JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Forfatteren Lotta Elstad debuterte for 15 år siden med boka «En såkalt drittjobb» og har holdt det gående litterært siden den tid med både skjønnlitteratur og sakprosa. I år er hun ute med første bind i en planlagt trilogi. «Xiania», som boka heter, er en historisk roman fra Kristiania som vår hovedstad het fram til 1925 da den skiftet navn til Oslo. Elstads roman starter i november 1921 og slutter våren 1923.

Den er i all hovedsak kronologisk anlagt, men det kan til tider være litt vanskelig å følge tråden i fortellingen. Romanens hovedperson og jeg-forteller heter Klara. En dag i 1922 tar hun toget fra Hamar til Kristiania – eller Xiania som fortelleren betegner byen som. 19 år gamle Klara er uønsket gravid og trenger hjelp til å avslutte svangerskapet. Sånn er ulovlig i Norge på denne tida, men i hovedstaden fins det mye som ikke eksisterer på Hamar. Her fins også Madam Zavarella som blant annet livnærer seg på fosterutdrivelser fra en kjeller under en hatteforretning. Klaras abort tar nesten livet av henne, men hun står han av. Hjem til Hamar er det ikke aktuelt å reise, de broene har hun brent, så hun blir i Xiania. Får seg jobb his Freddi på Bygdøy, blir kjent med Mateo og andre eksistenser som ikke er helt A4.

Og sånn går nå dagene i byen. Klara blir etter hvert med på det meste. Hun dukker ned i en verden som inneholder både glamour og det stikk motsatte.

På mange måter er denne romanen et slags portrett av en by på starten av 1920-tallet. En by som ikke eksisterer lenger. Som lesere følger vi Klara – og andre – vandrende gjennom ulike gater i byens både øst og vest – ja, vi er innom steder som for lengst er blitt historie. Historie har heldigvis en del av miljøene også blitt. For eksempel Elvegata på Vaterland. Forfatteren er god til å skildre en del av de mest slitne strøkene der kloakk og stank nærmest velter ut av boksidene – som lesere kjenner vi lukta av søppel, skitt og lort. Det er ubehagelig, men det berører. At Xiania var en ekstremt klassedelt by på 1920-tallet levner denne teksten oss ikke i tvil om.  

Romanen avsluttes av et kort kapittel fra sommeren 1959. Her kan det se ut som forfatteren sitter et sted i USA og tenker tilbake på denne tiden for snart 40 år siden. Hun ønsker å skrive et brev hjem, men av en eller annen grunn får hun det ikke til. Er det den historien som skal komme i de neste bindene? Hvor får hun det ikke til?

Uansett hva som kommer, så er «Xiania» en ganske sprelsk roman med flere eksotiske innslag. Det var harde økonomiske tider i landet på 1920-tallet. Arbeidsledigheten var stor, overfloden og fattigdommen fløt side om side. By og land var ikke hand i hand. De karakterene vi møter i Elstads tekst er bevisste på at de ikke lever mer enn en gang og skjønner raskt at de må gjøre det beste ut av det. For dette er ei tid lenge før Velferdsstaten tok form, det er lenge før Gerhardsen, arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet tok styringa over landet. På denne tida var arbeiderbevegelsen mer opptatt av hvilken politisk retning den skulle velge, om den skulle gå i en revisjonistisk eller revolusjonær retning. Men dette er ikke tema i Elstads roman.

Første bind i en trilogi bærer alltid store forventninger om hva som skal komme. Denne romanen er satt sammen av scener som ganske løst binder fortellingen sammen. Av og til forsvinner Klara litt ut av storyen. Spenningen knytter seg nå til hvordan det går med henne.