Kampen om et kontinent

JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

«Røde vinder» heter Stig Holmås’ tre siste ungdomsbøker i Apache-serien, samlet i ett bind, nyutgitt i 2011. Hovedpersonen i de fire første, Tordensønnen, som også var samlet i ett bind, er fortsatt med, men ikke helt til bokas siste sider. Indianerne, eller den nord-amerikanske urbefolkningen, er som alle andre mennesker – de lever ikke evig. De har – eller hadde – et noe annet syn på døden enn oss såkalt siviliserte, men det er en helt annen skål.

I denne boka fører Holmås historien helt fram til forrige århundre, nærmere bestemt til 1937. Flere og flere bor i reservater, flere og flere er fordrevet fra deres land og hvor de helst ønsker å bo. For eksempel Geronimo som ble tvangsflyttet og fikk som så mange andre indianere fra ulike stammer en trist og uverdig alderdom.

Holmås skriver skjønnlitteratur, men bygger mye av diktningen på faktiske hendelser og folk som har eksistert. Vi får i denne boka som i første bind inngående beskrivelser av et univers de fleste av oss ikke lever i og med til daglig. Urbefolkningens åndelige univers er så sterkt preget av en naturfølelse – det vi vel i vestlig filosofisk tenkning og religion vil kalle panteisme – at den nesten smitter over på deg som leser. Holmås får fram dette på en troverdig måte. Og han utstyrer seg med en forteller som ser det hele med indianerbriller. Uten å romantisere.

Som i første bind klarer også forfatteren denne gangen å formidle den voldelige og skammelige historien i USAs tilblivelse på en måte som ikke bare treffer ungdommen, men i tillegg et mer voksent publikum. Dette er dessuten et minimum av hva enhver bør få vite om Gods Own Country – dagens supermakt som egentlig er skapt av europeere som rømte fra sitt eget kontinent.

Europeisk imperialisme er ingen vakker fortelling, enten den utspiller seg i Afrika eller Asia. Likevel er det kanskje langt færre som reflekterer over at kolonialiseringen av hele det amerikanske kontinentet antagelig slår alle rekorder og grusomheter.

Et artig poeng i siste delen av Holmås’ historie er at han bringer inn Helge Ingstad, en av de største indianer- og nord-amerikanske urfolkskjennere her til lands. Ingstad har blant annet skrevet en egen bok om Apachene, ei bok Holmås forsyner seg godt av.

Styrken til Holmås er nok en gang den folkelige og likeframme måten han skildrer denne historien på. Saklig, skjønnlitterært, spennende – og uten moralistiske undertoner. Men ikke uten å ta stilling. Han er aldri i tvil om hvem som er okkupanten og hvem som blir okkupert.