JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I 2010 ga Barbara Ehrenreich ut «Livets lyse sider» i norsk oversettelse – ei bok der hun avslører tvilsomme aspekter ved positiv psykologi, i hvert fall den «billige» varianten av den som går ut på at bare du har en positiv innstilling til livet og framtiden, så er alt mulig. Også helbredelse av kreft. Andre bøker på norsk av Ehrenreich er «Kjøpt og underbetalt» og «Lokket og lurt» som begge handler om arbeidslivet og delvis er blitt til undercover. Ehrenreich er nemlig journalist og har i tillegg solid naturvitenskapelig bakgrunn i fysikk og biologi.

Og på mange måter er det nettopp hennes naturvitenskapelige bakgrunn hun drar veksler på i sin siste bok på norsk «Naturlige årsaker». Skjønt, hun er ikke mindre kritisk og polemisk i denne boka enn i de tidligere. Og til en viss grad er boka beslektet med «Livets lyse sider». Igjen er det mainstream amerikansk holdning til velvære og framtid som står sentralt. Og ikke minst livsstilsproblematikk som for eksempel hva vi putter i oss – hva vi spiser. Ehrenreich trekker sterke veksler på egne opplevelser, for eksempel mammografiundersøkelser hun ble utsatt for en gang for lenge siden. For i siste instans handler det jo om døden. Ikke minst det amerikanske helsevesens, godt støttet opp av private forsikringsselskapers ønske om kontinuerlige helseundersøkelser for det aller meste. Det handler om å vinne kontroll over livet, og lure døden. Ehrenreich beskriver en tilstand der dette blir noe i nærheten av en industri som folk med dårlig råd ikke har penger til å være med på – ja, som er alt annet enn et sunnhetstegn ved et moderne samfunn. Vi kjenner jo alle til kosmetisk kirurgi som noen mener har løpt helt løpsk i skjønnhetstyranniets fotspor. Forfatteren er innom dette fenomenet også.

Det fins partier i denne boka som ikke er fullt så tilgjengelig for den mindre akademisk skolerte leser. Jeg tenker da spesielt på de mer faglige diskusjonene om celler som leger og celler som dreper – cellekampen innad i kroppen. Det mest interessante jeg fikk ut av dette var kanskje at det ofte ikke spiller så stor rolle hvor bevisste vi er i det forebyggende livet. For ikke bare skal vi alle dø, men det kan være vår egen kropp som motarbeider oss uansett hva vi spiser og drikker – ja, uansett hvilket liv vi lever.

Nå er det ikke sånn at Ehrenreich raljerer over ønsket om og forsøket på å leve et fornuftig og helsemessig sunt liv. Snarere argumenterer hun for en sunn skepsis til ethvert helseråd, hun argumenterer med i en aristotelisk ånd der balanse kan være vel så bra som fanatisme eller ytterliggående synspunkter.

Dessuten får hun nevnt at denne problematikken fortoner seg ulikt for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker – et nyttig perspektiv å ha med seg det også.