Jan-Erik Østlie
Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene
Erna Solberg:
Veien videre
Politikk for nye utfordringer
Kagge Forlag 2023
jan.erik@lomedia.no
Høyre-leder Erna Solbergs nylig utkomne bok «Veien videre», en dekkende tittel for bokas innhold, har allerede rukket å få temmelig mye juling av kritikerne. Mange av dem har vært politiske kommentatorer, ikke bokanmeldere. Den krasse kritikken av boka har rettet seg mye mot innholdet og mangel på skandaler, stri polemikk og intime betroelser. Dem om det. Boka mangler det meste av hva disse etterlyser, men hva så? Hva forventes av en såkalt ansvarlig politiker, en statsministerkandidat, i vår tid?
For meg er det to ting som er slående. For det første hvor nær Solbergs politiske tenkning ligger Arbeiderpartiets – ja, Solberg kunne med sine boktanker fint glidd inn i på Arbeiderpartiets høyreside. For det andre hvor politisk korrekt det hele er. Etter lesningen av denne boka er det ikke rart at partiet Høyre får en oppslutning på 36,9 på meningsmålingene. Det er med noen få unntak folk flest sine meninger hun forfekter, A4-menneskene. Så kan vi like det eller ei. Hun har virkelig tatt Willochs konservatisme inn i hjerte og kropp for alt hva den er verdt. Sette tæring etter næring, ikke for lite, ikke for mye. Sats på den gyldne middelvei. Solberg skyr ekstremene, enten de er på venstre- eller høyresiden. Akkurat som Willoch, hennes store forbilde. At dette går hjem i en urolig tid, er relativt enkel sosialpsykologi. Eller politisk analyse, om du vil.
Boka er dessuten ikke kjedelig. Sånne utsagn får meg til å tenke på Jens Stoltenberg som ofte fikk høre at Arbeiderpartiets politikk var kjedelig. Han svarte da at han ikke drev i underholdningsbransjen. Solbergs bok er for politiske nerder som svært mange andre politiske bøker er. Disse menneskene tenker politikk 24/7, og ikke på noe særlig annet. De er ikke her for å ha det morsomt, for å stjele en skjønnlitterær tittel. Solbergs «Veien videre», for eksempel, er så godt som fri fra tanker om kultur og kulturpolitikk (med unntak for noen få refleksjoner rundt NRK og dagens mediesituasjon). Det har antagelig sin grunn i at Solberg er like fjern i sin tankegang som svært mange, og slett ikke bare profesjonelle politikere, om at kultur – ja, det er sånt vi driver med på fritida. Dette er et forferdelig kultursyn som de fleste politikere også har til felles med mange tillitsvalgte i fagbevegelsen – og arbeiderbevegelsen for øvrig (men det er en litt annen sak, et sidespor).
Solbergs bok henger seg ikke opp i detaljene, det er de store vyene hun prøver å risse opp. På pressekonferansen da boka ble lansert presiserte hun at tankene i boka var hennes egne, de hadde ikke vært innom de øverste organer i partiet for godkjenning. Og flere av refleksjonene virker da også prøvende og overraskende lite jeg-veit-best-aktig. Sånn sett er det ei sympatisk bok, det er mulig å komme med innvendinger til den solbergske konservatismen. For det er jo sjølsagt ikke noe politisk radikalt dokument dette her. Likevel er det som antydet bemerkelsesverdig hvor mye hun har lært av det moderne Arbeiderpartiet, eller vice versa. Litt statlig styring og litt privat, det er bra. En fin kombo. Ja, faktisk innrømmer Solberg at hun er langt mer positiv til statlig inngripen både her og der enn hun var tidligere. Hovedårsaken til det er at verden har endret seg, da må politikken gjøre det samme også – det er selve grunnmantraet i boka. Her mener hun venstresida er altfor sidrumpa, for konservative. Den norske modellen, Arbeiderpartiets stolteste byggverk, viser hun også en rørende tillit til – sjøl om hun her sparker LO litt på skinnleggen. For det er fortsatt sånn at den tidligere statsministeren, som gjerne blir det igjen, er mer fan av NHO enn av LO.
Det handler altså om hvilke utfordringer Norge står overfor de nærmeste årene. Strukturen i boka er tredelt. Økt tilgang på arbeidskraft, hvordan vi må bruke arbeidskrafta mer rasjonelt, omstillingen i næringslivet og tillitssamfunnets utfordringer – det er de fire delene boka er organisert rundt. Det handler altså om arbeid, arbeid, arbeid. For Solberg mener vi må arbeide mer. Ikke bare for at vi blir flere eldre her til lands, men hun argumenterer slett ikke dårlig for at det ligger mye god helse i et arbeidsfellesskap også. Muligens er hun litt for unyansert her, men jeg har sansen for grunntanken. For det er ikke alle som verken trenger, eller vil, pensjonere seg når de er 62. Å si det er ikke det samme som å snakke dritt om sliterne. Pensjonsalder bør være fleksibel.
Som nevnt er det mange temaer som savnes i denne boka. Sånn må det være i vår tid da de færreste klarer å holde oppmerksomheten konsentrert så lang tid det tar å lese ei papirbok. Språket til Solberg (boka er skrevet i samarbeid med Lars Øy) er enkelt, ujålete og stort sett forståelig. De aller fleste politiske begreper som fremmedgjør mer enn de opplyser, er luket bort. Det sprudler ikke av språkføringen, men må det gjøre det i en sånn bok? Og skittkasting mot personer som ikke har muligheter til å forsvare seg, fins det heller ikke noe av. Et litt artig forsvar for personen Kjell Inge Røkke fins i boka der hun ikke klarer å fri seg fra å nevne at den politiske venstresida kan være ganske røff og ufin i sine personkarakteristikker i blant. Erna Solberg er høflig også når hun er uenig med folk.
Summa summarum er dette blitt ei bok for politisk og samfunnsinteresserte mennesker på et uakademisk nivå. Den blir aldri pensum i statsvitenskap på Blindern eller dalstroka innafor, men den er ført i et sånt toneleie og med en ditto vanskelighetsgrad, at det ikke er så vanskelig å forstå at denne dama – og partiet hennes – har vind i seilene for tida. Personlig ville jeg ikke brukt akkurat de ordene Solberg gjør til å beskrive våre utfordringer i tida framover, men det er jo nettopp det som gjør hennes tanker og meninger spennende.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Se hvem som skal forhandle om din nye lønn
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
Bjørn A. Grimstad
Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Streik stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB