Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Det er bedre å være litt omstridt enn ingenting, sier Ingunn Gjerstad, LO i Oslos leder – den andre kvinnen på toppen i organisasjonens 101-år lange liv.

Samler forbundene på tvers

9. februar 1920 samlet 80 representanter seg fra 46 fagforeninger for å stifte Kristiania Faglige Samorganisasjon (Kristiania skiftet navn til Oslo i 1925). Organisasjonens formål ble nedfelt i fire punkter (se faktaboks nederst). Og ble ledet av Edvard Mørk de første ti årene. I dag heter organisasjonen LO i Oslo.

101 år seinere foreligger en jubileumsbok med tittelen «Fortellinger om solidaritet, samhold og styrke», fortalt av flere tidligere og nåværende tillitsvalgte i organisasjonen og redigert av Arne Bernhardsen.

Hva kan en sånn organisasjon gjøre som de enkelte fagforbundene ikke kan? Marit Nybakk, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1986 til 2017, og LO i Oslos første kvinnelige leder fra 1992 til 1997, trekker fram at LO i Oslo forstår betydningen av å ivareta arbeidsplassene i Oslo i situasjoner når de trues med nedleggelse.

– På tvers av fagforbundene stiller vi opp og er et fagligpolitisk korrektiv. Husk at det var vi som sto på barrikadene når den tradisjonelle industrien i Oslo ble lagt ned, sier Nybakk.

– Vi støtter arbeidskamper, og vi arrangerer brede fanemarkeringer der vi samler alle forbundene. Ingen gjør dette så godt som oss, sier Ingunn Gjerstad som ble valgt til leder i 2019.

På spørsmål om hele resten av fagbevegelsen ser at de gjør dette gode tverrfaglige arbeidet, smiler de to eneste kvinnelige lederne av organisasjonen det lure «neste-spørsmål-takk»-smilet.

Saken fortsetter under bildet

Boligforhold og bolignød i Oslo 1925-1935.

Arbark

Bokbad på nett

Koronapandemien satte en stopper for 100-års markeringen som skulle vært feiret på årsmøtet 30. mars i fjor. På selve fødselsdagen, 9. februar i fjor, arrangerte de en byvandring med om lag 30 deltakere. Program og planer var klart, boka var i rute. Så måtte de vente ett år, og pandemien herjer fortsatt. Planen i år er å starte fødselsdagen med å markere hva de syns om Wizz-Air. De har lagd et par bokbad som de vil legge ut på nett. Tanken var også at de skulle stå på Youngstorget å dele ut boka så langt opplaget på 1000 eksemplarer rakk.

Dette går ikke da dette ansees som et arrangement som ikke er tillatt. Bernhardsen forteller at de kan trykke flere bøker ved behov, og det er bare å ta kontakt. Etter hvert blir boka også digitalt tilgjengelig.

Saken fortsetter under bildet

Kleiv Fiskvik som overrekker lister med 5000 underskrifter mot frislipp av overtid til kommunalkomiteens leder Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Arbark

Radikale

«Partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral» – det er et slagord som særlig lederen fra 2009 til 2019 Roy Pedersen benyttet seg av. Dagens nestleder Petter Vellesen forteller at det ikke må herske noen tvil om at LO i Oslo er en del av den politiske venstresida, men at de samtidig ikke har bindinger til noe enkeltparti – heller ikke Arbeiderpartiet. Gjerstad understreker dessuten at de ikke blander seg inn i partienes indre anliggender. Men å kjempe for at fagbevegelsens egne tillitsvalgte kommer inn i bystyret og på Stortinget – det syns de er en naturlig ting å gjøre.

– Dere har et stempel som veldig radikale, har det vært brysomt?

– Nei, vi har lenge vært i opposisjon, dette er ikke et nytt fenomen. LO i Oslo er en solid organisasjon som har ressurser til å utvikle en selvstendig politikk. Flere andre lokalorganisasjoner i LO-systemet rundt i landet lener seg på vår politikk, sier Vellesen.

