Jan-Erik Østlie
Gnisten som skapte Norsk Hydro
Sam Eyde:
Mitt liv og mitt livsverk
Gyldendal 1939
jan.erik@lomedia.no
Like før annen verdenskrig startet kom det ut ei erindringsbok av en mann som det norske samfunnet har en del å takke for. Mannen het Sam Eyde (1866-1940), jernbaneingeniøren som ble den første generaldirektøren i Norsk Hydro, en gang vår største industribedrift. I erindringene skriver han både om sitt liv og hans livsvirke under mottoet «Hvor der er en vilje er der en vei». Dette skulle egentlig vært første av to bind, men han døde dessverre fra det andre bare noen måneder etter at krigen var kommet til Norge. Denne visjonære industrientusiasten drev det så langt at han fikk et sted oppkalt etter seg. Og diverse gater, en skole og et borettslag. Eydehavn eksisterer den dag i dag.
Sam Eyde er født i Arendal, i den samme byen som Arbeiderpartiet ble «født» 21 år seinere. Da var Eyde under ingeniørutdanning i Berlin. Arbeiderpartimedlem ble han nok aldri, men en ikke ubetydelig betydning for den norske arbeiderklassen må vi kunne si at han har hatt. Gründeren har ikke bare vært med å skape en mengde arbeidsplasser – ja, nærmest også byer og tettsteder som for eksempel Rjukan og Notodden – men det sies at han var ganske arbeidervennlig også. Hadde ikke arbeiderne det ålreit på jobben, fungerte de ikke, mente Eyde. Det fins arbeidsgivere som ikke er kommet såpass langt i 2020. Eyde var altså foroverlent, han var visjonær.
Det skjellsettende året i Eydes liv er 1903. Da møtte han vitenskapsmannen og professoren Kristian Birkeland. Det er skapt en del myter om dette møtet, men Eyde sjøl velger å sitere en kollega (havnedirektør og forhenværende direktør i Norsk Hydro Scott-Hansen) som sa dette i et intervju under 30-årsjubileet for Norsk Hydro.
«Det var hos Eyde at idégnisten som skapte Hydro sprang, forteller han. Eyde var opptatt av de muligheter våre vannfall innebar, han var interessert i vannfallsutbygning, men så sig om efter noe å bruke vannkraften til. Da var det han traff Birkeland. Det var under en middag hos Gunnar Knudsen. Birkeland hadde min kone til bords. Hun har fortalt mig at Birkeland interessert pekte på Eyde, og spurte hvem den herren var. Siden blev Eyde presentert. ‘Hva holder De på med,’ spurte Birkeland i samtalens løp. ‘Jeg driver med vannfallsutbygning. Jeg søker å få i stand industri. Men det er noe jeg mangler. Jeg skulle gjerne ha en elektrisk flamme,’ sa Eyde, og visste ikke i hvilken grad han talte til den rette mann. ‘Den kan jeg skaffe,’ sa Birkeland. ‘Hvordan det?’ ‘ Jo, jeg holder på og eksperimenterer med min elektriske kanon. Der springer en sterk flamme over som generer mig.’ ‘Kan den fremstilles i stor målestokk?’ ‘Kom over til mig, så skal vi se.’ Dermed var kontakten sluttet. Gnisten som skulle skape Norsk Hydro hadde tendt.»
2. desember 1905 ble Norsk Hydro etablert. Det første stedet de startet opp var på Notodden. Hvordan Eyde skaffet seg rettighetene til vannfallene og ikke minst de enorme pengesummene som skulle til for å utvikle sine storslåtte ideer, er spennende lesning som skildres på en svært subjektiv måte i boka. Men det er en erindringsforfatters fulle rett. Eyde var ingen smålåten mann! Og sjøltillit hadde han tydeligvis i fullt monn. Å gå i strupen på myndighetene når konsesjonslovene ble en del av den politiske agendaen, var han heller ikke spesielt redd for.
En annen myte han «knekker» i boka si er hvilke rolle han hadde i Norsk Hydro. Han skriver: «Som jeg før har påpekt, er jeg ofte i forbindelse med Norsk Hydro blitt betegnet som finansmannen og organisatoren, mens professor Birkeland er blitt gitt æren for den tekniske del av arbeidet. Det kan naturligvis på en måte forklares at bulderet om Norsk Hydro med de store kapitaler, de hundretusener av hestekrefter, de store anlegg, de veldig maskiner, våre jernbaner, nyskapte byer etc. har bortledet oppmerksomheten fra de grunnleggende ideer og det første uhyre forsknings- og forsøksarbeid, som blev drevet i den dypeste stillhet og under vanskelige økonomiske forhold.»
Og så kommer kraftsalven:
«Jeg har høstet megen virak som ‘skaperen’ av Norsk Hydro, og jeg beklager meg ikke, selv om min innsats nu for lengst synes å være glemt, men det har allikevel såret min ingeniørære at så mange helt ser bort fra at jeg dog var en av Nordens mest kjente ingeniører allerede før jeg begynte med kvelstoffsaken, og ingeniøren i mig protesterer mot at det kun skulde være mine egenskaper som organisator som har skapt mitt navn.»
I boka er ellers Eyde langt fra beskjeden. Han er klar over sin betydning og sin enorme arbeidskapasitet. Og unnlater på ingen måte å nevne hva han bidro med for å sikre arbeidstakernes ve og vel. Og kanskje sitt eget ettermæle, må det vel også være lov å legge til. Som for eksempel her: «Eftersom kvelstoffindustrien skjøt fart og eksperimentenes tid avløstes av jevnere arbeide på en solid basis, fikk jeg også anledning til å trygge mine medarbeideres kår på den måte jeg alltid hadde drømt om. Jeg mener ikke bare økonomisk, men først og fremst sosialt. Der hvor vi bygget, var det som regel på forhånd bare villmark og fjell, og jeg skjønte tidlig, at skulde det bli levelige vilkår for en tilfreds arbeidsstokk, så måtte der bygges gode boliger, der måtte reguleres, arbeidere og funksjonærer måtte få sine hjem hvor de kunde trives, og de måtte få skoler, parker, forsamlingslokaler og idrettsplasser hvor de og deres familier kunde leve sitt liv som frie, lykkelige mennesker. På Rjukan, på Notodden og i Eydehavn har jeg forsøkt å sette disse ideer ut i livet, og jeg har aldri hatt annet enn glede av de tiltak som her blev gjort.»
Ja, dette kunne vel neppe vært sagt bedre av Einar Gerhardsen.
Starten på forrige århundre var også starten på den norske storindustrien, de store og kraftkrevende industriarbeidsplassene – de fleste av dem et godt stykke utenfor hovedstaden og allfarvei. Skal du kjenne historien om denne virksomheten som snart er dø her til lands, den har jo flyttet utenlands!, så er historien om Sam Eyde og hans livsverk nødvendig lesning.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum
Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam
SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.
Stockthings/Colourbox
Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma
Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.
Amanda Iversen Orlich