JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Jo da, han jobbet i veivesenet, ble formann i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, partisekretær i Arbeiderpartiet, første gang fengslet i 1924, ordfører i Oslo like før andre verdenskrigen kom til Norge, fange i Sachsenhausen og på Grini, partiformann og til slutt statsminister. Etter hvert ble han kjent som Landsfaderen – en tittel han visst nok ikke likte så godt. Pompøse betegnelser om seg sjøl kledde ham dårlig. Historien til Einar Gerhardsen (1897-1987) er unik. Han slutter aldri å imponere. Heller ikke snart 40 år etter sin død.

Blant annet derfor har det driftige Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Østfold laget teatermonologen «Tillitsmannen» med skuespiller Erik-Andre Hvidsten i rollen som Gerhardsen. Monologen er basert på et hefte med samme navn skrevet av Jens O. Simensen. Her framgår det at hensikten med det hele er tredelt. For det første å hedre Einar Gerhardsen, for det andre å løfte fram arbeiderbevegelsens verdier og derav minne om viktige deler av arbeiderbevegelsens historie. Også den berømte Kråkerøytalen er med hvor Gerhardsen 29. februar 1948, på selveste skuddårsdagen, tok sitt endelige oppgjør med kommunistene. Til glede for ganske mange, til forbitrelse for noen andre.

Og hvilket teaterstykke har ikke dette blitt! Ikke minst takket være en svært dyktig skuespiller med en helt fantastisk sangstemme. Å synge Internasjonalen uten tonefølge er ikke for amatører. Foreløpig har ulike foreninger og lag bestilt 20 forestillinger. Den nittende gikk av stabelen i Lillestrøm Folkets Hus med Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus (AHA) og LO Nedre Romerike som arrangører. Den 20. vises på Torsnes i Østfold i februar.

Gerhardsen huskes for så mye. Ikke minst at han aldri flyttet seg en millimeter fra folk flest. Leiligheten han bodde i på Oslos østkant var ingen statsministerbolig bak slottet, og han gikk til fots på jobben. Men kanskje mest takknemlig burde det norske folk i flere generasjoner være for at han sto i spissen for oppstarten og utviklingen av den norske velferdsstaten. I en tale 17. mai 1945 sa han: «Landet er blitt fattigere, men folket sterkere og rikere. Dette folket skal bygge landet.»  Dessuten kunne han kunsten å prioritere politisk. Nord-Norge var det første som gjenreises etter krigen. Deretter var det de som satt nederst ved bordet sin tur, de som en gang sto med lua i hånda. Og ingen skulle lenger stå i matkø, alle skulle ha råd til en bolig.

Sånn er det som kjent ikke overalt i dagens samfunn. Blant annet derfor er Einar Gerhardsen fortsatt aktuell. Seint i livet sa han dette: «Vi kommer vel egentlig aldri til et samfunn som er så fullkomment at en kan sette seg ned og si at nå er vi ved veis ende. Et levende samfunn vil alltid være i utvikling, alltid ha nye oppgaver, alltid nye mål å strebe mot».

Einar Gerhardsen hadde makt, og brukte den makta når han mente den trengtes. Han hadde også ordet i sin makt. Teatermonologen «Tillitsmannen» anbefales på det varmeste.