Oktober
Minnenes glemsel
Linn Ullmann:
Jente, 1983
Oktober 2021
jan.erik@lomedia.no
Vi har vel alle en barn- eller ungdomshendelse vi aldri som voksne helt slipper unna, som vi forsøker å huske helt nøyaktig, forsøker å gjenskape så sant som mulig. Men det glipper, av en eller annen årsak. Er det fordi hendelsen er for skjellsettende, for viktig og for dramatisk? Men uansett, har vi ikke likevel en tendens til å rekapitulere hendelsen likevel – i tankene? Jeg tror det må være omtrent sånn.
Hovedpersonen, fortelleren i Linn Ullmanns siste roman forsøker i hvert fall nettopp det. På nåtidsplanet er hun på Torshov, en bydel i Oslo, hvor hun nå bor. Hun er forfatter, hun har et bilde av en episode i Paris for snart 40 år siden. Den gangen bodde hun i New York i en stor leilighet på Manhattan sammen med sin mor, den kjente skuespilleren. Jenta på 16 år hadde imidlertid truffet en 30 år eldre mann, fotografen A i en heis. A ville ha henne til å besøke ham i sitt fotostudio i Paris. Jenta ville gjerne reise, hennes mor sa nei – men tur til Paris, det ble det.
Og det er tidlig relativt klart for leseren at denne turen til Paris innebærer langt mer enn fotografering, innebærer langt mer enn ei forside på magasinet Vogue. Det skjønner også jenta, det skjønner også mora hennes. So why?
Dette er i utgangspunktet ingen metoo-roman, men det kunne godt ha blitt det om ikke Ullmann var en dreven forfatter som vil noe langt mer enn bare å skrive en streit virkelighetsfiksjon om makt og overgrep, om hun unge og han gamle grisen.
Fortelleren avslører nemlig svært tidlig i denne teksten at hun på ingen måte husker detaljene fra denne paristuren, hun husker knapt hvordan A så ut. Hun har tydeligvis ikke hatt særlig omgang med ham seinere, hun lever et helt annet liv nå – og er dessuten langt fra både Paris og New York. Ja, hun er et stykke unna det aller meste – også sitt eget harmoniske indre.
Men de fysiske rammene hindrer henne ikke fra å tenke, reflektere – eller fra å dikte. Og særlig det at hun ikke husker så godt, at mye er glemt – ja, det blir springbrettet hun kan dikte fra. At fortelleren ikke lever verdens mest harmoniske eller lykkelige liv rundt Torshovdalen og Torshovparken er også nokså åpenbart, noe som er med på å sette skrive- og tankeprosessen i gang. Skjønt, det er heller ikke snakk om å gjenskape en slags paradisisk tilstand fra den gang da. Romanen er ingen nostalgisk tekst, det er ingen tekst om Adam og Eva i paradiset, den er egentlig ganske tungsindig i sitt slør av minner midt opp i all glemsel og tidssprang.
Det skal ikke underslås at det kan være litt forstyrrende når fortelleren minner alt for mye på forfatteren, og når hennes mor trer fram som den skuespilleren mange av oss har et forhold til. Sånn burde det kanskje ikke ha vært, men virkeligheten er en eksisterende verden, ikke en ønsket verden – en rent dikterisk verden.
Linn Ullmann er en stødig forfatter, hun veit hvordan en fortelling skal snekres sammen, hun er ikke avhengig av en kronologisk fortelling med spenning på hver side, cliffhangers og billig dramaturgi a la Hollywood. Her veksler hun elegant mellom ulike tidsplan, her kommer fortellerens sjølreflekterende tanker brått og uventet mens det dagligdagse flyr forbi, her avføder en tur i parken – enten den foregår midt på Manhattan eller i Oslo – eksistensielle tanker av vesentlig verdi. Skiftet fra slentrende prosa til psykologisk livsundring kommer raskt. Og fortelleren vender stadig tilbake til A, til hvem han var da og hvem han kan tenkes å være nå. Det eksisterer en mann i fortellerens liv nå også, men han får vi vite svært lite om. Og greit er det.
Hva får så fortelleren ut av denne minneprosessen? Og hva får vi lesere? Romanen er velkomponert, den er velskrevet, men den har et ikke helt betydelig minus. I hvert fall for meg. Den berørte meg ikke, den angikk meg ikke. Det mangler ikke på berøringspunkter, jeg skjønner prosjektet – og er langt på vei med på premissene, men det blir likevel for teoretisk. Temperaturen mangler. Det er for lite kjøtt og blod, gråt og latter, det er noe kjølig over hele teksten, noe distansert. Kanskje er det tilsiktet, kanskje kan det også fungere for noen. Men det gjorde ikke det for meg.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Sissel M. Rasmussen