NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Elisabeth Thorsens første roman om presten Mettes liv og indre reise griper meg fra første stund. Det er et velskrevet og tankevekkende litterært verk som tar leserne inn i et univers som vi kan kjenne oss igjen i, men også en reise i teologiens og psykologiens verden.

Handlingen starter Mars 2020 når pandemien slår inn for fullt og presten Mette blir i Oslo, mens hennes ektemann Gustav og datter Olivia bor i København. Lengselen er sterk, og Mette finner trøst i å utforske Isaac Newtons banebrytende forskning om lysets brytninger under pesten i 1665. Og jeg undres om Newtons overraskende og flotte komposisjon også kan overføres til livet selv, og om nyansene og kontrastene i livene våre. Hun starter egne prosjekter som blir en oppdagelsesreise i lys. Spekteret som åpner seg, involverer alle relasjoner. Og hun har dype filosofiske samtaler både om teologi og pandemi med folk som oppsøker kirka og sine nærmeste. Innimellom går hun også fast til en psykolog for å prøve og forstå tankekjøret i eget hode. Særlig er tankene ofte fokusert rundt personen hun kaller Y.

Ensomheten og tankene blir stadig mørkere. Mette må ut. Ut av det tomme huset. Selskapet til katten er ikke nok lenger. Heller ikke de lange telefonsamtalene med vennen Andreas.

Mette må fysisk være sammen med sine nærmeste og setter seg bak rattet og kjører til København for å søke trøst hos flokken sin.

Det gjør godt å lese denne delen av boka som handler om hva som skaper gnist og lidenskap mellom mennesker og interessene som binder de sammen. I leiligheten i København elsker ekteparet å utforske Q, den forrige eierens liv, og de har blant annet lidenskap som klassisk musikk.

Det er en god og lettlest roman å sette seg ned med. Og de spennende samtalene mellom mor og datter gir oss som lesere masse nye aspekter å tygge på. Samtidig som spenningen stiger fordi historien om Y ligger der. Roman beveger seg stillfarent, og det er også til tider både komiske episoder, men også litt poetisk om tvil, tro, håp og kjærlighet.

Romanen blir aldri kjedelig, og det er umulig å ikke bli glad i presten Mette som viser raushet og solidaritet til langt flere enn de som tilhører egen kirke.

Forfatteren har skrevet en varm og tankevekkende fortelling som kan trøste mange av oss i en vanskelig tid.

Og viser at vi mennesker ikke er en øy, men trenger hverandre.