JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Jo, da – det er skrevet tusenvis av bøker om den bedrøvelige konflikten i Midtøsten, den mellom Israel og Palestina. Og dessverre er de like aktuelle alle sammen. Denne er skrevet av juristen og grunnleggeren av menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq Raja Shehadeh. Han er sjøl palestiner, så mange vil nok si at han er en altfor sterk part i saken. Det får stå sin prøve, det skrives bøker fra den andre siden også. Han er i dag bosatt i Ramallah på Vestbredden, et landområde som Israel som kjent okkuperer store deler av. Og å be en palestiner skrive en såkalt nøytral bok om denne konflikten, er omtrent som å be oss tro at hele nordmarkskogen var full av julenisser.

Så veldig ulik andre bøker jeg har lest om denne konflikten er boka heller ikke, med unntak av at den er forbilledlig kort – like under 100 sider. Den er for et essay å regne. Og er delt opp i to deler: Den første risser opp historien med dannelsen av staten Israel i 1948 som startpunkt, et historisk vannskille for så mye i vår nære historie som altså også framkalte Midtøsten-konflikten. At jødene fortjener, og fortjente et eget land, ikke minst etter de grusomheter de som folk ble utsatt for etter andre verdenskrig, er det få om noen som er uenig i. Uenigheten går mer på hvilke virkemidler de israelske myndigheter har brukt for å skaffe seg dette landet i samarbeid med sine nærmeste allierte – og da spesielt USAs til enhver tid sittende presidenter.

Den andre delen i boka følger naturlig av den første, nemlig Gaza-krigen 2023-24, altså den pågående og svært hårreisende krigen som svært mange karakteriserer som et israelsk folkemord på den palestinske befolkningen. Dette er hendelser som knapt er til å fatte at er mulig i vår tid. Ikke bare jevnes bygninger med jorda i rekordfart, men sivile slaktes for fote. Mens resten av verdens makthavere står måpende på sidelinja uten å gjøre stort mer enn å prate.

Jeg tror bøker kan endre verden, men det fordrer et langt resonnement å begrunne det på en saklig og troverdig måte. Imidlertid tror jeg ikke denne boka kan det. Også det krever langt mer plass enn jeg har til rådighet her. Konflikten denne boka reiser, må løses med politiske midler – gjerne med ord, men av statsledere vi dessverre ikke har på noen av sidene i striden eller i verden i dag. Det betyr ikke at jeg ikke har tro på sånne bøker som Shehadeh her har skrevet, snarere vert om. De må skrives om og om igjen. Gjerne i det korte formatet som her. Denne går faktisk ned i ei normalt stor frakkelomme og kan leses, omtrent som et oppslagsverk, på buss, trikk, tog og fly. Og leser du i den, da vil du i hvert fall skjønne hvor meningsløs og grusom denne krigen og konflikten er.