JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kampen for alternativene

Thomas Hylland Eriksen:
Det umistelige
Aschehoug 2024

Aschehoug

Saken oppsummert

jan.erik@lomedia.no

Dette er verken en nekrolog eller en anmeldelse av en forfatter, men av en bok. Likevel må det kunne gå an å si at du verden hvor mye det litterære miljøet (særlig det faglitterære), det akademiske miljøet og samfunnet i stort mistet den dagen for ganske kort tid siden da Thomas Hylland Eriksen døde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, så vi finner ham der, men han hadde så uendelig mye mer klokt på hjertet som kunne gledet oss i årene som kommer. Men sånn ble det altså dessverre ikke.

Hans siste epos i bokform er denne sakprosaboka – ei bok som nesten kan ses på som hans sosialantropologiske testamente. Her summerer han opp mye av det han både faglig og personlig har stått for mesteparten av livet. Skjønt, som de fleste av de som har fulgt ham noen år – han hadde også evnen til å endre standpunkter og fornye seg når livet krevde det. I «Det umistelige» er det mangfoldet i verden på alle nivåer som han blir en sterk forsvarer av. Både det kulturelle og det biologiske mangfoldet. Og han ser det, sånn han alltid gjorde, med sine sosialantropologiske briller. Likevel var han aldri noen smal fagidiot i all sin kunnskapsrikdom, han trakk veksler på andre akademiske disipliner også. Og ikke minst hadde han alltid et aktsomt blikk på det populærkulturelle. Det han så og erfarte rundt seg i det daglige, enten han var i Tønsberg, i Oslo, Cape Town eller på Mauritius. Han var alltid flink til å se det store i det lille. Og han hadde et så rikt språk at han kunne skrive om det sånn at det også ga mening for andre.

Denne boka spenner fra vår klodes begynnelse til dagens smarttelefoner. Sistnevnte har han et svært ambivalent forhold til. Som de fleste av oss. Han anerkjenner smarttelefonens og andre teknologiske nyvinningers fantastiske evner til å forenkle verden og samle det meste i sitt eget bilde, men er oppmerksom på den ensrettingen som truer bak hver eneste teknologiske duppeditt. Dessuten er det alltid et grønnskjær bak Hylland Eriksens argumentasjon. Vi må ta vare på den mangfoldige verden vår, og ikke ødelegge den. Det krever en klokskap som Hylland Eriksen viser at han sjøl har, men som han likevel ikke utbasunerer at andre ikke har. Moralisme er ikke hans felt, det er mer entusiasme og nysgjerrighet som preger hans tekster og måte å tenke på. Denne boka er slett ikke noe unntak. Og der han må innom et fremmedord eller fem, er han så lite arrogant at han tar seg tid til å forklare hva fagbegrepene betyr. Sånn håper han å få bukt med den ensrettingen verden av i dag har blitt eksperter på. For ensrettingen er nemlig prisen vi betaler for menneskehetens framgang, påstår han. Vi blir likere og likere, både i ord og handling. Men hva skal vi med det? Margaret Thatcher, Storbritannias statsminister fra 1979 til 1990, ble kjent for blant annet forkortelsen TINA – there is no alternative. Hylland Eriksen svarer opp med TAMA – there are many alternatives.

Det er lett å lese denne boka som en slags dommedagsprofeti. Sånn bør den ikke leses. Verden går ikke under, ifølge forfatteren. Det er lys i den mørke tunnelen – som på flere felter har blitt enda mørkere etter at Hylland Eriksen gikk bort. Det fins motkrefter, flere enn forfatteren sjøl. Men det gjelder sjølsagt at motkreftene får et mulighetsrom å virke i. Da må vi kanskje over i politikkens rom, et område som hvis jeg skal være litt kritisk Hylland Eriksen kanskje viser litt for liten plass til i boka. Demokratiet er avhengig av det mangfoldet som forfatteren er så opptatt av å bevare. En variasjonsrikdom er langt mer krevende å håndtere enn det enkle og ensporete. Men likevel er det viktige å bevare det smale, det lille – ja, det som er annerledes, men som alltid står i en viktig sammenheng med noe annet. Kanskje er naturen en survival of the fittest, sånn Darwin proklamerte at det er. Det betyr likevel ikke at vi skal behandle kulturen på samme måten. Denne boka gir en overbevisende argumentasjon og et faktagrunnlag for at dette ikke er noen god idé. For som det heter i boka: Det er alvor nå. Det er framtida vår som står på spill.    

Warning