire søstre og seg sjøl. Moren og faren skiller seg tidlig, han forsvinner ganske raskt ut av fortellingen – det blir mora som må holde familien i gang. Og økonomisk i live. Barna er små, men får raskt lære betydning av arbeid. Og at alle må bidra etter beste evne.
Fortellingen om moras kamp for et trygt liv for sine døtre er en vakker story. Den er bygd på kjærlighet, omsorg og sterk overlevelsesvilje. Familien forsøkte å flytte tilbake til Pakistan mens ungene var veldig små, men det fungerte ikke for moren – de dro tilbake til Norge igjen. Norge var blitt deres hjem. Tusenvis av pakistanske familier har gjort det samme. Derfor blir mye av denne familiehistorien allmenn, den blir et prisme vi kan forstå hele dette fenomenet gjennom.
For Majid underslår lite. Hun forteller om rasismen, om boligproblemene, om språkproblemene – ja, kort fortalt om utfordringene de daglig levde med i et nytt land langt nord i Europa som hadde en helt annen værtype enn de var vant til. Og noe av det fine med denne boka er at disse utfordringene beskrives på en engasjert måte, men aldri med noen form for fiendtlighet til sitt nye hjemland. Ikke en gang myndighetene får gjennomgå. Vi får nøkterne beskrivelser av hva de slet med uten moralske anfektelser. Skjønt, det fins ett unntak. Den patriarkalske kulturen og samfunnssynet som særlig de pakistanske menn bærer med seg overalt hvor de ferdes, får passet sitt påskrevet. Ja, forfatteren går så langt som å hevde at dette er kvinneforakt. Og en kvinneforakt den voksende Majid sjøl er mer enn villig til å kjempe mot.
Den kampen tar hun da også i bokas andre del der hun skildrer døtrene til 1971-erne sin oppvekst i Norge – og altså sin egen. Forfatteren blir tidlig klar over utdanningens betydning for de som aldri blir «kvitt» sin brune hud, som kjemper for respekt og likeverd i et samfunn som er steinrikt på gods og gull, men som er langt dårligere på mye annet. I denne delen av boka løfter Majid også fram en del andre jenter med pakistanske røtter som har kjempet en utrettelig kamp for innvandrerkvinnenes rettigheter og likestilling.
Det er en enormt viktig bok Majid har skrevet. At det særlig har skjedd mye de siste årene når det gjelder innvandrerkvinnenes frigjøringskamp, må du være temmelig blind for ikke å ha lagt merke til. Mye av dette skyldes modige kvinner av Majids type, kvinner som ikke finner seg i å bli herset med av menn som mener kvinner skal tie i forsamlinger, bli værende på kjøkkenet og la seg bli tilfredsstilt av menn etter deres forgodtbefinnende. Innvandrerkvinner som en gang befant seg i skyggenes dal er nå i Norge i ferd med å tre fram fra glemselene, komme ut av skyggene – det er denne boka en god dokumentasjon på.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen