JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Haruki Murakami, den etter hvert så feirede japanske forfatter – også her i vesten – har en enorm litterær produksjon bak seg. I de aller fleste av skrivingens sjangre. Svært mange av hans bøker har, etter et forfatterskap som har rundet 40 år, også kommet i norsk oversettelse. Han er dessuten oversatt til over 50 språk og skulle med andre ord ha en brukbar bakgrunn for egne meninger når det gjelder å definere hva det vil si å være forfatter – særlig romanforfatter som er den sjangeren som ligger hans hjerte nærmest.

Og det er akkurat det han har gjort, han har skrevet ei bok om dette, ei bok som riktignok kom ut i Japan for sju år siden, men nå foreligger på norsk hos hans faste forlag Pax og med sin mer eller mindre faste oversetter Ika Kaminka.

Murakami har skrevet sakprosa tidligere, så vi er blitt godt kjent med hans svært rasjonelle forhold til seg sjøl og verden. For eksempel i den boka hvor han skriver om hva han tenker på når han tenker på løping. Løping, fysisk utfoldelse og utholdenhet er viktig for en forfatter, ifølge Murakami, han kommer inn på dette i denne boka også.

For har du yrkesbetegnelsen forfatter, så må du aldri forledes til å tro at dette er noen frøkensport, en aktivitet du stort sett bare kan drive på med når du har lyst, og ellers drikke rødvin og dyrke deg sjøl. Det er hardt arbeid, noe som kanskje kan være godt å vite for dem som ikke visste det fra før – og ikke minst for dem som kunne tenke seg å bli forfatter sjøl. På side 17 i den norske oversettelsen har han en fornøyelig passasje om hvordan forfatterskap kan være: «Det innebærer å sitte innelukket på et rom og fikle med en tekst og tenke ‘nei, det funker ikke, og ikke dét heller’, dag etter dag. Det betyr å sitte ved en pult og tenke så det knaker dagen lang. Og så, om du så skulle klare å feste en formulering til papiret som er presis og har litt stil, er det ingen applaus å hente.» Og fortsettelsen er ikke særlig lystigere, ifølge Murakami: «Og når boken så kommer ut, er det ikke et menneske i hele verden som legger merke til den presise, stilfulle formuleringen din. Det er først og fremst dette romanforfatteryrket går ut på. Det er en ekstremt arbeidskrevende og trettende jobb.» Men, avslører han videre, det handler om å fortsette, sjøl om det kan være vanskelig å se noen nevneverdige resultater av arbeidet – skjønt, den som ikke har anlegg for dette eller som ikke tåler å ha det vondt, holder ikke ut lenge, og bør ganske sikkert gjøre noe annet.

For denne boka har absolutt det perspektivet også: At det ikke er noen menneskerett å bli romanforfatter – nei, han advarer på sterkeste mot å bli det om du kan la være. Dette har for øvrig mange forfattere sagt og skrevet før, så særlig originalt er det ikke. Og det er kanskje noe av det mest typiske ved boka, nemlig at Murakamis tanker om hva et forfatterskap er og inneholder, hva som er vanskelig og hva som ikke er det, ikke er så veldig originale. Mange vil ha hørt brorparten av dette tidligere fra andre forfattere. Til Murakamis forsvar skal det riktig nok sies at han aldri hevder å være original, han vil heller ikke være allmenngyldig. Hans prosjekt her, som han gjentar flere ganger, er å fortelle hvordan han sjøl gjør det, hva han sjøl tenker – hva som fungerer for ham. Det mest overraskende er nok at det er svært lite hokus pokus, og ingen quick fix, det er ganske jordnære og trivielle ingredienser som også rir en verdenskjent og prisbelønnet forfatter. Og til selve hovedspørsmålet: Hvordan skal jeg bli forfatter? et spørsmål han visst nok får fra mange unge mennesker, så er svaret hans: Jeg har ingen anelse.

Murakamis refleksjoner, uansett hvor rasjonelle og subjektive de enn er, blir likevel interessante for alle mennesker som skriver, som lurer på hvorfor han aldri har hatt skrivesperre – ja, som undrer seg over at nettopp han skriver så gode bøker. For de av oss som tumler med sånne spørsmål, er hans «Yrke forfatter» en reise gjennom tro og tvil, og til sist et spørsmål om fiksjonen er alt eller om det fins noe utenfor fortellingen om mennesket som igjen og igjen søker meningen med livet.