JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I stedet for, eller kanskje i tillegg til, den tradisjonelle påskekrimmen anbefaler jeg en film fra 1986 som du antagelig må skaffe deg en DVD for å få sett. Det handler om Margarethe von Trottas film om den revolusjonære Rosa Luxemburg, en film som ble nominert til gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes i 1986, og hvor hovedreolleinnehaver Barbara Sukowa vant prisen for beste skuespiller.

Hvem var Rosa Luxemburg? Hun var ikke et land midt i Europa. Nei, Rosa Luxemburg (1871-1919) var, for de som ikke er klar over det, en tysk marxist og pasifist som ble arrestert i 1905 for sin politiske aktivisme. Hun var medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet som den gangen var et revolusjonært parti. Rosa ble en opposisjonell i eget parti da det støttet Tysklands aktiviteter i den første verdenskrigen. Dermed startet hun Spartakistene, forløperen til Tysklands Kommunistiske Parti.

Det var egentlig den tyske mesterregissøren Rainer Werner Fassbinder som skulle lage filmen om Rosa Luxemburg, men da han døde, tok von Trotta over. Hun er en slags elev av Fassbinder og for øvrig den første kvinnelige regissøren som vant den gyldne løve-prisen ved filmfestivalen i Venezia (1981). At hun har et venstreradikalt perspektiv på det meste av det hun har gjort har hun aldri underslått.

Rosa Luxemburg var født i Polen og engasjerte seg sterkt i arbeiderpartiet Proletariat – ja, så sterkt at hun måtte flykte til Sveits. Til slutt havnet hun i Tyskland, der hun møtte sin politiske tvillingsjel Karl Liebknecht. Von Trottas film handler om årene 1900 til 1919 da både Luxemburg og Liebknecht i januar, kort tid etter verdenskrigens slutt, brutalt ble myrdet, utsatt for et regelrett politisk attentat, og ble samtidig ikoniske for hele den venstreradikale bevegelsen. I filmen spiller også feministen Clara Zetkin en viktig rolle.

Filmen åpner med at Luxemburg sitter fengslet og blir ført til retterstedet for å skytes. Henrettelsen blir det imidlertid ikke noe av. Så får vi et flashback der hennes politiske historie rulles opp, og hvor hun blir mer og mer kritisk til hierarkiet i sitt eget parti – ja, i hele den leninistiske måten å tenke partikultur på. Dessuten har hun altså sterkt pasifistiske synspunkter. Ikke alle på den ytterste politiske venstresida hadde det.

Etter mordet på Luxemburg og Liebknecht som er sluttscenen i filmen, kastes hennes kropp i en kanal i Berlin. Først seks måneder etter blir den funnet. Fortsatt hylles de to revolusjonære heltene med en årlig parade i Berlin.

Margarethe von Trotta har igjen skapt en interessant film om viktige hendelser i europeisk politisk historie. Barbara Sukowa briljerer som vanlig. Filmen kan nok være litt vanskelig å få tak i, men gjør som meg – ta deg en tur til Deichmanske bibliotek. Der fins den. Og kan lånes helt gratis.