Saken fortsetter under bildet

Konstituerende møte i LO i Oslo 2. januar 1996. Fra venstre leder i Oslo Samorg marit Nybakk, LO-leder Yngve Hågensen og nestleder i LO i Oslo Kleiv Fiskvik.

Arbark

Internasjonal solidaritet

150 delegater fra grunnorganisasjonene møter på representantskapsmøtene. Det blir det politisk verksted av, mener Bernhardsen. Men det har ikke alltid vært sånn. Når han kom inn på 1990-tallet, var dette en arena for timesvise lange møter. Det syns han var trasig, men det er langt bedre nå.

Hva er så de viktigste sakene organisasjonen har kjempet for disse 100 årene? Boligpolitikk, lønnspolitikk og arbeidskamp, internasjonalt solidaritetsarbeid med land som Hellas, Spania, Sør-Afrika, Cuba, Vietnam og Palestina. De har vært aktive i Nei til Atomvåpen og organisert sitt eget studiearbeid.

Saken fortsetter under bildet

Fra en byggeplass i Oslo i 1930-åra.

Arbark

Kvinnekamp

LO i Oslo fikk med Marit Nybakk kvinnelig leder ni år før Gerd-Liv Valla ble den første kvinnelige lederen i LO sentralt. Men har de ellers gjort noen merkbar innsats i kampen for kvinners rettigheter?

– I min tid støttet vi jentene på Nidar-Bergene. Ikke minst praktisk. Og vi har gjennom årene også vært opptatte av overordnede kvinnepolitiske spørsmål som likestillingsloven, abortloven og arbeidsmiljøloven – og har hatt mange sterke kvinner i bevegelsen. Men kvinnelønningene er fortsatt for lave, det kan vi konstatere, sier Nybakk.

– Dessuten har vi kjempet for 6-timersdagen, det er familiepolitikk, men også kvinnekamp, supplerer Gjerstad.

Flere tog

En av de kanskje viktigste praktiske oppgavene LO i Oslo har er å arrangere hovedstadens årlige 1. mai-tog. På 1970-,1980- og til langt ut på 1990-tallet var det umulig å arrangere ett tog. Det var noen år tre av dem. Her var både ml-bevegelsen og EEC/EF/EU-kampen sentrale elementer – den politiske uenigheten, ikke minst om parolegrunnlaget, var stor på venstresida på denne tida. Det politiske klima var til tider ganske hardt og røft.

Saken fortsetter under bildet

8. mars i oslo 1975. Kvinner fagorganiser dere - kjemp for egne krav. Lesbiske - samme er vi sterke.

Arbark

– Klart det var problematisk. EU-spørsmålet var skilsmissespørsmålet nummer en når det gjaldt å samle troppene til ett 1. mai-tog. Heldigvis er ikke EØS-spørsmålet så splittende i dag, sier Vellesen.

– Vi diskuterer parolene på en helt annen måte i dag, det er en annen kultur nå. Heldigvis. Men det kan jo bli litt for tamt også. Jeg kunne for eksempel tenkt meg en noe skarpere klimadebatt, sier Bernhardsen.

1. mai 1967 i Oslo: Facistkuppet i Hellas. En forbrytelse mot det greske folk!

Arbark

Fortsetter som før

At LO skal organiseres akkurat sånn som i dag, er ikke hogget i stein. LO er en demokratisk organisasjon med meningsbrytninger innad. En organisasjonsdebatt ble blant annet reist på siste LO-kongress.

– Vi har av og til andre meninger enn LO sentralt, men sånn bør det kunne være. Jeg føler også at dette er fullt ut akseptert i bevegelsen, sier Petter Vellesen.

– Vi ønsker å fortsette som før, men det er foreningene som eier oss og bestemmer retningen. I dag har vi kranglete arbeidsgivere, og klassekampen spisser seg til i takt med en økende nyliberalisme. Dette berettiger at vi er like til stede og sterke nå som i 1920, sier Ingunn Gjerstad.

Her fins boka på nett – til å bla i LO i Oslo 100 år

1. mai 2019. I fronten på toget ser vi ordfører i oslo Marianne Borgen (SV), Ingunn Gjerstad, leder av LO i oslo og Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo.

Jan-Erik Østlie